Ikke på heltid, selvsagt, men jeg har altså omsider fått meg lesebrett.
Jeg har vært nysgjerrig på dem lenge. Kastet mer eller mindre diskrete blikk over skuldrene til lesebretteierne på toget. Testet dem på biblioteket. Lest om dem på nettet. Jeg begynte som skeptiker og bokromantiker, men nå er jeg over i Ole Brumm stadiet. Ja takk, begge deler, hver til sitt bruk.
Det er unektelig mindre og lettere å ha med meg i veska på toget enn mye av det jeg bærer meg skeiv på hver dag. For ikke å snakke om hvordan jeg ser for meg at det skal lette feriebagasjen min. Jeg kan lese mengder av klassikere helt gratis, ihvertfall kunne jeg gjort det om jeg hadde hatt tid. Det lå allerede 200 av dem lagret da jeg tok det ut av esken sin i går.
Det betyr ikke at jeg slutter å kjøpe papirbøker. Jeg liker å omgi meg med bøker. Den følelsen kan ingen elektronisk duppeditt erstatte. Men akkurat nå er jeg klar for å prøve meg som digital leser.
For den som er interessert: Lesebrettet er av merket iriver, du kan lese mer om det her. (Jeg tok et bilde, men PCen min vil ikke samarbeide akkurat nå, så dere får visst ikke se det.)
Jeg har og vært skeptiker en stund, men nå... jeg liker å bla i bøker, men jeg hater å eie en masse bøker i en hylle. Derfor er jo lesebrett noe for meg. Og som du sier, det er mye lettere å drasse på. Jeg hadde en forferdelig tung bag i påskeferien, og det skyldtes ikke annet enn bøker.
SvarSlettJeg elsker å eie bøker, men tror jeg kommer til å bli veldig glad i lesebrettet også. Og for deg som ikke vil eie bøkene, må det jo være perfekt.
SvarSlettVelkommen til eboka's verden. En verden uten skjeve skuldre, overvekt på fly, panikk for å gå tom for lesestoff og ikke minst enkelt kjøp :-) Jeg har vært en skeptiker av dimesjoner, men da lesebrettet først kom i hus...! Min litterære verden er på et øyeblikk blitt mye lettere, bokstavelig talt :-)
SvarSlett