Min forkjærlighet for det britiske kongehuset, og da særlig for Tudorene, startet da jeg leste Richard Herrmann i tenårene. Hans slentrende og anekdotiske måte å skildre historiske personer på, som om de var gamle bekjentskaper som kunne finne på å komme innom på en kopp te, var akkurat det som skulle til for å vekke interessen. Siden da har jeg lest en god del, både fagbøker og romaner, og hadde intet mindre enn tre uleste Tudor-biografier i hyllene jeg kunne velge mellom når Ingalill styrte biografilesingen mot dem med blått blod.
Anne Boleyn er en fascinerende skikkelse, og det er ikke få bøker som er skrevet om hennes stormfulle forhold til Henry VIII. Jeg har sett henne beskrevet som manipulatorisk golddigger, som uskyldig redskap for en overambisiøs far eller som en ung kvinne som var oppriktig forelsket i kongen. Sikkert er det i hvert fall at hun er skoleeksempelet på at "hard-to-get" strategien funker. Kongen, en notorisk rundbrenner som gikk fra elskerinne til elskerinne, inkludert Annes eldre søster Mary, ble plutselig til en tiggende hundevalp da Anne satte foten ned og sa nei og niks. Hun var en dydig kvinne, må vite. Altså: null hanky-panky på soverommet uten ring på fingeren. Litt problematisk bare at kongen allerede var gift, men etter årevis med om og men, der England sa takk og farvel til den katolske kirken i Roma i prosessen, fikk Anne endelig sin Henry i 1533. Da var hun allerede gravid med barnet som senere skulle bli dronning Elizabeth I, så bryllupsnatten kom visst noe på forskudd likevel.
Wilkinsons bok forsøker skille seg ut fra mengden ved å fokusere på Annes tidlige år, altså oppveksten og tiden før hun ble kongens utvalgte. Hun hopper deretter over alle årene der kongen gjør kur og samtidig jobber med å få annullert ekteskapet med Catherine of Aragon, og går i stedet rett til Annes fengsling og henrettelse i Tower of London. Boka er lettlest og informativ, men jeg følte ikke jeg fikk mye informasjon jeg ikke har hørt før her. Dette på tross av at boka fokuserer på en periode mange andre utelater. Tvert i mot får jeg inntrykk av at denne perioden i stor grad utelates fordi den er relativt magert dokumentert. Wilkinson må derfor spekulere på bakgrunn av de få kildene hun har. Dermed blir det mye info av typen "Dette skjedde. Sannsynligvis var Anne til stede, og vil dermed ha observert at...". Det er dessuten flere gjentakelser der forfatteren gjenforteller faktaopplysninger hun har gitt tidligere som om dette var ny informasjon. Jeg irriterer meg over å bli undervurdert som leser på den måten.
Dette er definitivt ikke boka jeg ville anbefale til noen som skal lese om Anne Boleyn for første gang, da den hopper over hele perioden som er mest interessant. Samtidig handler den mer ettertrykkelig om henne, i stedet for maktkampene hun forårsaker, så den kan kan leses som et supplement.
For noen år siden besøkte jeg Hever Castle der Anne tilbragte mye av barndommen sin. Innsiden av slottet var en turistfelle av dimensjoner, det var så fullt at det nesten var vanskelig å gå, men hagen utenfor var fantastisk og vel verdt et besøk.
 |
| Hever Castle Foto: Elisabeth Bakken |
