tag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post710306568114824076..comments2024-03-12T12:54:05.824+01:00Comments on Bokstavelig talt: En tekst som ikke begynner på BElisabethhttp://www.blogger.com/profile/02824052756085108871noreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-74937679024947552442012-04-09T22:50:34.511+02:002012-04-09T22:50:34.511+02:00Takk for det. Har lest begge de bøkene jeg også. H...Takk for det. Har lest begge de bøkene jeg også. Hadde et forsøk med Elizabeth Georges metode en gang uten at det var særlig vellykket. Lenge siden jeg leste On Writing, men husker den som inspirerende. Kanskje det er på tide å lese den om igjen nå.Elisabethhttps://www.blogger.com/profile/02824052756085108871noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-85536392384739250092012-04-09T17:32:37.924+02:002012-04-09T17:32:37.924+02:00Jeg har god nytte av to bøker om skriving. Stephen...Jeg har god nytte av to bøker om skriving. Stephen Kings On writing er den ene, og Elizabeth Georges Write Away er den andre. De to har totalt forskjellige måter å nærme seg skriving på, og nettopp det lærte meg at det ikke finnes en metode som funker for alle. Forfattere må finne sin egen. Kings bok leser jeg bare for inspirasjonens skyld. Georges bok har særlig vært nyttig når jeg strever med å bli ferdig med noe, nettopp fordi hennes metode er så pirkete og metodisk. Jeg tror Stephen King sier at du skal skrive førsteutkastet med "lukket dør". Det er bare for deg selv. Andreutkastet, derimot, kan du gi andre. Lykke til!Natalie Normannhttps://www.blogger.com/profile/02208017892136207261noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-69650973516391056772012-04-09T13:33:03.001+02:002012-04-09T13:33:03.001+02:00Jeg tenker at tre sider inn, på det tidspunktet bu...Jeg tenker at tre sider inn, på det tidspunktet burde jeg ikke en gang ha begynt å tenke på leseren. Da burde jeg ennå være altfor opptatt av selve fortellingen. Problemet er at jeg plutselig begynner å tenke på at noen skal lese det jeg skriver, og får prestasjonsangst. Det er litt som panikkryddingen jeg begynner med om noen ringer og sier de kommer på besøk om en halvtime. Om jeg bare kan lære meg at det er lov å rote så mye jeg vil i et førsteutkast fordi ingen andre enn meg skal befinne seg i akkurat det rommet....<br />... da hadde jeg bare manglet selvdisiplinen, så hadde alt vært på stell. ;)Elisabethhttps://www.blogger.com/profile/02824052756085108871noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-19541713590734544392012-04-09T13:27:36.604+02:002012-04-09T13:27:36.604+02:00Takk for gode råd. Alt dette vet jeg selvsagt, men...Takk for gode råd. Alt dette vet jeg selvsagt, men det er forskjell på å vite og å gjennomføre. Det nærmeste jeg har kommet å greie skrive på den måten var da jeg var med på Nanowrimo for snart to år siden. Da skreiv jeg 50 000 ord på en måned og redigerte ikke én gang underveis. Da skrev jeg derimot ikke sammenhengende tekst, så på en måte hadde jeg akkurat samme problem med bare å begynne på nytt og på nytt og på nytt da også.<br /><br />Jeg tror en del av meg klenger seg til tanken på at det går an å gjøre redigeringen underveis. At jeg har lest i intervjuer at for eksempel Per Petterson jobber seg gjennom teksten en setning av gangen. Jeg liker redigeringsdelen, elsker å sitte og flikke. Men jeg ser jo at det ikke fungerer på den måten jeg gjør, fordi så fort jeg begynner med den delen av prosessen, stopper selve skrivinga opp. Jeg må rett og slett bli mer tålmodig, produsere mer før jeg begynner å forbedre. <br /><br />Så var det dette med teori og praksis igjen da... God påske til deg også, om ennlitt på etterskudd.Elisabethhttps://www.blogger.com/profile/02824052756085108871noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-26865387210833500032012-04-09T13:17:25.172+02:002012-04-09T13:17:25.172+02:00Haha, takk for tilliten. Akkurat nå kjennes proble...Haha, takk for tilliten. Akkurat nå kjennes problemet mest som om historien ikke er der, det er bare en masse detaljer, alt dette små, at jeg skriver for å skrive, ikke fordi jeg har noe å fortelle. Det har en verdi det også, om ikke annet er det øvelse. Men det kan også føles som å banke hodet i veggen.<br /><br />Sitatet er selvsagt tatt ut av sin sammenheng, og Ellis er litt mer nyansert enn det det ser ut til her. I bunn og grunn prøver han å sirkle inn dette ubestemmelige "noe" som gjør god litteratur god. Slik jeg forstår det mener han at ei bok kan være velskrevet - i betydningen at den følger alle "regler", men likevel ikke være god fordi den mangler dette "noe". Han snakker om motivasjonen for å bli forfatter, at det å skrive de bøkene du "må" skrive kan tilføre dette "noe", mens dersom grunnen til at man skriver er å bli en berømt forfatter kan dette "noe" mangle.Elisabethhttps://www.blogger.com/profile/02824052756085108871noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-61899462792902008392012-04-08T08:49:15.980+02:002012-04-08T08:49:15.980+02:00Om du ikke klarer å holde interessen for egen teks...Om du ikke klarer å holde interessen for egen tekst gående i mer enn tre sider, så er det ingen lesere som holder interessen heller. Å skrive handler ikke om insprasjon. Det handler om hard og dispilinært arbeid, samt en stor dose vilje. <br /><br />Enig med Natalie angående det å hekte seg opp i språk i et førsteutkast. Språkvask er det siste man gjør. Om man begynner å file på hvert ord, hver setning, før historien er bygget, så kommer man aldri i mål. Skulle man komme i mål, blir historien dørgende kjedelig. Skriv historien først, språkvask etterpå.jennyhttp://jenny.forfatterloggen.nonoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-67943960618538227812012-04-07T19:54:50.891+02:002012-04-07T19:54:50.891+02:00Å hekte seg opp i språket før man har et førsteutk...Å hekte seg opp i språket før man har et førsteutkast er synd. Det tar bort fokuset fra å fortelle historien. Språkpirking lønner seg i neste utkast, når du har en historie der som du ønsker å få frem. Førsteutkast bør egentlig skrives uten å tenke for mye på det man gjør, og særlig uten å tenke på språket. Få ned historien mens energien er der, så kan du skrive ut og pirke i vei av hjertens lyst. Da vet du jo også mer om hva du ønsker å si og det er lettere å finne riktig ord. Lykke til, og fortsatt god påske!Natalie Normannhttps://www.blogger.com/profile/02208017892136207261noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4726308734288918376.post-87070511648486146902012-04-07T19:43:47.973+02:002012-04-07T19:43:47.973+02:00Hmm, ser ut til at det blir en kort bok - i mine ø...Hmm, ser ut til at det blir en kort bok - i mine øyne er det alene (nesten) et kvalitetsstempel. Når det er sagt, kan du ikke bare skrive historien din uten å tenke verken på Ellis eller Lunden? <br />Jeg lurer forsåvidt på en ting: Hvordan kan Ellis si at en bok er velskrevet hvis den ikke engasjerer? En velskrevet bok er vel en bok som treffer, ikke en som har bokstaver og ord i riktig rekkefølge? <br />Gleder meg til å lese boken når den kommer ut snart;)Geirhttp://www.ertzgaard.net/skriftnoreply@blogger.com