Berge av Jan Kjærstad

Okei, så skulle jeg ha skrevet dette innlegget i juli, men i disse ferietider går dagene usannsynlig fort, og vips: August.

Litt kjapp bakgrunnsinfo til den som ikke har lest:
Berge handler om et bestialsk drap der en kjent rikspolitiker og fire familiemedlemmer blir myrdet på ei hytte i Nordmarka. Vi hører historien om Norge etter at nyheten har kommet ut fortalt gjennom tre synsvinkler: først journalisten Ine Wang, så dommeren Peter Malm og til sist eks-kjæresten til politikerens datter, Nicolai Berge.

Berge er den første boka jeg leser av Kjærstad, og skulle jeg beskrevet den med ett ord, tror jeg det ordet ville være solid. For dette er godt håndverk av en rutinert forfatter som vet hva han driver med. Likevel, om jeg drev med terningkast her, ville ikke min terning hatt nok prikker til å få plass på forsiden sammen med resten av yatzy-kastet.

Jeg syntes det var interessant å lese Berge. For det første fordi det er komplett umulig å lese boka uten konstant å sammenligne med reaksjonene etter 22. juli. Det er overhodet ikke subtilt, men det var akkurat det som fikk meg til å reagere. For det andre fordi jeg likte å se på hvordan Kjærstad bygget opp teksten. Det føltes som et puslespill der alle bitene skulle legges ut på riktig måte, men der jeg fremdeles ser bitene og ikke bare hele bildet. For det tredje likte jeg veldig godt måten jeg leste denne boka på. Jeg og Silje har hatt et særdeles analogt samleseprosjekt der vi har lest samme fysiske utgave av boka og brukt margene flittig. Jeg leste først og noterte, hun leste etter meg og noterte for så og sende meg bilder på messenger. Og der fortsatte vi diskusjonen fra margen.

NB: Alt med håndskrift inneholder spoilere, les på eget ansvar








Men som hintet til innledningsvis, selv om jeg syntes det var en interessant bok å lese, uteble begeistringen. Det er sjelden et godt tegn hvis jeg er mer opptatt av bitene av puslespillet enn helheten. Veien til overtydelig blir kort, for kort i mange tilfeller. Og jeg liker ikke måten personene er tegnet. Jeg føler de alle har fått utdelt fire karaktertrekk eller særheter, for så å hamre gjennom disse fire igjen og igjen. Ine Wang er ambisiøs, tøff, nyskilt og liker sandwicher. Peter Malm er en frivillig einstøing, anglofil, dyktigere i jobben enn han tror og glad i drinker. Nicolai Berge er intellektuell, mer ufrivillig einstøing, forfatter og går med gammelmodige klær. Det er interessant første gangen det nevnes, etter hvert blir det bare repetetivt og kjedelig.

Og jeg har aldri følt meg så fullstendig i utakt med "folkedypet" som for akkurat denne boka. Og med "folkedypet" mener jeg i denne sammenheng Goodreads. Og Silje.

Og da snakker jeg ikke om at jeg var litt lunken til ei bok veldig mange, inkludert mange kritikere, har likt veldig godt. Det skjer ofte. Men etter å ha lest ferdig boka søkte jeg den opp på Goodreads for å se hva andre hadde skrevet. Og til min store overraskelse var dommen ganske unison: del én er litt meh, del to fantastisk - (Peter Malm burde få egen bok!), del tre bra.

Og jeg kunne ikke tro det jeg leste!
Jeg likte meg ganske godt i del én, løpende etter ambulansen med journalist-Ine. Kanskje fordi jeg kjente igjen typene godt fra min egen tid med forsøksvise innpass i avisredaksjoner? Jeg likte meg også godt sammen med Nicolai Berge, selv om jeg stadig var litt usikker på om jeg burde gjøre det. Men det er altså lenge siden jeg har irritert meg så mye over en fortellerstemme som når historien var ført i pennen av Peter Malm! Innen hans del var over var jeg regelrett hissig - og usakelig. Mens Silje har utnevnt ham til sin favorittkarakter fra første halvår.

Så jeg avslutter her, på mitt mest usaklige. Så kan du selv vurdere om det er meg eller Silje du vil høre på, eller holde med.

Samlesing: Berge av Jan Kjærstad

Det er første juli og tid for samlesing av Berge av Jan Kjærstad, en av fire nominerte romaner til Bokbloggerprisen 2017. Den offisielle samlesingsposten for Berge er oppe og alle bloggere som har lest og skrevet om boka, oppfordres til å legge igjen link til sine innlegg i kommentarfeltet der.

Jan Kjærstad er en av de forfatterne jeg lenge har hatt planer om å lese, jeg har bare aldri kommet så langt. Jeg har kjøpt flere av bøkene hans, jeg har sett ham prate om dem på ulike arrangement, jeg har lest kronikker og kortere tekster han har skrevet andre steder. Men bøkene hans har fortsatt å stå ulest i bokhyllene.

Men nå har jeg lest Berge. Ei tredelt bok der vi møter journalisten Ine Wang, dommeren Petter Malm og forfatteren Nicolai Berge og gjennom deres tre ulike synsvinkler får vi historien om et bestialsk drap som skjer på ei hytta i Oslo-marka. En prominent AP-politiker og fire av hans familiemedlemmer tas av dage på grotesk vis. Tanken om personlige motiver forsvinner raskt, saken omtales konsekvent som et terrorangrep - og gjennom dette viser Kjærstad oss mange av mekanikkene som kom i spill etter 22. juli.

Jeg vil ikke si så mye om mine tanker om boka riktig enda, det er tema for et eget innlegg som kommer snart. Men jeg kan røpe så mye som at jeg ser ut til å helt motsatt preferanser enn andre lesere. Også enn min medsammensvorne for samlesingen denne måneden, Silje. Vi har lest samme fysiske bok, og diskutert teksten heftig, både i margene, i chat og ansikt til ansikt. Smakebiter av dette kommer også senere i måneden.

De som følger Silje og meg på sosiale medier, vil ha fulgt oss på flere av våre årlige bokturer og kjenne igjen #helanoghalvanpåtur - som vi i hvert fall har det veldig morsomt med selv når vi er på tur. I vår var vi i Dublin sammen, og nå er det sommerferie og vi er på tur igjen. Riktignok hver for oss foreløpig, Silje er i sitt kjære Paris og jeg er i Wales og etter hvert i London. I løpet av juli vil våre veier imidlertid møtes i Paris før jeg vender nesa hjemover. Og ryktene sier at i år har vi selskap ;) Fortsettelse følger på en Instagram-konto nær deg!

#helanoghalvanogjanpåtur ???

På instagram:

Silje (lukket konto, men aksepterer alle bokfolk)

Elisabeth

Bokbloggerprisen

Samlesing: Morten Strøksnes - Havboka

Vi er kommet til juni og det er tid for samlesning av boka med prisens beste undertittel:
Havboka - eller Kunsten å fange en kjemepehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.

Det er ikke bare vi bokblogggere som har likt denne. Kritikerne har også vært over seg av begeistring, og Havboka vant både Brageprisen og Kritikerprisen for sakprosasjangeren i 2015. Om den i tillegg får Bokbloggerprisen får vi altså ikke vite før 3. september.

Bokas ytre handling oppsummeres treffende i tittelen. Vi følger to menn i gummibåt på havet mens de prøver å få en hai på kroken. Men så handler boka egentlig om alt det andre. Strøksnes leser, tenker og forteller om havet. Om hva menneskeheten har tenkt og sagt om havet gjennom tidene, om hva som bor der, om kreftene som finnes der. Stilen er anekdotisk og hopper fra det ene til det andre, og du rekker aldri bli lei av en tankerekke før du dras med i den neste.

I løpet av måneden har jeg planer om å skrive om noen av de andre bøkene Strøksnes har utgitt. Jeg har allerede lest Automobil, og er nå i gang med Tequiladagbøkene. Om jeg får tid har jeg også tenkt å lese Et mord i Kongo, og er jeg virkelig flink, tar jeg også Havboka i reprise.

Jeg vet mange allerede har lest boka, men oppfordrer alle som ikke har gjort det til å lese den nå i juni. Legg igjen lenke til innlegg på Bokbloggerprisens side slik at vi kan finne alle innlegg på samme sted, og les og kommenter hos hverandre.

God samlesing!