Månedsoppsummering februar

Etter en pangstart på leseåret i januar, sitter jeg igjen med følelsen av at lesemåneden februar har vært litt … meh… i mangel av et bedre ord.

Dette skyldes mest av alt at jeg halverte antall leste bøker, fra åtte til fire.
Da ignorerer jeg imidlertid at fire bøker er en helt normal lesemåned for meg, mens åtte bøker ikke er det. Det ignorerer også at to av bøkene jeg har lest i februar har over 500 sider. Så fort kan man altså glemme og sette nye standarder for seg selv.

Dette er bøkene jeg leste i februar:

• 12: Hugh Howey - Shift
• 11: Patrick Modiano - Ungdomstid
• 10: Amy Pascale - Joss Whedon - Geek King of the Universe - A biography
• 9: Hugh Howey - Wool

Tre mannlige og en kvinnelig forfatter. En nobelprisvinner. Tre på engelsk, en på norsk. Tre romaner, hvorav to sci-fi i samme serie, en biografi. 

Innholdsmessig kan jeg allerede nå fastslå at ingen av bøkene jeg har lest i februar kommer til å trone øverst på lista når jeg skal kåre årets bøker i desember. Hugh Howies dystopiske bøker om livet i silo i en form for post-apokalyptisk verden er spennende og underholdene. Jeg har kost meg med begge to, men de er for enkle til å nå opp til Ancillary Justice og Ancillary Sword som jeg leste i januar. Biografien om Joss Whedon var midt i blinken for fangirlen i meg, men det skal godt gjøres å treffe meg hardere enn Amanda Palmer gjorde med sin selvbiografi for noen uker siden. Modiano vant Nobelprisen, men hans Ungdomstid vant ikke meg, den kommer til å forbli ei bok som druknet i mengden. I tillegg har jeg avbrutt To Rise Again at a Decent Hour av Joshua Ferris da den fremdeles hadde til gode å gjøre meg interessert etter 50 sider. Alt i alt ble februar en lesemåned med lite tyngde, og jeg føler meg klar for litt større utfordringer i mars.

Det jeg imidlertid har greid i februar, er å handle bøker som om min største drøm her i verden er å få delta i Luksusfellen. Først røyk jeg på et aldri så lite impulskjøp på Mammutsalget. Du veit, av typen: "Jeg skal ikke ha noe i år, men det skader jo ikke å kikke?" Så leste jeg Wool, og måtte selvsalgt sporenstreks bestille resten av trilogien, og samtidig den nyeste boka til Joe Abercrombie som ble utgitt 12. februar. Og så dro jeg til Paris med Silje… Du vet, hun som har brukt hele sommeren de to siste årene til å lokalisere alle de gode engelskspråklige bokhandlene i byen, og nå tok med meg på rundtur (mer om det senere). Resultatet er 33 - trettitre - nye bøker inn i hyllene i februar. Jeg har egentlig lovet meg selv at jeg skal slutte å snakke om innkjøpsstopp, men jeg tror kanskje det er på tide å innføre det noen måneder fremover og konsentrere meg om å faktisk lese noe av det jeg har…

Avslutningsvis, måloppnåelse så langt i år har fått to nye kryss. Ett for biografi og ett for Wool som stod i bokhylla per 31.12. Det ser dermed sånn ut:

• 0/20 norske bøker utgitt i 2015
• 8/15 bøker off the shelf, det vil si bøker som sto i bokhylla per 1. januar 2015
• 1/8 bøker på 1001-lista, som oppgitt hos Lines bibliotek
• 3/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
• 2/6 andre faglitterære bøker
• 0/5 bøker som er norskskrevet fantasy/science fiction
• 0/5 novellesamlinger
• 0/1 bok på fransk
• 1/5 faktisk lese i hvert fall deler av alle litteraturmagasinene jeg abonnerer på

Amy Pascale - Joss Whedon, Geek King of the Universe

Tittel: Joss Whedon - Geek King of the Universe

Sjanger: Biografi

Forlag: Aurum Press

Utgitt: 2014

Sidetall: 387 s.

Kilde: Lånt

Språk: Engelsk

Det er februar og tid for bart. Nærmere bestemt mann-med-bart-kategorien av Moshonistas biografilesesirkel. En kategori jeg syntes var genial da jeg først hørte om den, men jeg burde kjent meg selv bedre enn det. En helt åpen oppgave og jeg blir handlingslammet. Plutselig kan jeg ikke komme på én eneste mann med bart i hele verden. Bortsett fra Hitler, som jeg ikke ville lese om, og pappa, som ingen (så vidt jeg vet) har skrevet biografi om.

I mine egne bokhyller hadde jeg tre alternativer, men ingen som engasjerte meg. Jeg begynte på biografien om Stalin, men etter at adjektivkvoten for hele bokas 650 sider var oppbrukt etter de første 30, ga jeg opp. Så begynte jeg på ei bok om Henry Howard, adelsmann i Tudor-tidens England og fetteren til Anne Boleyn som hadde den tvilsomme æren å ha blitt den siste som ble henrettet av Henry VIII. I og for seg interessant, og jeg kommer til å fullføre den, men da Silje tilbød meg å låne biografien om Joss Whedon, var jeg solgt. Jeg har hatt skumle planer om å innføre mer nerding i biosirkelen, Joss Whedon var perfekt!

For den uinnvidde: Joss Whedon er mannen bak TV-serier som Buffy, Angel, Dollhouse og min personlige favoritt: Firefly. Han er opphavsmann til Dr. Horribles singalong blog, og fikk enorm suksess som director for Avengers-filmen. Blant annet. Hans univers befolkes av vampyrer, demoner, superhelter, antihelter, romfarere som alle på et eller annet vis blir menneskelige i Whedons penn. Han er et kultfenomen med svært dedikerte fans, blant dem meg selv. Han er en Shakespeare entusiast som lagde en moderne filmversjon av Much ado about nothing i sitt eget hus mens han hadde noen ukers pause fra Avengers. Joss Whedon er mange ting, men først og fremst en historieforteller.

La meg si det med en gang: Denne boka var ikke et litterært høydepunkt. Den er ikke så mye en biografi som den er et 387 sider langt kjærlighetsbrev til alt denne mannen har produsert. Et par konflikter er så vidt hintet til, men resten av boka er skrevet med premisset "hvorfor Joss Whedon er genial". Jeg er midt i målgruppa av blodfans, nikker, smiler og mimrer meg gjennom alle sidene og elsker det jeg leser. Det er vanskelig å gjøre noe annet når noen bruker side etter side på å fortelle deg at du har rett, det du synes er genial underhodning er genial underholdning, det du synes er morsomt er morsomt osv. For selv om ordet biografi er en del av tittelen av boka, handler teksten mer om alt det Joss Whedon har skrevet enn den handler om han selv (annet enn at alle er enige om at han er en good guy). Det er mye gjenfortelling av handlingen i ulike episoder av seriene hans, noe som gjorde boka til en herlig nostalgitripp for meg som har sett det meste flere ganger og aldri blir ferdig med det. 

Beviset: Lesingen av biografien ble kraftig forsinket fordi jeg parallellt har sett noe sånt som 18x45 minutters episoder med Buffy på Netflix i tillegg til masse youtube klipp med intervjuer, comicon-paneler og klipp fra ulike episoder.

Kort oppsummert: Er du fan, vil du elske boka, er du ikke anbefaler jeg heller å kjøpe deg DVD-bokssett og se seriene. Når det gjelder barten, er både den og skjegget på plass. Jeg er innafor, selv uten Stalin som alle andre ville jeg skulle lese.

Hugh Howey - Wool

Tittel: Wool

Sjanger: Scifi/dystopi

Forlag: Arrow

Utgitt: 2013 (men tidligere selvpublisert)

Sidetall: 576

Kilde: Julegave

Språk: Engelsk

Det er ikke ofte jeg får bøker i gave som jeg ikke spesifikt har ønsket meg, men jeg har lært meg et lurt triks: Bli kjent med andre bokbloggere!

Wool var fjorårets julegave fra Silje, og jeg må med skam og melde si at det var en bok jeg visste null, niks og ingenting om da jeg fikk den. Jeg sier skam, fordi Silje faktisk har blogget om boka, og jeg har nå røpt at jeg ikke leser alt hun skriver. 

Romanen er en dystopisk fortelling fra en fremtid der verden er et ubeboelig ødeland, de eneste gjenlevende menneskene er bosatt i en silo under bakken. Her bor de på et svært begrenset område i et nøye planlagt økosystem der ingenting går til spille og alle har sin tilmålte plass og oppgave. Det strengeste tabuet er å ønske seg ut, og for den som er desperat nok til å ytre et slikt ønske, er straffen å få det oppfylt. De blir sendt ut av siloen i en overlevelsesdrakt, utstyrt med vaskemidler for å rengjøre siloens sensorer, som lar innbyggerne se utsiden, før de begir seg mot byen man kan ane i horisonten. Ingen kommer så langt som ut av syne før de må gi tapt for de giftige omgivelsene, og den største gåten av alle er hvorfor de faktisk gjør jobben med å vaske sensorene alle som en.

Boka begynner den dagen siloens sheriff frivillig låser seg inn i cella og sier han vil ut. Gjennom hans synsvinkel får jeg vite hemmeligheten som gjør at alle faktisk vasker, hvor hardt de enn sverger på forhånd at de ikke skal gjøre det. Deretter følger vi livet videre i siloen, jakten på en ny sheriff og hvordan valget av Juliette, en mekaniker fra det absoutt nederste laget, setter i gang en rekke av hendelser som snur alt på hodet. 

Noe mer enn det vil jeg ikke si om handlingen i redsel for å røpe for mye. Det er lettlest og spennende og sidene fløy av gårde. Jeg liker Juliette, jeg liker hennes allierte og greier til og med hoste opp litt sympati for historiens største skurk etter hvert. Innimellom blir det kanskje litt i overkant store hindringer Juliette greier å overkomme på egenhånd, men i konteksten kjøper jeg det med et nødskrik siden hun allerede fra starten av er fremstilt som en eksepsjonelt dyktig mekaniker og problemene hun løser er av den praktiske typen. Jeg er velvillig fordi jeg heier på henne, men for å si det sånn: Hadde Juliette vært en virkelig person, og boka CVen hennes, ville jeg ansatt henne på flekken. Hadde det ikke vært for at hun ville vært død. Details, schmitails.

Uansett, jeg har kost meg så mye at jeg sporenstreks bestilte bok to og tre i trilogien også. Kanskje ikke en konklusjon som er en kritiker verdig, men heldigvis er jeg bare glad amatør og gjør dermed som jeg vil.

Månedsoppsummering Januar

Januar ligger i skjæringspunktet mellom tvang og lyst. 

Lyst fordi jeg tilbragte hele høsten med å lese norske 2014-bøker med tanke på Bokbloggerprisen og endelig kunne lese andre bøker med god samvittighet da nominasjonsfristen gikk ut.

Tvang fordi nytt år byr på nye leseforsetter, og man vil jo gi året en god start…

Heldigvis er januar også den måneden det er lettest å jukse seg til kryss. Med min definisjon av hva som er bokhyllelesning, gir plutselig bøker som knapt en gang har kommet inn i hylla full uttelling. Det gir en flying start, men jevner seg erfaringsmessig ut i løpet av året. 

Så, fasiten for hva jeg leste i januar:

• 8: Jane Austen - Persuasion
• 7: Ann Leckie - Ancillary Sword
• 6: Amanda Palmer - The Art of Asking 
• 5: Lena Dunham - Not that kind of girl
• 4: Ann Leckie - Ancillary Justice
• 3: Frode Fanebust - Dypt urettferdig - Nordsjødykkerne og sannheten
• 2: Marguerite Duras - Å skrive
• 1: Bjarte Breiteig - Mine fem år som far

Kjønn: To menn og seks kvinner. 

Språk: To norske 2014-bøker på tampen før nomineringen gikk ut (men ingen av dem danket ut bøkene som allerede var inne på favorittlista mi), fem på engelsk og én oversatt fra fransk.

Sjanger: To biografier (eller personlige essaysamlinger), to sci-fi romaner (i samme serie), to andre romaner og to sakprosa.

Kryss: To biografier, én 1001-bok, 7 (!) off the shelf, 2 sakprosa. Og lest mesteparten av Paris Review som kom i januar, men ikke åpnet London Review of Books

Månedens favoritt: Det må bli The Art of Asking som spilte harpe på nervene mine, med Ancillary Justice som en god nummer to.

Dette gir følgende kryssliste:

• 0/20 norske bøker utgitt i 2015
• 7/15 bøker off the shelf, det vil si bøker som sto i bokhylla per 1. januar 2015
• 1/8 bøker på 1001-lista, som oppgitt hos Lines bibliotek
• 2/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
• 2/6 andre faglitterære bøker
• 0/5 bøker som er norskskrevet fantasy/science fiction
• 0/5 novellesamlinger
• 0/1 bok på fransk
• 1/2 faktisk lese i hvert fall deler av alle litteraturmagasinene jeg abonnerer på