En liten smakebit på hvem jeg er som skrivende når jeg ikke skriver blogginnlegg:
Jeg tar hendene dine, legger dem på knærne med håndflatene opp. Du sier du vil jeg skal spå deg. Jeg tar den høyre hånda di i mine, studerer håndflata, svettedråper glinser i sola. Jeg sier jeg ser du er en varm person, du ler. Jeg følger linjene i hånda di med pekefingeren, sier at dette er livslinja, tegner et langt liv for deg med neglen. Dette er kjærlighetslinja, sier jeg, peker navnet mitt inn i huden din og pakker fingrene dine rundt det, holder din hånd lukket med min utenpå. Du gir meg den andre hånda, jeg tar den i mine og kysser håndflata, det smaker salt. Jeg væter leppene. Du peker på håndbaken din der jeg gjennom huden kan se blodårene forgrene seg for å spre seg ut til hver finger. Du ber meg kysse deg der også, jeg låser blikket i ditt og adlyder. Og der, sier du, og der, og der og tegner en sti av usynlige fingermerker oppover armen din som jeg følger med leppene mine, over skulderen og inn i nakkegropa, på den stramme huden over kjevebeinet helt til fingertuppen din presser seg mot leppene dine, og du sier - og her - denne gangen utydelig, fordi fingeren din limer leppene sammen på midten. Igjen tar jeg hånda di i min, kysser fingeren du gjemte kysset mitt på. Du smiler, jeg gnir nesa mi mot din, puster varmt på deg. Leppene våre berører hverandre såvidt, men vi kysser ikke.
Bra!
SvarSlettTakk!
SvarSlett