lørdag 6. oktober 2018

Livstegn

Jeg har ikke så mye overskudd om dagen. Når jeg kommer hjem etter å ha sittet foran en PC hele dagen på jobb, frister det ikke å fortsette med det samme når jeg kommer hjem. Jeg har ikke lyst til å skrive, så jeg lar heller være. Noen privilegier finnes ved å tilhøre et obskurt lite hjørne av internett der ingen forventer noe av deg.

Derfor er det stille her, og det kommer sannsynligvis til å fortsette å være det en stund fremover. Men jeg leser fremdeles. Jeg leser mer enn jeg har gjort i hele år, det er en god følelse.

Og jeg eksperimenterer litt med lyd og bilde. Jeg har gjort det en gang før, noe som ble en ganske kortvarig affære, men jeg gjør et nytt forsøk nå. Så om du vil høre litt om hva jeg leser, og ikke har noe i mot å høre det på engelsk, finner du meg inntil videre her:


søndag 2. september 2018

Biosirkel: Into the Wild av Jon Krakauer

Augusts tema i biosirkelen er polfar-ing og villmark-ing, noe jeg så på som en god anledning til å få lest Into the Wild av Jon Krakauer. Ei bok som i sin tid ble kjøpt inn fordi jeg ble nysgjerrig da Mari skrev om den i en tidligere biosirkelrunde.

Into the Wild handler om Chris McCandless, en ung gutt som etter high school gir bort alle sparepengene til veldedighet, setter seg i bilen og drar ut på eventyr. Han vil vekk fra sivilisasjon og eiendeler, vil ut i naturen og greie seg på egenhånd. I to år loffer han rundt ulike steder i USA før han i 1992 er klar for den endelige manndomsprøven: Å greie seg helt på egenhånd i villmarken i Alaska. Fire måneder senere blir levningene hans funnet av en jeger, manndomsprøven har feilet. (En ekstrem forenkling av 200 siders tekst, vil du ha en mer omfattende beskrivelse les heller Maris innlegg.)

Jeg skrev i et kommentarfelt jeg besøkte da jeg var halvveis at jeg foreløpig var like deler begeistret og irritert, og det står jeg for også etter at boka er utlest.

Begeistret fordi det er en solid research-jobb som ligger i bunnen av dette bokprosjektet. Krakauer skrev en avisartikkel om McCandless ikke lenge etter at levningene hans var funnet, men greide ikke slippe historien og fortsatte grave. Underveis i lesingen føles det som om han har snakket med alle mennesker som noen gang har møtt McCandless, og alle de ulike synsvinklene gir til sammen et ganske nyansert bilde av unggutten. Det er også et overraskende komplett bilde av hans drøye to år som boms som kommer fram gjennom teksten, tatt i betraktning at McCandless tilbragte store deler av denne tiden mutters aleine. I bunnen skinner det hele tiden gjennom at Krakauer har stor respekt for McCandless prosjekt, og han forteller også om sitt eget Alaska-eventyr for å forklare identifikasjonen han har med sistnevnte. På et vis virker boka som et forsøk på å bøte på skaden på McCandless' rykte Krakauer har vært med å bidra til gjennom den tidligere nevnte artikkelen, da mye av det som kom fram der har blitt brukt som argumenter for å avfeie McCandless som en dum og naiv unggutt som ikke visste hva han bega seg ut på i Alaska. Krakauer prøver ikke å forherlige det McCandless gjorde, men han ønsker å nyansere bildet og vise frem også alt det McCandless faktisk oppnådde underveis, og viser også frem noen av tilfeldighetene som var med på å sørge for at denne historien fikk en tragisk utgang.

Begeistret også fordi det er ganske spennende å lese om mennesker som tar ekstreme valg. Som ikke bare drømmer, men faktisk gjennomfører, som tar konsekvensen av sin egen ideologi og lever den helt ut. Dette er omtrent så langt fra meg selv jeg kan komme, og i bokform er jeg mottakelig. Jeg og Chris McCandless hadde imidlertid neppe hatt mye å snakke om, og jeg mistenker at jeg ikke hadde blitt bestekompis med Jon Krakauer heller.

Irritasjonen i møtet med teksten er tredelt:
For det første kjenner jeg at McCandless selv irriterer meg med jevne mellomrom bare gjennom denne brennende overbevisningen om at villmark > sivilisasjon. Jeg lurer på om det er et tegn på at alderen begynner å ta meg, at det jeg egentlig irriterer meg over er at han er ung og idealistisk mens jeg selv har sunket ned i pragmatismen. Eller så er det norsk friluftslivstradisjon og stadige terpinger på fjellvettreglene som får meg til å riste på hodet over folk som med vitende vilje velger å legge ut på tur uten de nødvendige forberedelsene.

For det andre irriterer jeg meg tidvis over hvordan teksten er bygget opp, selv om jeg forstår hvorfor det er sånn. Det jeg ønsker å lese om er McCandless tid i Alaska, noe Krakauer er fullt klar over. Derfor gir han meg stadig små drypp av det som skal skje der, men aldri mer enn at jeg akkurat rekker å engasjere meg. Så hopper han tilbake i tid og forteller noe fra McCandless barndom, eller fra tiden han loffet rundt før han haiket til Alaska for det som skulle bli hans siste reise. Jeg føler han dingler ei gulrot foran nesa på meg (eller, la oss være ærlige her, en melkesjokolade), for så å nappe den vekk hver gang jeg kommer i nærheten.

For det tredje irriterer jeg meg over det jeg kaller Beethoven-setninger, en type setninger som er ganske vanlig i denne typen bøker der leseren vet allerede fra starten at dette ikke ender godt. Med det mener jeg setninger som står ut fra resten av teksten, og når jeg leser dem hører jeg de første notene i Beethovens femte symfoni spille i hodet mitt under teksten. Ta-ta-ta-TAM. Ta-ta-ta-TAM. Setninger om noe som egentlig ikke betyr så mye, men som gis tyngde ene og alene av at man vet at den det snakkes om ikke skal overleve. Ett eksempel: "But we will never know, because Doctor Zhivago was the last book Chris McCandless would ever read." (s.188) Ta-ta-ta-TAM indeed.

Konklusjonen er likevel at begeistringen vinner kampen mot irritasjonen og jeg er ganske sikker på jeg vil huske dette som en positiv leseopplevelse. En fascinerende historie om en gutt født i feil tid når kartene allerede er tegnet.

onsdag 1. august 2018

Berge av Jan Kjærstad

Okei, så skulle jeg ha skrevet dette innlegget i juli, men i disse ferietider går dagene usannsynlig fort, og vips: August.

Litt kjapp bakgrunnsinfo til den som ikke har lest:
Berge handler om et bestialsk drap der en kjent rikspolitiker og fire familiemedlemmer blir myrdet på ei hytte i Nordmarka. Vi hører historien om Norge etter at nyheten har kommet ut fortalt gjennom tre synsvinkler: først journalisten Ine Wang, så dommeren Peter Malm og til sist eks-kjæresten til politikerens datter, Nicolai Berge.

Berge er den første boka jeg leser av Kjærstad, og skulle jeg beskrevet den med ett ord, tror jeg det ordet ville være solid. For dette er godt håndverk av en rutinert forfatter som vet hva han driver med. Likevel, om jeg drev med terningkast her, ville ikke min terning hatt nok prikker til å få plass på forsiden sammen med resten av yatzy-kastet.

Jeg syntes det var interessant å lese Berge. For det første fordi det er komplett umulig å lese boka uten konstant å sammenligne med reaksjonene etter 22. juli. Det er overhodet ikke subtilt, men det var akkurat det som fikk meg til å reagere. For det andre fordi jeg likte å se på hvordan Kjærstad bygget opp teksten. Det føltes som et puslespill der alle bitene skulle legges ut på riktig måte, men der jeg fremdeles ser bitene og ikke bare hele bildet. For det tredje likte jeg veldig godt måten jeg leste denne boka på. Jeg og Silje har hatt et særdeles analogt samleseprosjekt der vi har lest samme fysiske utgave av boka og brukt margene flittig. Jeg leste først og noterte, hun leste etter meg og noterte for så og sende meg bilder på messenger. Og der fortsatte vi diskusjonen fra margen.

NB: Alt med håndskrift inneholder spoilere, les på eget ansvar








Men som hintet til innledningsvis, selv om jeg syntes det var en interessant bok å lese, uteble begeistringen. Det er sjelden et godt tegn hvis jeg er mer opptatt av bitene av puslespillet enn helheten. Veien til overtydelig blir kort, for kort i mange tilfeller. Og jeg liker ikke måten personene er tegnet. Jeg føler de alle har fått utdelt fire karaktertrekk eller særheter, for så å hamre gjennom disse fire igjen og igjen. Ine Wang er ambisiøs, tøff, nyskilt og liker sandwicher. Peter Malm er en frivillig einstøing, anglofil, dyktigere i jobben enn han tror og glad i drinker. Nicolai Berge er intellektuell, mer ufrivillig einstøing, forfatter og går med gammelmodige klær. Det er interessant første gangen det nevnes, etter hvert blir det bare repetetivt og kjedelig.

Og jeg har aldri følt meg så fullstendig i utakt med "folkedypet" som for akkurat denne boka. Og med "folkedypet" mener jeg i denne sammenheng Goodreads. Og Silje.

Og da snakker jeg ikke om at jeg var litt lunken til ei bok veldig mange, inkludert mange kritikere, har likt veldig godt. Det skjer ofte. Men etter å ha lest ferdig boka søkte jeg den opp på Goodreads for å se hva andre hadde skrevet. Og til min store overraskelse var dommen ganske unison: del én er litt meh, del to fantastisk - (Peter Malm burde få egen bok!), del tre bra.

Og jeg kunne ikke tro det jeg leste!
Jeg likte meg ganske godt i del én, løpende etter ambulansen med journalist-Ine. Kanskje fordi jeg kjente igjen typene godt fra min egen tid med forsøksvise innpass i avisredaksjoner? Jeg likte meg også godt sammen med Nicolai Berge, selv om jeg stadig var litt usikker på om jeg burde gjøre det. Men det er altså lenge siden jeg har irritert meg så mye over en fortellerstemme som når historien var ført i pennen av Peter Malm! Innen hans del var over var jeg regelrett hissig - og usakelig. Mens Silje har utnevnt ham til sin favorittkarakter fra første halvår.

Så jeg avslutter her, på mitt mest usaklige. Så kan du selv vurdere om det er meg eller Silje du vil høre på, eller holde med.


mandag 30. juli 2018

Elisabeths andre brev til internettet

Hei Internett,

Jeg fremstiller følgende hypotese, og regner den som svært sannsynlig basert utelukkende på anekdotisk bevis: Ferie alene = bra for bloggskriving, ferie sammen med noen = mindre bra for bloggskriving, tilbake på jobb = døden for bloggskriving.

Jeg har fremdeles ikke skrevet om Lillehammer, jeg har ikke skrevet om Berge (selv om jeg er ansvarlig for samlesingen), jeg har ikke skrevet om biografi lest til biosirkelrunden i juni (selv om det var runden for min kategori og jeg nå har lest minst to bøker som passer inn), jeg har ikke skrevet om ... noe som helst, så la oss slutte oppramsingen der.

Det jeg har gjort i juli er å lese. Per nå har jeg fullført så mye som 12 bøker denne måneden, og både i bokantall og sidetall er juli med det den desidert beste lesemåneden så langt i år. Og det har vært mange gode bøker. I juli har jeg for eksempel gjenlest boka som er mitt standardsvar på spørsmålet "favorittbok noensinne", nemlig The Golden Notebook av Doris Lessing. Boka føltes ikke like mye som en åpenbaring denne gangen, hvordan kunne den det når jeg har lest den før og ikke overraskes av innholdet, men jeg står fast ved favorittstempelet.

Faktisk har jeg også lest to andre Lessing-bøker denne måneden: The Old Age of El Magnifico som er et lite portrett (34 sider) av katten hennes gitt ut som egen bok, søt men ikke uforglemmelig. Og The Cleft, den siste romanen hun ga ut, en merkelig sak som er en legende om hvordan kvinner kom før mannen i skapelsen og hvordan kjønnskampen startet allerede der, i ærlighetens navn den klart dårligste boka jeg har lest av Lessing til nå.

Jeg har lest Deborah Levys første bok i det som skal bli en trilogi av memoarer, Things I Don't Want to Know, ei bok som helt klart overbeviste meg om at jeg vil lese to til. Jeg har lest min non-fiction favoritt, Olivia Laing, debutere som romanforfatter med Crudo - ei bok jeg etter nesten fire uker fremdeles ikke har bestemt meg hva jeg synes om. Jeg har lest en av de beste selvbiografiene jeg noen gang har lest i West with the Night av Beryl Markham, ei dame jeg aldri hadde hørt om før jeg fant denne boka i en bruktbutikk. Et interessant liv og en god penn er suksessoppskrift innen denne sjangeren, Markham har begge.

Jeg har lest norsk dystopi av Bjørn Vatne i Nullingen av Paul Abel, jeg likte mye, men var likevel ikke helt overbevist. Jeg har lest en novellesamling av Sarah Hall, Madame Zero, som på det beste ga meg joggepuls sittende i godstolen, men som i et par noveller bikket over i magisk realisme, som jeg ikke er spesielt begeistret for. Men Hall kan skrive, og jeg skal lese flere av romanene hennes (har lest Wolf Border fra før, anbefales.)

Og så har jeg lest masse antikk historie. Jeg har lest Four Thousand Years Ago av Geoffrey Bibby og Civilization before Greece and Rome av H.W. F. Saggs. To bøker som på mange vis overlapper, men viser hvordan samme historie kan fortelles på to vidt forskjellige måter der begge er bra. Jeg har lest en egen bok om kileskrift, og er halvveis i ei bok som heter Life in the Ancient Near East av Daniel. C. Snell. Og akkurat nå kjennes det som jeg ikke kan få nok av Babylon, Assyria, hittitter og egyptere.

Og til slutt, fordi jeg er langt mer påvirkelig av gruppepress enn jeg liker å tro, har jeg i dag fullført lydboka av The Mars Room av Rachel Kushner. En av tretten bøker på Man Booker langlista. En fin oppvarming til nyeste sesong av Orange is the New Black som kom på Netflix på søndag, men ikke ei bok som går inn på topp 10 lista over bøkene jeg har lest i år. For å være ærlig, knapt på topp ti lista for juli.

Så sånn går dagene, og jeg fortsetter å lese så lenge motivasjonen og konsentrasjonen er der. Oppvaska løper ingen steder, og blogginnlegg kan jeg skrive når snøen kommer i metervis tidlig i september for å straffe oss for en uforskammet varm sommer.

Men om jeg er skikkelig pliktoppfyllende kommer det lovede innlegget om Berge i morgen.

Med vennlig hilsen,
Elisabeth

lørdag 14. juli 2018

Bookhaul #2 - London OG Paris

Legg nøye merke til tittelen for dette innlegget, ye of little faith!

Etter å ha fylt kofferten i Hay-on-Wye viste jeg nemlig uante evner til å begrense meg på resten av ferieturen, slik at lista over hva jeg kjøpte i London og Paris fint kan slås sammen til bare ett blogginnlegg.  Ser du på antallet ser det kanskje mindre imponerende ut, men her er det volum som teller, og bøkene kjøpt tok lite plass og veide nesten ingenting. Totalt sju bøker i London og bare to i Paris - noe som betyr at mange bokbutikker faktisk ble besøkt helt uten å kjøpe noe som helst! Det er nesten uanstendig...

Ok, her er lista, først London:



Irving Finkel and Jonathan Taylor - cuneiform
Om du følger meg på Instagram, har du sikkert fått med deg at jeg ikke kan dra på ferie uten å komme hjem med haugevis med bilder av steiner med skrift på. Aller helst fryktelig gammel skrift. I London var det British Museum som tilfredsstilte stein-tittinga mi, og det var altså helt umulig ikke å kjøpe denne boka i museumsbokhandelen. Her er det enda flere bilder av steiner med skrift på, historien til kileskriften og - det ultimate kjøpsargumentet - en oversikt over alle tegnene og hva de representerer.

Doris Lessing - Time Bites
British Museum er farlig nær flere bokhandler, blant annet den fantastiske bruktbutikken Skoob Books. Etter ei uke i Hay var jeg faktisk litt mettet på akkurat dette, men kunne ikke la sjansen gå fra meg når jeg fant Lessing-bøker som manglet i bokhylla. Dette er en samling med diverse essayer skrevet til ulike formål. Gleder meg!

Doris Lessing - The Cleft
Og dette er den siste romanen Lessing utga før hun døde. Den handler om en mytologisk tid der det aller først bare fantes kvinner før det plutselig ble født et guttebarn. Jeg har nesten lest den ferdig, og må innrømme at dette er den Lessing-boka jeg har likt klart dårligst til nå.

Deborah Levy - Things I Don't Want to Know
Jeg var innom Waterstones, der jeg hadde et stempelkort som ville gi meg ti pund i avslag hvis jeg handlet, så selvsagt handlet jeg. Levys The Cost of Living var overalt jeg snudde meg, men siden det er bok to i hennes planlagte memoar-trilogi, ignorerte jeg den for nå og kjøpte heller den første. Hun tar utgangspunkt i George Orwells berømte essay Why I Write, og skriver om eget liv og egen skriving. Har allerede lest, likte godt.

Doris Lessing - Prisons We Choose to Live Inside
Dette er da noe så sjeldent som ei Lessing-bok jeg har kjøpt ny. Det er en samling seks forelesninger Lessing har holdt, uten at jeg greier å finne hvor hun har holdt dem.

Kathy Acker - New York City in 1979
Etter at jeg leste Crudo ble jeg nysgjerrig på Acker, men jeg er veldig usikker på om jeg vil like det hun skriver. Derfor plukket jeg med meg denne lille smakebiten da jeg var innom Daunt Books. Penguin Modern er en serie laget på samme mal som de sorte Penguin Classics som ble gitt ut i forbindelse med 50-års jubileet, men med nyere tekster, og koster ett pund hver seg, i hvert fall når du kjøper dem i England. Tenker det er en fin måte å teste Acker på.

Audre Lorde - The Master's Tools Will Never Dismantle the Master's House
En til Penguin Modern, denne med essays av Audre Lorde som beskriver seg selv som "black, lesbian, mother, warrior, poet." Har litt mer tro på at jeg vil like henne, men starter med denne smakebiten.

Og så Paris - der jeg var inne i fire ulike bokhandler, inkludert Shakespeare & Company, men bare handlet i den fjerde og siste, The Abbey:



Doris Lessing - The Grass is Singing
Debutboka til Lessing, og ei bok jeg allerede har lest. Men jeg har boka på norsk og dette var en nydelig oransje Penguin utgave i veldig god stand, så jeg kunne ikke gå fra den. Så kan jeg heller donere den norske til Fretex.

Doris Lessing - Winter in July
Dette er en novellesamling der alle novellene foregår i Afrika. Og det er alt jeg vet, men den mangler i Lessing-samlingen og måtte være med hjem.

torsdag 5. juli 2018

Bookhaul #1 - Hay-onWye

Det aller beste med årets sommerferie er at den fremdeles pågår.

Men første etappe av ferien er ferdig og kan allerede nå oppsummeres. Jeg var i Hay-on-Wye, en bitteliten by på grensa mellom Wales og England. Og når jeg sier bitteliten, mener jeg at jeg hadde sett hele byen i løpet av den første timen jeg var der - i hvert fall på overflaten.

Men Hay-on-Wye er full av bokbutikker, og for meg var selvsagt det trekkplasteret. Jeg hadde leid en hytte, var usannsynlig heldig med været (det er egentlig ikke lov å forvente ei uke med strålende solskinn og 27 grader når du bestiller sommerferie i Wales) og hadde en hel uke dedikert til bøker. Målet var å se på dem, kjøpe dem og lese dem. Mission accomplished.

Richard Booth's Bookshop



Dette er en bokblogg, og jeg har ikke tenkt å skrive lange reisebrev. I stedet, her er hva jeg kjøpte på mine sju dager i Hay:


Olivia Laing: Crudo

Den eneste boka jeg hadde 100% bestemt meg for å kjøpe før jeg dro. Olivia Laing har skrevet tre non-fiction bøker tidligere og jeg har lest (og elsket) to av dem: Lonely City og To the River. Har derfor vært veldig spent på hennes debut som romanforfatter med Crudo, en eksperimentell roman der Laing har skapt en fortellerstemme som er en sammensmelting av henne selv og Kathy Acker. Jeg har allerede lest den, veldig usikker på dommen, må tenke meg om litt.

Anne Fadiman: Ex Libris

En bok om bøker jeg så anbefalt på BookTube. Jeg har allerede lest og blogget om den.

Katherine Mansfield: The Memories of LM

De siste årene har jeg blitt bare mer og mer fascinert av biografier og memoarer, og aller best synes jeg det er når det er skapende mennesker som portretteres og/eller portretterer. Katherine Mansfield er en forfatter jeg er nysgjerrig på. Så langt har jeg bare lest noen få av novellene hennes, men av en eller annen grunn er jeg sikker på at hennes portrett av en av sine beste venner er en bok jeg vil elske.

Geoffrey Bibby: Four Thousand Years Ago

Jeg er for tiden smått besatt av antikk historie, og da helst antikk historie som er tidligere enn Hellas og Roma. Denne boka fokuserer på perioden 2000 til 1000 år før vår tidsregning, og prøver å ta utgangspunkt i menneskene som faktisk levde da fremfor å snakke om Historien med stor H gjennom kongelister, slag og hendelser. Dette er nok ei bok som er langt for spekulativ til å være spiselig for en historiker, men fantastisk for å sette i gang forestillingsevnen. Jeg er allerede 100 sider inn, og storkoser meg.

Peter Clayton og Martin Price (red.): The Seven Wonders of the Ancient World

Allerede her kan vi begynne å snakke om en trend. Grunnlaget for kjøp er mye av det samme som for boka over. Skikkelig gammel historie? Ja takk.

Suetonius: The Twelve Caesars

Når vi først er i gang med antikken, kan vi jo ta med litt romersk historie også? Fra en nogenlunde samtidig kilde. Jeg har hørt denne skal være veldig underholdende.

Beryl Markham: West with the Night

Tilbake til den andre trenden fra bokkjøpene i Hay: memoarer. Denne gang fra en kvinnelig pilot med oppvekst i koloniale Afrika. Dette må jo bare være spennende lesing?

H.W.F. Saggs: Civilization before Greece and Rome

Med den tittelen kunne jeg jo ikke la denne stå igjen i hylla? Jeg sa jo jeg var besatt. Har lest de første kapitlene allerede her også, spennende saker.

Virginia Wolf: A Writer's Diary

Denne var flittig sitert i To the River av Olivia Laing som jeg leste tidligere i år, og jeg elsket alle sitatene jeg leste. Dessuten liker jeg å lese andres dagbøker, spesielt forfattere. Dette er ikke en komplett dagbok, men et utdrag redigert av Leonard Wolf. Jeg har lest mye sagt om hans utvalg, og en annen gang kan jeg kanskje lese et mer komplett utvalg i en annen utgave og sammenligne?

George Sand: The Story of my Life

Mer memoarer, denne gang i en fantastisk flott Folio-utgave. Jeg kunne ikke la være. Det ser for øvrig ut som om jeg er utsultet på biografier/memoarer av spennende kvinner, siden det er alt jeg kjøper.

Harry Harmer: Rosa Luxemburg

Som sagt, biografier om spennende kvinner. Jeg har ikke mer begrunnelse enn det.

Anne Stevenson: Bitter Life - A Life of Sylvia Plath

Det må i så fall være biografier om spennende kvinner som skriver. Jeg kommer snart til å bli æresmedlem i biografisirkelen. Fremover skal jeg tydeligvis lese bare biografier.

Geoffrey of Monmouth - The History of the Kings of Britain

Dette høres i utgangspunktet ut som en ganske traust historiebok. Men bare til du vet at forfatteren levde på 1100-tallet og sannsynligvis har funnet på alt sammen. Eller basert det på rykter og legender.

Doris Lessing - The Story of a Non-Marrying Man and Other Stories

Ingen bruktbokhaul uten Doris Lessing. Her fant jeg en novellesamling som mangler i samlingen min.

Doris Lessing - Alfred & Emily

Mer Lessing. Dette er en bok som er halvveis memoar, halvveis roman. Lessing har skrevet en bok om foreldrene sine der del en er hvordan livene deres kunne vært uten 1. verdenskrig. Del to er hvordan det faktisk ble. Spennende konsept og så vidt jeg vet den siste boka hun utga før hun døde.

Doris Lessing - The Habit of Loving

Og enda mer Lessing. En til av novellesamlingene hennes som mangler i samlingen. Fun fact: Jeg har enda ikke lest en eneste novelle av Doris Lessing, bare romaner og non-fiction.

søndag 1. juli 2018

Samlesing: Berge av Jan Kjærstad

Det er første juli og tid for samlesing av Berge av Jan Kjærstad, en av fire nominerte romaner til Bokbloggerprisen 2017. Den offisielle samlesingsposten for Berge er oppe og alle bloggere som har lest og skrevet om boka, oppfordres til å legge igjen link til sine innlegg i kommentarfeltet der.

Jan Kjærstad er en av de forfatterne jeg lenge har hatt planer om å lese, jeg har bare aldri kommet så langt. Jeg har kjøpt flere av bøkene hans, jeg har sett ham prate om dem på ulike arrangement, jeg har lest kronikker og kortere tekster han har skrevet andre steder. Men bøkene hans har fortsatt å stå ulest i bokhyllene.

Men nå har jeg lest Berge. Ei tredelt bok der vi møter journalisten Ine Wang, dommeren Petter Malm og forfatteren Nicolai Berge og gjennom deres tre ulike synsvinkler får vi historien om et bestialsk drap som skjer på ei hytta i Oslo-marka. En prominent AP-politiker og fire av hans familiemedlemmer tas av dage på grotesk vis. Tanken om personlige motiver forsvinner raskt, saken omtales konsekvent som et terrorangrep - og gjennom dette viser Kjærstad oss mange av mekanikkene som kom i spill etter 22. juli.

Jeg vil ikke si så mye om mine tanker om boka riktig enda, det er tema for et eget innlegg som kommer snart. Men jeg kan røpe så mye som at jeg ser ut til å helt motsatt preferanser enn andre lesere. Også enn min medsammensvorne for samlesingen denne måneden, Silje. Vi har lest samme fysiske bok, og diskutert teksten heftig, både i margene, i chat og ansikt til ansikt. Smakebiter av dette kommer også senere i måneden.

De som følger Silje og meg på sosiale medier, vil ha fulgt oss på flere av våre årlige bokturer og kjenne igjen #helanoghalvanpåtur - som vi i hvert fall har det veldig morsomt med selv når vi er på tur. I vår var vi i Dublin sammen, og nå er det sommerferie og vi er på tur igjen. Riktignok hver for oss foreløpig, Silje er i sitt kjære Paris og jeg er i Wales og etter hvert i London. I løpet av juli vil våre veier imidlertid møtes i Paris før jeg vender nesa hjemover. Og ryktene sier at i år har vi selskap ;) Fortsettelse følger på en Instagram-konto nær deg!

#helanoghalvanogjanpåtur ???
På instagram:
Silje (lukket konto, men aksepterer alle bokfolk)