 |
| 85 bæreposer med bøker... Lest halvparten? |
Forrige måned gikk det til og med sport i det: Greier jeg å passere 20 leste på en måned?
Ja, det gjorde jeg.
Men jeg er usikker på om jeg synes all denne lesingen er en god ting.
For er ikke kvantiteten nødt til å gå utover kvaliteten?
Jeg har vært en stressleser de siste månedene. Etter at jeg for alvor begynte å se bokanbefalinger på Youtube, har jeg mangedoblet kanalene jeg får boktips fra, og listene over bøker jeg har lyst til å lese begynner å gi meg følelsen av å drukne. Det er faktisk slitsomt å ha lyst til å lese omtrent alle bøker i hele verden, i hvert fall når du samtidig lider av mild besluttsomhetsvegring. Uansett hva jeg leser, føler jeg at jeg burde lest noe annet. Har jeg lest 20 norske 2015 romaner, føler jeg at jeg burde ha lest 20 andre enn dem jeg har valgt. Eller aller helst 20 andre i tillegg til dem jeg har valgt.
Og da handler plutselig lesing bare om å bli ferdig med for å kunne si jeg har lest og for å kunne begynne på noe nytt. Ikke om opplevelsen underveis, slik det burde gjøre.
Jeg er ikke til stede i det jeg leser fordi jeg er for opptatt av å tenke på hva jeg skal fortsette med når jeg er ferdig. Og jeg er usikker på om dette skyldes meg og stresslesemodusen jeg er i nå, eller om det er omvendt: Er det jeg som ikke gir bøkene den oppmerksomheten de trenger, og derfor bare sklir gjennom dem, eller er det bøkene jeg har valgt å lese som ikke er sterke nok til å fange oppmerksomheten min og holde på den?
Det jeg lurer på: Er det mulig å være en god leser om man leser så mange bøker?
Presisering: Er det mulig for meg å være en god leser om jeg leser så mange bøker?
Jeg har ikke svaret. Kanskje fordi uttrykket 'en god leser' er så vagt at det kan fylles med nesten hva som helst, men jeg tenker jeg kommer langt med ordet oppmerksom. Jeg vil være en oppmerksom leser som er til stede i teksten. Og da er det et minimumskrav at jeg må slutte å stresse.
Jeg har så smått begynt å tenke på lesemålene mine for 2016, og tenker jeg kanskje skal gjøre det litt annerledes enn de siste årene.
Jeg har blant annet tenkt jeg skal ha et gjenlesingsprosjekt: Jeg vil lese samme roman flere ganger i løpet av året, og se hva som forandrer seg i leseopplevelsen fra gang til gang.
Har du noen gode tips til bok som ville egne seg til et slikt prosjekt, kom gjerne med dem i kommentarfeltet.
Og hva tenker du? Greier du å ha både kvantitet og kvalitet i lesingen på en gang, eller må du velge?
Kjenner igjen følelsen, selv om stress ikke fører til at jeg leser mer vanligvis, heller mindre. Da blir jeg værende i en bok lenge, mens jeg samtidig kun tenker på alle de andre bøkene jeg vil lese. Jeg har hatt noen fine lesemåneder nå med mange gode leseopplevelser der jeg ikke har stresset gjennom bøkene. I sommer la jeg fra meg en bok som jeg syntes var bra, men som jeg ikke gledet meg over å lese i og hev meg på Booker-bøker isteden. Det gjorde underverker for leselysten og lesekvaliteten. Jeg lot være å tenke på lesemål og leste det som ga motivasjon, en blanding av kvalitet og noe veldig lett innimellom. Det har vedvart, ihverfall delvis gjennom høsten. Akkurat nå tenker jeg litt på alle norske 2015-bøkene jeg burde lest, samtidig som det finnes så mange andre virkelig gode bøker, men stresset tar ikke overhånd enda. Jeg må likevel innrømme at i de aller fleste romaner kommer det til et punkt et eller annet sted i boken der jeg går lei for en periode, eller bare lei hele boken.
SvarSlettDet er mulig stress er feil ord, muligens er utålmodig bedre. Det kan bare ikke gå fort nok. Bli ferdig så jeg kan begynne på neste. Mer, mer, mer. Men jeg er usikker på hvor mye jeg sitter igjen med til slutt når det er sånn jeg leser, og om jeg hadde sittet igjen med mer om jeg leste saktere. Eller om løsningen kanskje bare hadde vært å avbryte alle bøker der jeg er mer opptatt av hvilket sidetall jeg er på enn av det som skjer.
SlettUansett: Det er bedre å være i modus til å ville lese alt enn å være der hvor ingenting frister i det hele tatt. Det går i bølger.
Så mange poser = en glimrende anledning til scaledown. Misjonsstasjonens brukere blir overlykkelige.. Føler på stresset jeg også, men møter innimellom, heldigvis, på bøker som tvinger meg til å sette ned farta, og noen ganger må man bare gi opp eller revurdere, dvs jeg avbryter svært sjelden, men jeg har jo skjønt by now, at Dickens ikke egner seg på joggetur. Visdom. Det er både galskapsfremmende og - frihet - og stå foran verdenslitteraturen, å velge - akkurat den riktige boka.
SvarSlett"Det er både galskapsfremmende og - frihet - og stå foran verdenslitteraturen, å velge - akkurat den riktige boka."
SlettJepp, akkurat sånn er det.
85 poser er ETTER scaledown. To esker er levert på Fretex, to poser venter på samme skjebne. Men ser jeg kanskje kunne gjort en bedre jobb. Kanskje når jeg pakker dem opp igjen. Jeg har bare fremdeles vrangforestillingen at jeg skal LESE alle disse bøkene jeg flytter med meg...
Jeg har lurt på det samme selv. Men nå jeg opplever at det som skjer er at når jeg leser veldig mye, så blir det mye likt i tematikk, og også form noen ganger, og da blir jeg mer kresen og kritisk. Jeg tror jeg gleder meg ekstra mye over en virkelig god bok når jeg finner den, for det dukker opp med jevne mellomrom. Jeg føler jeg greier å skille klinten fra hveten. Jeg opplever også at det er viktig å lese variert, både ift å greie å lese mye, men også at jeg lettere bevarer lesegleden på det viset. Forskjellige bøker til forskjellig tid og dagsform. Jeg veksler mellom flere bøker, og har funnet ut at det er lurt. Aberet med å lese mye er at jeg husker dårligere, kanskje.. Bøkene går litt i ett, men der og føler jeg trikset er å ta pauser, gjerne skrive/blogge om dem , fordøye litt før man går videre.. Men det kan likevel føles som litt forstoppelse noen ganger hvis det blir for mye likt for fort..hvis du skjønner. Med flere av de siste jeg har lest, som jeg har skrevet samleinnlegg om føltes det litt slik. Nå skal jeg kose meg med Havboka, og gleder meg til det.. lese litt sakte, dykke ned på havets bunn med alle de rare skapningene der... det er godt å lese etter så mye navle- og problemfokuserte bøker fra norsk samtid..
SvarSlettJeg tror du er inne på noe her - det ER veldig mye som opplevels likt og som derfor smelter inn i hverandre. Jeg har en mistanke om at det er bøkene jeg har valgt å lese som har mye av skylda for følelsen som inspirerte dette innlegget. Jeg har rett og slett lest altfor mange bøker i høst jeg i beste fall synes er helt ordinære.
SlettI fjor leste jeg mange norske bøker og syntes jeg fant mye bra. I år har jeg også lest over 20, men venter fremdeles på den ene boka jeg faktisk faller for. Ja, jeg har lest ting jeg har likt bedre enn andre, men ingenting som vil stå igjen som noe som skilte seg ut når jeg tenker tilbake på året. Alle de bøkene har i år vært engelske. Det er fremdeles 1,5 måned igjen, så ting kan enda skje.
Er enig i at det er mye likt, spesielt blant de norske romanene under 2-300 sider, og da blir man gjerne både lei og ekstra kritisk. Lurer på om det er mursteinene vi burde lese? I år har jeg lest både noveller og sakprosa og skal fortsette å lese i andre sjangre. Jeg liker også å variere med ungdomslitteratur og bildebøker. Tematikken er ofte annerledes fra voksenromanene, selv om ungdomsromanene absolutt kan bli like de også. Det var nok det som var nøkkelen til min nye tålmodighet, å lese noe nytt og ikke minst av en viss kvalitet. Jeg er altfor ofte en utålmodig leser, men det hjelper at en bok føles god og original, da kan jeg "forsvare" at den tar litt tid. Og så leser vi kanskje litt annerledes når vi leser til bbp, at vi raskt vurderer om denne er verdig en nominasjon, eller om den er en verdig vinner. Hvis svaret er nei eller tja, så blir ihvertfall jeg veldig giret på å komme meg videre til neste bok.
SlettMine to aller beste leseopplevelser i år er forøvrig både oversatte og ikke blant årets utgivelser.
Jeg har lyst til å lese Harstads murstein, men med flytting på gang er jeg usikker på om jeg får tid før desember er omme. Jeg tror også du har rett i at man leser litt annerledes når man samtidig vurderer til bbp. Det er litt sånn 'ja eller nei' med en gang, og heller det mot nei, blir man utålmodig etter å komme videre. Kanskje jeg neste år skal gjøre bedre research og satse mer på bøker jeg er sikker på jeg vil like enn å prøve å favne bredere som jeg har gjort i år. Jeg vet ikke.
SlettLesemål stresser meg! Etter BBP gjorde sitt inntog så har jeg også blitt en utålmodig leser. Mye av de samme grunnene dere nevner. Mye norsk er "likt", og mye på det jevne er greit nok - uten de store høydepunktene. Jeg har ikke lest så mange bøker tidligere på mange år, som jeg har gjort i år - likevel er jeg utålmodig. Det ER vitterligen altfor mye der ute jeg ønsker å lese. Ulempen med å like å lese variert... Men det må jeg likevel, for ikke å gå lei. Neste år har jeg bestemt meg for å ikke la BBP styre lesevalgene. Jeg vet innerst inne at jeg liker klassikere og gammel sci-fi. Jeg ER ikke så glad i norske samtidsromaner, uansett hva andre sier og mener om dem. Jeg må innse det. Jeg må velge selv! Ulempen med å lese mange gode bokblogger er at man vil lese alt man leser om. Kanskje man skal nøye seg med å lese "om" litt oftere. Istedenfor å tenke "ja, den boka er kanskje for meg" så burde man heller følge "DEN boka SKAL jeg lese" prinsippet.. Vanskelig, men jeg tror mange sliter med det samme. Jo mer man leser om bøker, desto flere - og bredere - vil man lese..
SvarSlettDu har rett, det er "farlig" å lese om bøker. Og når jeg i tillegg har begynt å se haugevis av bokanbefalinger på Youtube, blir bunkene bare større og større.
SlettAkkurat nå holder jeg på å plassere bøkene inn i bokhyller etter å ha flyttet. Det får meg til å innse hvor mange gode bøker jeg ikke har lest som befinner seg i hyllene mine. Jeg kunne fint hatt to år med gode leseopplevelser utelukkende fra egne hyller. Jeg tror det er der jeg må sette inn støtet neste år. Selv om jeg fremdeles har planer om å lese så jeg kan nominere til BBP.