søndag 1. januar 2017

Bokbloggerprisen 2016 - hva har jeg lest?

I dag åpner nominasjonen til Bokbloggerprisen 2016, og det er på tide å oppsummere hva jeg har lest av aktuelle kandidater gjennom året. Jeg har to bøker jeg per i dag er halvveis i, men som jeg har planer om å fullføre innen nominasjonsfristen går ut 7. januar. Om jeg teller med de to, ender jeg på 24 aktuelle kandidater.

Det jeg er mest fornøyd med i år er at jeg har lest ganske variert når det gjelder norske bøker. Tradisjonelt har jeg lest en overvekt av romaner, mens jeg i 2016 har lest flere ulike sjangre. Jeg tror det har vært viktig for at lesingen fremdeles skulle fremstå lystbetont. Ekstra gøy er det at jeg i år faktisk har lest like mange diktsamlinger som romaner. Det hadde jeg ikke trodd da året startet, og er noe jeg planlegger å ta med meg inn i 2017. Resultatet av dette er at jeg i år sitter med motsatt utfordring av hva jeg har hatt tidligere når jeg skal finne ut hva jeg skal nominere. Jeg har seks kandidater i romanklassen, men hele 18 i åpen klasse.

En annen ting jeg er fornøyd med i år er at jeg i veldig stor grad har styrt min egen lesing. Bare to av de leste bøkene er anmeldereksemplarer (Ivo de Figueiredo og Sverre Henmo). Resten har jeg enten lånt av venner, lånt på biblioteket eller kjøpt selv. 2016 har vært det virkelige gjennombruddsåret for min del for å lese bøker på eBokBib, og veldig mye av det nye norske er valgt ut derfra.

Det jeg ikke er spesielt fornøyd med er at jeg bare har skrevet skikkelige innlegg om to av bøkene. Det får være et nyttårsforsett å bli bedre på det i 2017. Det er dessuten mange bøker jeg hadde planer om å lese innen året var omme som jeg aldri rakk, i all hovedsak romaner. Her får jeg satse på at mine medbloggere sorterer ut det beste av det beste til meg, og at jeg har gode ting i vente under samlesingen i 2017.

Men, nok innledende pjatt. Her kommer oversikten over bøkene jeg har lest, sortert per sjanger og i rekkefølgen de er lest.


Romaner


Jeg har kanskje lest færre norske romaner enn jeg pleier i år, men til gjengjeld har jeg likt alle sammen. Det er ingen på denne lista jeg hadde blitt veldig misfornøyd om vant prisen når den skal deles ut i september.

Likevel er det to i dette utvalget som skiller seg ut for meg. Jane Ashlands gradvise forsvinning synes jeg var en gjennomført god roman som hadde alt på plass: språk, oppbygging og en historie å fortelle. Den andre er For øvrig mener jeg Karthago bør ødelegges som jeg så langt bare er halvveis i, men som traff et savn i meg jeg ikke visste jeg hadde. Boka foregår nemlig i Drammen, og umiddelbart da jeg begynte å lese følte jeg meg hjemme i teksten på en måte jeg aldri har opplevd å være før. Alle stedsangivelser gir plutselig helt sylskarpe bilder fordi det som skildres er steder jeg kjenner godt, noe som har fått meg til å innse at dette faktisk må være den første boka jeg har lest med handling lagt til Drammen. I tillegg er den skrevet i et muntlig språk som er språket jeg er vokst opp med. Mer om denne kommer når jeg faktisk har lest ferdig.


Novellesamlinger


Jeg har hørt flere si at 2016 har vært novellesamlingenes år, men selv synes jeg mitt utvalg har vært litt mer varierende. Alle mine demoner er den eneste jeg har skrevet om, og er helt klart den jeg har likt minst av de fem jeg har fullført. I tillegg har jeg begynt på et par andre der jeg ikke har greid å holde interessen oppe lenge nok til å komme gjennom alle novellene.

Sant nok leste jeg tidlig i året, og den kan ikke ha gjort all verdens til inntrykk for jeg husker veldig lite av hva den handlet om. Draumeskriver var svært godt skrevet, men ikke noveller som passet min smak. Jeg har en tendens til å begynne å skumme bøker når det kommer drømmesekvenser, og her er en hel novellesamling bygget på dem.

De to siste likte jeg godt. Arbeidsnever er en samling noveller om unge menn på Sørlandet som har hoppet av utdanningskarusellen og nå jobber i diverse fysiske yrker. I denne samlingen kommer vi tett innpå hverdagen deres, hver og en med sine små eller store problemer, og jeg likte det å lese om denne gruppen unge menn som kanskje ikke er de vi ser mest av i norske bøker. Novellene er lavmælte og nære, og jeg likte veldig godt stemningen i dem. Favoritten er likevel Historier om trøst, og da aller mest på grunn av den første novellen i samlingen som jeg syntes var glimrende. Her møter vi en ung jente i et fremmed land og en begynnende start på et forhold med en lokal mann. Skildringen av maktbalansen mellom de to er ubehagelig og vanskelig og sette fingeren på, og denne ene novellen er faktisk noe av det aller beste jeg har lest i år.


Diktsamlinger

  • Helene Guåker - Kanskje det er hjertet
  • Dan Aleksander Andersen - Flaggtale
  • Eivind Hofstad Evjemo - Kvelningsminner
  • Gro Dahle - Søster
  • Ylva Ambrosia Wærenskjold - Syv somre og femten vintre
  • Ruth Lillegraven - Sigd


At diktsamlinger i det hele tatt kan være en kategori på lista mi er nytt i 2016, og jeg skal ikke påstå at jeg har noen ekspertise til å vurdere kvalitet her.

 

Det jeg imidlertid kan si noe om er hvilken av disse det ga meg noe spesielt å lese, og da er det tre titler som skiller seg ut: Søster var en intens leseopplevelse der Gro Dahle nærmest forsøker å mane frem søsteren hun ikke har fordi hun kjenner tyngden av å skulle stå alene som barn når rollene er i ferd med å snu og det er hennes tur til å ta vare på sin egen mor. Dette er en grov forenkling av alle diktene i samlingen, men den følelsen som gjorde dypest inntrykk på meg da jeg leste. Sigd er fortellingen om odelsgutten som må selge gården på grunn av sykdom og i stedet finner bøkene. Lillegravens dikt er fortellende og følger et narrativ, noe som gjør dem lettere å få tak i for en uerfaren leser som meg, og jeg likte historien. Favoritten blant diktsamlingene er likevel Flaggtale av Dan Aleksander Andersen som er en langt mer politisk utgivelse, og ga meg tidvis vondt i magen med sitt skråblikk på velferdsstaten Norge som jeg opplevde langt sterkere enn mange romaner som har forsøkt gjøre det samme.

 

 

Non-fiction

  • Bjarte Breiteig - Den andre viljen: Essays
  • Ivo de Figueiredo - En fremmed ved mitt bord
  • Åsne Seierstad - To søstre

Jeg hadde et mål om å lese flere essaysamlinger i 2016, og hoppet på Den andre viljen i starten av året med store forventninger. Essayene i denne samlingen dreier rundt litteratur, film og kunst, noe jeg trodde skulle interessere meg. Men nei, dette endte i stedet opp som en av bøkene som har irritert meg mest i løpet av året. Det er ikke nødvendigvis fordi boka er dårlig, det handler om at den representerer en måte å skrive om særlig litteratur på som bare gjør meg sint. Boka åpner med å forsvare litteraturens plass ved å si at den kan si det som ikke kan sies med ord. Så er resten av boka et forsøk på å fortelle akkurat hva litteraturen sier likevel på en måte som mest av alt handler om å vise hvor smart forfatteren er og der opplevelsen av litteratur er helt borte. Igjen, det kan godt være at denne boka er god innenfor sin sjanger. Mitt problem er at jeg ikke liker sjangeren.

De to andre liker jeg. En fremmed ved mitt bord skildrer de Figueiredos søken etter en far han har brutt kontakten med. Ikke ved å oppsøke faren som fremdeles lever, men i stedet ved å opptre som historiker og gå gjennom farens familehistorie gjennom annenhåndskilder og besøke stedene faren vokste opp. Gjennom dette får forfatteren både sagt mye om tilhørighet, og også fortalt en del av engelsk kolonihistorie som i hvert fall jeg ikke visste mye om fra før. To søstre har jeg foreløpig lest for lite av til å si mye om, annet enn at jeg liker måten Seierstad kommer tett på og forteller historien tilsynelatende fra innsiden. Jeg vet at nettopp dette er det hun ofte har fått kritikk for, men jeg har likt det i alle bøkene henens tidligere, og jeg fortsetter å like det her.


Barn og ungdom

  • Bjørn Ingvaldsen - Far din
  • Ida Jackson - Danielle
  • Svein Henmo - Det er bare kjærlighet
  • Heidi Sævareid - Slagside

I denne kategorien har det også vært en delt opplevelse i år. Det er bare kjærlighet var en bok som ble sendt ut til mange bloggere. Jeg takket opprinnelig nei, men forlaget insisterte på at var det én ungdomsbok jeg måtte lese i år var det denne. Etter å ha lest den er jeg dypt og inderlig uenig. Jeg synes karakterene var endimensjonale, plottet var tamt og blikket jentene i denne boka blir sett med ekstremt problematisk. Jeg er veldig glad jeg ikke leste denne da jeg var i målgruppealderen, den ville ødelagt den lille selvtilliten jeg hadde greid å skrape sammen på det tidspunktet. Bokas budskap til jenter som meg var nemlig at jenter som er
a) ikke penest i klassen og
b) høyere enn guttene i klassen
egentlig mest av alt er ekle. Det var jeg allerede ganske god til å fortelle meg selv da jeg var 13. En bok som bekreftet mine verste mistanker er jeg glad jeg leste først som 35.

De tre andre likte jeg, men jeg synes det er vanskelig å rangere dem fordi de er så forskjellige. Det jeg liker med både Danielle og Slagside er fortellerstemmen. Her møter vi jenter som skiller seg ut og gjør det de liker selv om det betyr at de blir annerledes. Jeg tror likevel det er Far din som ender opp som favoritt i denne klassen, en historie om en ung gutt som får livet snudd på hodet da faren blir tatt for en rekke tyverier i deres eget nabolag. En sterk historie om urettferdigheten i å måtte betale for noen andres feil.

12 kommentarer:

  1. For en flott oppsummering av dine norske bøker av året. Jeg har lest noen av disse, og er spent på hvilke bøker som blir framsnakket nå frem mot 7 januar. Har bestilt Far din på biblioteket, og håper å få lest Slagside også før fristen er omme. Jeg har lest 5 av dine 6 romaner men likte bare Syng meg vekk, heldigvis har jeg mange romaner/krim å velge i, så det kommer nok nominasjon fra meg i år også. Ønsker deg et flott nytt år Elisabeth!

    SvarSlett
    Svar
    1. I lige måde, Tine :)

      Regner med du med ditt lesetempo har veldig mye mer å velge i enn meg. Blir spennende å se hvordan årets lang- og kortliste blir.

      Slett
  2. Fin oppsummering Elisabeth! Fint å få en slik siden du ikke har blogget om så mange av dem.
    Av romanene dine har jeg lest alle mua Eneste. De er gode alle sammen, men jeg holder en knapp på Hagemann og Houm her.

    Av novellene dine har jeg lest alle mua BJørn, og likte Arbeidsnever best, men også Alle mine demoner og Historier om trøst godt.

    Av dikt; Kvelningsminner og Sigd. Likte sistnevnte godt. Liker nok bedre Hofstad som romanforfatter. Så langt.

    Non-fiction:
    To søstre, på topp.
    En fremmed ved mitt bord stoppet opp for meg etter 80 sider. Skal nok ta den igjen senere.. Det er jo flere som har likt og lest, så ser ikke bort fra at den kan havne på langlista--

    Har ikke lest noen av barne- og ungdomsbøkene.

    Pst.. har du planer om å lese mer dikt, så hvorfor ikke hive seg over Repstads Wundekammer? Den har jeg kjøpt og skal lese sånn småmingom.

    Et riktig godt nytt år ønskes deg Elisabeth.:)


    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nyttår til deg også :)

      Wunderkammer noteres. Har sett på den i en bokhandel, den er diger og derfor også litt skummel.

      Slett
    2. Men det er ikke så mange setninger og ord på hver side..:)

      Slett
  3. Godt nytt år Elisabeth, og sånn system du har på bøkene du har lest, det har ikke jeg. Men jeg skal sende inn mine nominasjoner i morgen har jeg tenkt. Så blir det spennende fremover :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel ikke så mye HAR system som at jeg FIKK system gjennom å skrive dette :) Det eneste jeg hadde fra før var en kronlogisk liste over alle bøkene jeg har lest i år. Men det er morsomt å lage oversikter - noe vel bloggen min bærer preg av ;)

      Jeg venter litt nærmere 7. januar med å sende inn mine nominasjoner. Vil se om jeg rekker bli ferdig med de to jeg er halvveis i først.

      Slett
  4. Godt nytt år! Jeg må få se å laget en skikkelig årsoppsummering selv. Jeg leser for harde livet for å komme gjennom to bøker jeg mistenker må være med i nomineringen, så jeg blir nok ikke ferdig før helt på tampen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Prioriteringer er viktig! Lese først - årsoppsummeringen venter. Blir nok ikke ferdig med de to siste bøkene før helt på tampen jeg heller. Ca 200 sider igjen i hver, men akkurat nå er det en engelsk sci-fi bok som har stjålet all oppmerksomheten.

      Slett
  5. Inspirerende med så ryddig og oversiktlige forhold. Du minner meg på at jeg ennå ikke har lest ut Flaggtale, til tross for at jeg liker (det jeg har lest, ca halve) like godt som deg. For gjøre et seriøst forsøk de neste dagene. Først Hanna Tidemann, så Flaggene, så gråte over at jeg ikke får lest Havende i tide. (Håper den er elendig).

    Ellers gleder det meg at dere leser så mye dikt og ungdomsgreier, gjør at jeg selv kan hoppe over med god samvittighet og kun lese det kvalitetsikrede - (og kaste bort resten av tiden med listekryssing, I'm obsessed, trenger seriøst intervention.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var greit for min egen del med litt rydding og oversikt også. Det vil gjøre nomineringen lettere.

      Flaggtale synes jeg du skal fullføre, burde ikke ta deg mer enn en time. Selv tror jeg at jeg er ferdig med panikklesingen, annet enn at jeg skal fullføre de to jeg har begynt på. Føler det har vært nok norsk nå, og det jeg har gått glipp av, det har jeg gått glipp av.

      Slett
  6. Du har virkelig lest variert i 2016. Det er inspirerende å få lese listene du har laget her. For meg ble det ikke så mange 2016 utgivelser, tror ikke det ble mer enn sju. Leser på spreng nå for å se om jeg kan få skviset inn et par til før 7.januar.

    Jeg må si meg enig med deg om "Det er bare kjærlighet", den falt ikke i smak hos meg heller. Det er vanskelig for meg å se hva hvorfor den blir så godt omtalt.

    Riktig godt nyttår!

    SvarSlett