Åsa Linderborg: Mig äger ingen

Kort fortalt: Åsa Linderborg forteller om oppveksten med sin pappa. Det er bare de to, moren flytter ut og begynner på nytt med en ny mann.

Dette er definitivt ikke en oppvekstskildring det går tretten på dusinet av. Det tok noen sider å komme inn i den, men etter det har jeg ledd og grått meg gjennom hele boka. For meg bikket dette aldri over i det sentimentale. Det gode og det vonde går hånd i hånd hele veien, hvem av dem som er i føringen varierer.

Likevel, det som grep meg mest er ikke Linderborgs oppgjør med sin egen oppvekst. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha lest en viktig biografi. En biografi om ikke bare hennes pappa, men om mange andre som han. Alle disse menneskene du ser rundt deg hver dag. De som går forbi deg på gata, som setter seg ved siden av deg på bussen, som står foran deg i køen på Kiwi. Alle har sin biografi, og mange av dem ville nok lignet veldig på denne. Det handler om kjærlighet til en datter, om yrkesstolthet, om å komme til kort i hverdagens mange utfordringer.
Jeg føler jeg har lest noe viktig om å være menneske etter å ha lest denne boka. Det er ikke en følelse alle bøker gir.