Motivasjon er en berg-og-dalbane.
I august hadde jeg lyst til å skrive om alt, i september ingenting.
Det narrer meg til å tro at det skjedde mer det var verdt å skrive hjem om i august enn i september (og de første fem dagene av oktober), men ved nærmere ettertanke ser jeg at det ikke stemmer.
Jeg kunne skrevet om Irène Némirovskys Hett blod som jeg leste forrige uke, men hadde ikke lyst.
Jeg kunne skrevet om Mircea Cărtărescu som jeg var å så i samtale med Audun Lindholm på Litteraturhuset, men jeg hadde ikke lyst.
Jeg kunne skrevet om nyeste utgave av Bokvennen eller Vinduet, jeg har lest begge fra perm til perm denne siste uka, men jeg hadde ikke lyst.
Jeg kunne skrevet om at jeg skal på første møtet i ei ny skrivegruppe i morgen og at jeg gleder meg til det, men jeg har ikke lyst.
Men snart.
Snart vil jeg ha lyst igjen.
Det fine med lysten er at den stort sett kommer tilbake etter en liten pause. Og det fine med blogging er at de fleste leserne er tålmodige og venter gjerne på de gode innleggene du kommer til å skrive om Hett Blod og Cartarescu. Det må være lov å ta pauser =)
SvarSlettDet er det som er fint med berg-og-dalbaner. Det går ned en stund, men så går det opp ogjen. Om innleggene handler om Hett Blod og Cartarescu, kan jeg ikke love. Men at de kommer, det lover jeg. Snart til og med :)
SvarSlett