C. Robert Cargill - Dreams and Shadows

Det morsomste med å få julegave av en bokblogger, var å få ei bok jeg ikke hadde hørt om. Og siden jeg vet fra før at Julie og jeg liker mange av de samme bøkene, var det ikke lenge Dreams and Shadows måtte vente på å rykke fremst i lesekøen.

Men om jeg var forventningsfull før jeg begynte, må jeg innrømme at jeg fort ble litt skeptisk. Det er ingen hemmelighet at jeg liker den mørkere delen av fantasysjangeren best, og dette åpningsavsnittet lovet ikke bra i så måte:

Once upon a time, there were two people who fell very much in love. They met in a high school library, peeking over tenth-grade French books, his eyes sneaking up from a rather dense untranslated passage, hers waiting perched behind a pair of horn-rimmed glasses. Hearts thundered. Breaths shortened. Stomachs swarmed with butterflies. She smiled and his world stopped.

Søtt, klissete og fullt av klisjeer. Kanskje hadde Julie bommet på smaken min likevel?

Men nei. Åpningen til tross, sukkersøt må være omtrent det minst passende ordet jeg kan komme på for å beskrive denne romanen. For selv om tonen i starten er lett og ledig, og selv om de to som etter en litt forvirrende start utkrystalliserer seg som bokas hovedpersoner er smågutter på åtte og ni år, er dette mørkt. Veldig mørkt faktisk. Det bare tok meg litt tid å innse det fordi fortellerstemmen hele veien er litt fleipete og halvironisk og narrer meg til å tro at det som er vondt og tragisk egentlig er morsomt.

Vi følger to hovedpersoner, Ewan og Colby. Ewan er kjærlighesbarnet til paret fra åpningsavsnittet som blir kidnappet av en fe som spedbarn. Samtidig blir en bytting etterlatt hos foreldrene hans og knuser alt som ligner familieidyll. Ewan vokser deretter opp i the Limestone Kingdom, en parallell virkelighet til vår egen befolket av vesener hentet fra diverse folketro og mytologier.
Colby på sin side er et neglisjert barn, han vokser opp i vår verden med en alkoholisert mor og en fraværende far. En dag møter han en djinn i skogen og får ett ønske. Beruset av oppdagelsen om at det finnes en magisk verden ved siden av vår egen, ønsker han seg å se absolutt alt. Dumt valg, men sånn går det når du tar livsavgjørende beslutninger når du er åtte.

Boka er ikke en fortelling fra A til Å der hovedpersonene i starten får et prosjekt og jeg som leser får følge dem på veien til å nå et mål. Ingen magisk ring som skal kastes i en vulkan, ingen ond trollmann som skal beseires til slutt. I stedet skjer det ting underveis som får konsekvenser og karakterene må håndtere disse konsekvensene som best de kan der de beveger seg i krysningen mellom to verdener. Jeg liker det, og det var mer enn nok til å holde på min oppmerksomhet. Boka er delt i to der den første delen foregår mens guttene er småbarn, mens vi i del to hopper i tid og møter dem igjen tidlig i tjueåra. Og der del en var den delen som narret meg til å tro at det jeg leste var lettbeint underholdning, var del to den delen der jeg en gang for alle kvittet meg med illusjonen. Det blir mer desillusjonert. Mer fatalistisk. Mer voldelig. Og eventyrskikkelser til tross: ikke forvent for mye happily ever after. Selv om boka har åpningen til en ekte hollywoodsk romcom, stopper det der.

Dette er ment å være den første boka i en serie. Jeg skal henge med videre, Julie konkluderer med det samme i sin omtale.