Året i tall - 2017

Det er flere vinkler man kan bruke for å oppsummere året som har gått. Jeg har valgt å dele dette i to innlegg. I dag konsentrerer jeg meg om tallene og statistikken. Om alt går etter planen, kommer i morgen innlegg om de beste bøkene jeg leste i året som gikk.

Tallenes tale

 

I 2017 har jeg lest 107 bøker. Det er langt mer enn jeg pleier, og skyldes ene og alene at jeg begynte å høre på lydbøker. Fjerner du lydbøkene fra statistikken, er jeg på mitt vanlige lesenivå.

Jeg er lite overrasket over at jeg leser mest paperbacks, det er mitt foretrukne format å ha med på toget. I år har jeg lånt fysiske bøker på biblioteket fremfor å bruke eBokBib, noe som forklarer at hardback-delen av kaka er såpass stor som den er. 

Ellers forteller tallene meg at jeg leste mer i starten av året enn i slutten, med unntak av juli da jeg var på ferie alene. Dette er heller ikke veldig overraskende. Delvis fordi motivasjonen er på topp i starten av året, delvis fordi jeg var gjennom et samlivsbrudd i april med påfølgende flytting og delvis fordi det har vært en hektisk høst på jobb. Aller mest gledelig når det gjelder kvantitet er at jeg har passert ti leste bøker i fem av årets måneder. Det er jeg godt fornøyd med.

 

Bøkene jeg leste

 

Som sagt har jeg planer om å snakke om innholdet i bøkene i morgen. I dag konsentrerer jeg meg om de store linjene.

Om jeg slår sammen tallene for enkelte kategorier har jeg i år lest 32 romaner, 4 novellesamlinger, 10 diktssamlinger, 21 science fiction/fantasy, 6 tegneserier og 34 som hører inn under samlebetegnelsen sakprosa. Jeg tror det må være den høyeste sakprosaandelen jeg har hatt på mange år, og det er bøker jeg har hatt stor glede av i løpet av året. Spesielt har jeg likt godt bøker som beveger seg i landskapet memoarer og personlige essays. Men altså, mer om det i morgen.

Regnearket mitt forteller meg også at jeg i år stort sett har lest nyere bøker. Av de 107 jeg har lest er 97 publisert på 2000-tallet, og av dem igjen er det overveldende flertallet publisert etter 2010. Dette er ikke noe jeg har planlagt, og egentlig heller ikke noe jeg ønsker, så selv om det ikke er et av mine offisielle lesemål for 2018 er det likevel noe jeg vil følge med på. Flertallet av bøkene jeg leser ligger på mellom 100 og 400 sider.

Kvalitetsmessig ser dette også ut til å være et godt år, igjen ved å se på statistikken. Jeg har særdeles uhøytidelig gitt alle bøkene jeg har lest stjerner etter Goodreads sin skala (1-5), og har endt opp med et gjennomsnitt på 3,3. Siden dette er det første året jeg har gjort dette, har jeg ingenting å sammenligne med, men det gir mening at snittet ligger der. Bøker jeg ikke liker blir som regel avbrutt, og får da heller ingen stjernevurdering.

Forfatterne jeg leste

I år har kvinneandelen blant forfatterne jeg har lest vært høy, uten at det har vært noe jeg bevisst har gått inn for. Nettopp derfor er det ekstra gledelig at resultatet ble som det ble. 62% kvinnlige forfattere, 37% mannlige. Den siste prosenten er forbeholdt bøker med flere forfattere av begge kjønn.

Den geografiske spredningen er det værre med. 17 land er representert på statistikken min, men bare fem av dem med mer enn ei bok: Norge (33), Storbritania (29), USA (27), Canada (4) og Irland (2). Det burde være mulig å finne bøker fra andre land enn England og USA som er verdt å lese også, her er det rom for forbedring.

Utviklingen i bokhyllene

Bokfangsten fra årets boktur til Edinburgh.

Dagens siste punkt er jeg litt usikker på om jeg har lyst til å skrive om. Jeg hadde et mål for 2017 om å lese 40 bøker som sto ulest i hyllene mine da året startet. Jeg greide 20. Som i og for seg er flere enn jeg har greid de siste årene, det ambisøse målet har hatt en effekt.

Det bare hjelper så lite når jeg i løpet av året har kjøpt/fått 129 nye bøker. Av disse har jeg bare lest 40. Jeg har med andre ord 69 flere uleste bøker i hyllene nå enn jeg hadde på nyttårsaften i fjor, inkludert tre uleste anmeldereksemplarer.  
(Teknisk sett er tallet noe lavere fordi jeg ga bort en del bøker til loppis i forbindelse med flytting, derav noen uleste. Men jeg er ganske sikker på at jeg på tross av det er godt i pluss likevel.)

Jeg skal ikke innføre innkjøpsstopp, det kommer jeg uansett aldri til å klare å overholde. Men jeg er nødt til å prøve å kutte ned noe. Det bør for eksempel være mulig å si at alle bøker kjøpt i 2018 også skal leses i 2018? Med julegaver som et åpenbart unntak, som regel får jeg flere bøker til jul enn jeg realistisk kan lese på ei uke. Og muligens et aldri så lite unntak for hva som skjer på boktur med Silje i februar/mars? Selv om det også der hadde vært greit å holde seg under årets 47 kjøpte bøker på fem dager...



Sånn, da er 2017 oppsummert i tall, og jeg er klar for 2018.

Godt nytt (lese)år til alle, og takk for det gamle!

Lesemål 2018

Photo by NordWood Themes on Unsplash

Tvangstankenes tid er ikke forbi - selvsagt må jeg ha lesemål også i 2018.

Jeg har noen mål som får være med meg videre fra året vi snart er ferdig med:
For det første vil jeg igjen sette Goodreads-målsettingen til 80 bøker, til tross for at jeg i år har passert 100 leste med god margin. Jeg tror imidlertid ikke det er den nye normalen, så alt over 80 får heller være en positiv overraskelse. For det andre vil jeg fortsatt ha som mål å lese minst 20 av årets norske bokutgivelser. Jeg synes det er viktig å lese bøker på mitt eget språk, men jeg trenger ofte en liten ekstra dytt for å velge disse. Derfor: lesemål. Og for det tredje vil jeg fortsette å være med på 6/6 runder i biografilesesirkelen til Ingalill, enkelt og greit fordi jeg synes det er morsomt.

De andre lesemålene fra året som gikk, har jeg tenkt å hoppe over i 2018. Det betyr ikke at jeg ikke skal lese bøker fra egne hyller, dikt, tjukke bøker eller bøker på 1001-lista. Men jeg må greie å få det til uten at de gir meg kryss på ei liste. (I know, det høres umulig ut...)

Jeg ønsker at 2018 blir året jeg leser bøker jeg har lyst til å lese. Det høres ut som et teit mål, særlig fordi det ikke kan telles. Men jeg ser at jeg har en lei tendens til å utsette å lese de bøkene jeg virkelig gleder meg til. Jeg skal bare lese noe annet jeg "må" lese først, så kan de jeg gleder meg til være belønningen etterpå. Det er bare det at etterpå kommer aldri. Bøkene jeg har virkelig tro på at jeg kommer til å like blir stående ulest, mens jeg i stedet fortærer bunkesvis med bøker jeg er litt nysgjerrig på og som jeg gjerne ender opp med å like sånn passe greit.

For å gjøre målsettingen litt mer konkret, har jeg kommet opp med følgende:
Jeg vet jeg elsker å lese bøker om skriving, lesing og bøker - så jeg skal lese mer av dette. Jeg liker bøker om språk, så jeg skal lese mer av dette. Jeg skal også lese flere bøker av forfattere jeg allerede har lest og likt godt. Hvorfor gå på leting etter nye favoritter når det fremdeles er så mye å hente hos forfattere jeg bare har lest deler av forfatterskapet til? Margaret Atwood, Siri Hustvedt, Vladimir Nabokov, Sara Stridsberg, Doris Lessing, Ursula LeGuin, China Miéville, Donna Tartt, Sofi Oksanen. Dette er bare noen eksempler på forfattere der jeg har lest noe, men fremdeles har så mye mer å utforske. Og mye av det står allerede i egne hyller og bare venter på at jeg skal strekke ut armen og plukke dem ned.

Også må det være lov å lete etter noen nye favoritter også, så det får bli et eget mål. Da ender jeg opp med følgende kryssliste for 2018:

• Lese minst 80 bøker
• Lese minst 20 norske bøker utgitt i 2018
• Delta på 6/6 runder i biografisirkelen
• Lese minst 10 bøker om skriving, lesing eller bøker 
• Lese minst 5 sakprosabøker om språk
• Lese minst 10 bøker av forfattere jeg allerede har lest og likt
• Lese minst 10 bøker av forfattere jeg aldri har lest før

Da er det bare å vente på at kalenderen sier januar og så:
Klar, ferdig, les!

Norsk-på-norsk #5

Folkens, nå er det snart jul. Men enda viktigere: Det er under to uker igjen til nomineringen til Bokbloggerprisen 2017 åpner!

For min egen del hadde jeg satt meg et mål om å lese minst 20 norske bøker av årets årgang innen rakettene smeller. Per i dag har jeg lest 21, uten at det betyr at jeg har planer om å gi meg riktig enda. Jeg sliter imidlertid mer med mitt andre mål: Jeg skulle også skrive noe om alle de norske bøkene jeg leste. 

Det er ingen vei utenom: Jeg fortsetter turen gjennom norskebøkene i samleinnlegg. I dag de fire jeg leste i november. Jeg lover ingen grundige analyser, her er det subjektiv synsing som gjelder:

Kristin Brandtsegg Johansen - Jeg har levd i dette landet i tusen år

Sjanger: Sakprosa
Forlag: Kagge
Antall sider: 190 s.
Kilde: Anmeldereksemplar
Potensiell klasse: Åpen klasse

Det er ingen tvil om at Brandtsegg Johansens bok om Sigrid Undset er skrevet med respekt og kjærlighet for Undsets egne tekster. Så er også bokas uttalte mål å gi mennesker i dag lyst til å lese Undsets bøker slik at den store dikterdronningen ikke går i glemmeboka.

Dette er ingen egentlig biografi, heller en samling med mange veldig korte essays som hver og en går inn i et bestemt aspekt av Undsets liv eller skriverier. Det er et format som passer prosjektet godt. Her er det rom for både å skape overblikk og å gå i dybden på utvalgte tema, noe som bør gjøre at det finnes ting å ta med seg fra teksten både for en novise og for en som er langt mer bevandret i Undsets univers. Det hele skrevet i en lett og ledig tone det er lett å henge med på.

Hovedsakelig synes jeg forfatteren balanserer godt mellom å si nok til å gjøre det hun skriver interessant og ikke så mye at det bikker over i spoiler-land for en som ikke har lest bøkene det er snakk om. (I den grad man kan snakke om spoilere for hundre år gamle tekster...) Med ett unntak: Det hun skrev om Jenny kjentes som et langt handlingsreferat og virket mot sin hensikt: Av alle Undsets bøker var det før dette den jeg hadde mest lyst til å lese. Nå vil jeg bare vente så jeg kan glemme mest mulig av det jeg har lest om den først.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er likevel positivt. Jeg lærte mye om Undset av å lese dette, og jeg fikk lyst til å lese flere av bøkene hennes - noe jeg må innrømme det har skortet på tidligere. Så får vi se hva som skjer med det i fortsettelsen. Blir 2018 mitt Undset år?

 

Alfred Fidjestøl - Nesten menneske

 

Sjanger: Biografi
Forlag: Samlaget
Antall sider: 243 s.
Kilde: Anmeldereksemplar
Potensiell klasse: Åpen klasse

Dette tror jeg må være årets overraskelse for min del. Da jeg så denne boka på Samlagets høstliste, visste jeg umiddelbart at jeg ville lese den. Ikke fordi jeg var spesielt interessert i sjimpansen Julius, men fordi dette var den perfekte boka til desembers runde av Ingalills biosirkel der temaet var hårete. Stort mer hårete biografiobjekt enn dette må det være vanskelig å finne, puddelrocken til tross.

Men noe laber interesse for biografiobjektet til tross: denne boka er god. Faktisk så god at jeg merket pageturner-effekten da jeg leste. Bare ett kapittel til, og ett til, og noen sider til og vips var boka lest ut på to dager. Jeg er overrasket over hvor engasjert Fidjestøl fikk meg til å bli i denne apens liv og skjebne. Teksten er bygget opp rundt kampen om å reintegrere Julius i apenes verden etter at han har blitt litt for menneskeaktig av å tilbringe sitt første leveår hos to barnefamilier. Og på tross at jeg på forhånd visste konklusjonen på dette, hadde teksten altså dette drivet som gjorde at jeg bare måtte lese videre for å finne ut "hvordan det gikk".

I tillegg til Julius' historie, sper Fidjestøl også på med funn og fakta fra sjimpanseforskning gjort på sjimpanser både i det fri og i fangenskap. I tillegg til å være spennende var det med andre ord også lærerikt. Denne anbefales helhjertet.

 

Olaug Nilsen - Tung tids tale

 

Sjanger: Roman
Forlag: Samlaget
Antall sider: 155 s.
Kilde: Anmeldereksemplar
Potensiell klasse: Årets roman

Jeg har ikke så mye å si om denne boka annet enn følgende:
Av alle de norske bøkene jeg har lest i år, er dette min soleklare favoritt!

Nilsen har skrevet en roman om livet med en autistisk sønn. Delvis er det en kjærlighetshistorie. Delvis er det en historie om kampen mot systemet, kampen for å få hjelpen man så desperat trenger, hjelpen man har krav på. Det kunne vært sentimentalt, det kunne vært sutrete, men det er ingen av delene. Det er bare sabla godt skrevet, sårt, ekte og traff meg midt i der litteraturen skal treffe.

Noen ganger tenker jeg at å si det er nok.

Erika Fatland - Grensen

 

Sjanger: Dokumentar
Forlag: Kagge
Antall sider: 623 s.
Kilde: Anmeldereksemplar
Potensiell klasse: Åpen klasse

Jeg har lest mye god sakprosa i år, Grensen absolutt intet unntak.

Fatland er en fantastisk forteller! I denne boka får vi høre om hennes reise langs Russlands grense. Hun starter i Nord-Korea og ni måneder senere er reisen fullført da hun ankommer Grense Jacobselv i Norge. Før hun igjen drar tilbake til Russlands Stillehavskyst for å gå ombord i en båt som skal bruke fire uker på å reise gjennom nord-øst passasjen fra øst til vest.

Fatland fletter sammen sine egne tanker og observasjoner, samtaler med menneskene hun møter underveis og grundige beskrivelser av historiske forhold i landene hun reiser gjennom. Hovedfokuset er hele tiden på hvilket forhold landet hun befinner seg i gjenom tidene har hatt til Russland. Om du, som meg, har noe manglende kunnskap om for eksempel Mongolias eller Georgias historie, er det masse å lære her.

For en med flyskrekk, er dette den perfekte måten å se verden på. Seks hundre sider gikk unna langt raksere enn jeg hadde trodd, og plutselig satt jeg der uten mer bok å lese. Heldigvis finnes det en backlist jeg kan ta fatt på. Fatland har med denne boka definitivt skrevet seg inn på min "må-lese-alt-denne-personen-utgir" liste.

Månedsoppsummering november

November har betydd en oppsving for leselysten. Ikke fordi det egentlig har roet seg ned på jobb, men mer fordi jeg har vært engasjert i bøkene jeg har lest og dermed valgt dem foran å skru på TV'en. For lydbok-konsumet har det helt klart hjulpet med to uker med buss for tog til jobb, selv om jeg på slutten ga opp hele lydbokprosjektet og gikk over til musikk fordi jeg bare sovnet så fort jeg satt meg ned likevel.

Ellers var måneden preget av to ting:
1) Non-Fiction November, en kampanje på YouTube dratt igang av Abookolive og Non Fic Books der målet er å lese mer nonfiction i denne måneden enn du vanligvis gjør.
2) Lesing av norske bøker med tanke på nominering til Bokbloggerprisen 2017

Totalt ni titler fullført:

• Hilde og Ylva Østby - Å dykke etter sjøhester 
• Marjorie Liu og Sana Takeda - Monstress #2: The Blood
• Amy Liptrot - The Outrun 
• Neil Gaiman - Norse Mythology 
• Erika Fatland - Grensen 
• Yuval Noah Harari - Homo Deus  
• Olaug Nilsen - Tung tids tale 
• Alfred Fidjestøl - Nesten menneske 
• Kristin Brandtsegg Johansen - Jeg har levd i dette landet i tusen år

Seks fysiske bøker, tre lydbøker.
Seks sakprosa, en roman, en tegneserie og en bok med myter.
Fem på norsk, fire på engelsk.
Seks bøker av kvinner, tre av menn.

Fire av bøkene på denne lista er norske 2017-bøker og skal oppsummeres i et eget norsk-på-norsk innlegg. Den korte versjonen er at jeg likte alle fire, men Tung tids tale er klar favoritt.

Homo Deus er oppfølgeren til Sapiens, som jeg leste for noen år siden, men her er det ikke nødvendig å ha lest den første for å begynne på den andre. Sannsynligvis er det faktisk bedre om du ikke har det...
I Sapiens følger Harari menneskehetens historie helt fra den spede starten og opp til i dag. I Homo Deus tar han det ett steg lenger og bruker historien og tendenser i nåtiden til å tegne et mulig bilde av fremtiden. Det er en del interessante, og til dels skremmende, tanker her, men om du har lest Sapiens er veldig mye repetisjon av hva han sa der. Han bruker dessuten fryktelig lang tid på å komme til poengene sine. Det er litt som å spørre noen om veien, og i stedet for å svare deg at det er første til høyre og andre til venstre insisterer de på å bære deg dit på ryggen fordi de tror du ikke vil komme deg dit på egenhånd ellers. Med andre ord: litt blandede følelser for denne.

Norse Mythology var jeg veldig skeptisk til, men valgte likevel å prøve meg på lydboka via Storytel. Dette er historier jeg kjenner veldig godt, og jeg var usikker på hva Gaiman kunne tilføre. Men å høre dette som lydbok var helt perfekt. Historiene er jo egentlig en del av en muntlig tradisjon, og de hadde godt av å bli fortalt på denne måten, med litt mer kjøtt på beina gitt av fortelleren.

The Outrun er Amy Liptrots memoarer om kampen ut av alkoholismen og om å komme hjem til Orknøyene der hun er født og oppvokst. Hun kombinerer naturskildringer og egne erfaringer på nydelig vis, og fletter sammen ytre og indre elementer til en større helhet. Som et ekstra pluss fikk jeg nå plutselig veldig lyst til å feriere på Orknøyene. Denne anbefales helhjertet!

Monstress #2 var akkurat like fascinerende som forgjengeren. En god historie og de beste illustrasjonene jeg har sett i en tegneserie så langt.

Å dykke etter sjøhester er en av fjorårets norske bøker det irriterte meg at jeg aldri kom til i fjor. Det fascinerer meg å lese om hvordan hjernen fungerer, og en bok om hukommelse høres helt perfekt ut. Begeistringen nå er imidlertid begrenset. Mye tror jeg skyldes av at jeg ikke likte lydboka, og at jeg hadde hatt et annet inntrykk om jeg leste boka selv. Men jeg følte at mye av budskapet druknet i metaforer og fikse formuleringer, det ga meg følelsen av at boka snakket ned til meg - at jeg ikke kunne forstå dette uten at noen gjorde det veldig, veldig tydelig og lettfattelig. Og litt morsomt.

Til slutt, måloppnåelse med én måned igjen av året:
Fire av bøkene var norske 2017-utgivelser og gir kryss for det. Grensen var i tillegg godt over 500 sider. Nesten mennske er mitt bidrag til desembers biosirkelrunde, og sørger for at det målet nå er fullført (må bare skrive innlegg).

• 98/80 bøker
• 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
• 16/20 norske bøker utgitt i 2017
• 0/12 bøker på 1001-lista
• 9/10 diktsamlinger
• 8/5 bøker over 500 sider
• 6/6 biografier til Ingalills biosirkel

Da er planen for desember å fullføre fire norske 2017 bøker, en av dem en diktsamling. I tillegg vil jeg lese ei bok som sto i hylla da året begynte så jeg kommer halvveis på det målet. 1001-bøkene har jeg gitt opp for i år for lenge siden.