Agnes Ravatn - Operasjon Sjølvdisiplin

Sjanger: Selvhjelpslitteratur
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2014
Sidetall: 108 
Kilde: Kjøpt selv

Sjølvhjelpsboka for deg som hatar sjølvhjelpsbøker! loves det så bastant på forsida, og jeg sier meg enig. Vanligvis en sjanger jeg styrer langt utenom, men siden jeg digger Agnes Ravatn, gjorde jeg her et unntak.

Operasjon sjølvdisiplin er ei tynn flis, og akkurat det er faktisk en av bokas styrker. Her er det ikke rom for utenomsnakk og svada, Ravatn går rett på sak og er befriende konkret. Hun fortetter en grundig research til det absolutt mest nødvendige, og følger opp med enkle og gjennomførbare råd. I tillegg får boka meg stadig til å le høyt med sine tørre formuleringer og halvsarkasmer på gjenkjennelig Ravatn-vis.

For meg var det aller beste med å lese denne boka følgende: Det gikk opp for meg at jeg har langt bedre selvdisiplin enn jeg har latt meg selv tro. Og jeg nikket gjenkjennende til følgende setning: Kapasiteten aukar når han må. Har jeg god tid, er jeg helt håpløs til å ta meg selv i nakken å få gjort det jeg skal. Er det derimot travelt, blir jeg plutselig strukturert og effektiv - fordi jeg ikke lenger har noe valg. Når det ikke lenger er snakk om når jeg skal gjøre noe, men kun i hvilken rekkefølge, da har jeg plutselig all verdens selvdisiplin og jeg får gjort den ene tingen etter den andre. Har jeg derimot ei uke på meg og kun én oppgave som skal være gjort, kan du banne på at oppgaven er ugjort når uka er omme.

Jeg kjøpte denne boka med ett håp:
At når jeg har fullført bachelorgraden i desember og plutselig har "bare" jobben å forholde meg til, skal jeg greie holde på selvdisiplinen jeg har opparbeidet meg gjennom de siste årene. Jeg har tro på at det skal være mulig, og jeg tror faktisk at Ravatns råd i all sin enkelthet kan hjelpe meg på veien. Noen av dem følger jeg allerede, som å lage detaljerte lister over ukas gjøremål, med penn og papir. Da jeg begynte med det, ble arbeidshverdagen umiddelbart mer håndterbar og jeg sover bedre om nettene. Om de andre rådene kan ha samme virkning, kommer jeg til å bli verdensmester i selvdisiplin innen 2015!

Nyttig og morsom bok vel verdt tida det tok å lese den.

Bokbloggertreffet 2014 - Epilog

Altså, det er veldig mye jeg kunne sagt om årets bokbloggertreff. Men jeg ser ikke helt poenget når det er så mange bra folk som har skrevet så mye bra før meg.

• Leser du for eksempel Rose-Maries særdeles grundige oppsummering, har du fått med deg det viktigste.
  
• Leser du i tillegg Gråbekkas oppsummering, så har du også stort sett fått med deg hvor jeg har vært, og jeg trenger ikke skrive noe mer selv.
  
• Legg på Moshonistas innlegg, så får du deg en god latter i tillegg (og du kan ha prosjekt så lenge du vil, Ingalill, du greier ikke lage en joggende blogger av meg!)

Men jeg kan legge til dette:Noen går på bokfestival for å høre forfattere. Jeg går tydeligvis på bokfestival for å hamstre:

Det kan kanskje sees som en formildende omstendighet at jeg bare kjøpte seks av bøkene og at fem av dem attpåtil var på salg og dermed tilsammen kostet mindre enn den sjette, Innsirkling 3.

Hele den nederste raden fikk jeg av Elida, som generøst tilbød hele Lanterne-samlingen sin da jeg nevnte på Instagram at jeg samlet på nettopp denne serien. Jeg betalte i kaffe og sjokolade, og kom veldig godt ut av den dealen. Sirkelen fikk jeg av MoonStar ,og resten ble plukket opp fra det fantastiske bokbordet som bokbloggertreffet hadde å by på. Jeg har vært i overkant grådig og forsynt meg med seks titler derfra, men til mitt forsvar ble fire av dem plukket etter at alle andre var ferdig. Egentlig gjorde jeg med andre ord en god gjerning og forhindret at noen måtte bære med seg donasjonene sine hele den lange veien hjem.

Og jeg kan avslutte med dette:
Det har vært labert med oppdateringer på bloggen min lenge. Først fordi jeg var vannvittig stressa med parallelløp jobb - fulltidsstudier. I sommer fordi jeg var altfor opptatt med å lese til å ha tid til å skrive om bøkene. Dessuten synes jeg alt jeg skriver om dagen er platt og uinteressant. Da er det ikke akkurat motiverende å blogge.

Men. Er det én ting bokbloggertreff gir meg i bøtter og lass, så er det inspirasjon. To dager med snakking om bøker og blogging trigget skrivekløen igjen. Det var gøy med bokbloggerpris, og nå er jeg klar for å gjøre en skikkelig innsats for å lese norske 2014 bøker for å kunne nominere til neste års pris. Fra januar til halvveis i september har jeg greid to. Det vil si at jeg på de resterende 3,5 månedene av året må lese 13 om jeg skal greie målet mitt.

Tatt i betraktning at jeg på lørdag drar på charterferie og har planer om å ligge rett ut på ei solseng med bok i hånda i ei uke, føles det innen rekkevidde. Det blir minst tre kandidater med i kofferten, så får vi se hva som dukker opp i postkassa innen den tid.