torsdag 28. juni 2018

En vanlig leser

Så var det likevel ikke Crudo som distraherte meg fra The Golden Notebook, men heller ei lita grønn flis med navnet Ex Libris


Det begynte, som så mye annen lesing gjør for meg i disse dager, med en YouTube video. Ex Libris av Anne Fadiman var med i en anbefalingsvideo laget av Steve Donoghue, og da jeg så den i Addyman Books her i Hay-on-Wye, tok jeg den med meg. Og siden målet for dagen var bokshopping, hadde jeg ikke med meg The Golden Notebook i veska. Dermed ble det Ex Libris jeg leste mens jeg spiste lunsj, og etter det var det ingen tvil. Jeg leste Ex Libris på terrassen, på pub mens jeg spiste middag, på senga og til frokost. Det var faktisk helt umulig å lese noe annet før jeg hadde lest siste side, og nå som jeg har lest siste side, har jeg mest av alt lyst til å begynne på begynnelsen igjen. 

Ex Libris, med undertittelen Confessions of a Common Reader, er en samling med 18 essays som alle på en eller annen måte handler om bøker eller lesing. Og det er en bok om bøker av den typen jeg liker aller best, den typen der kjærligheten til bøker - til ordene de består av og arkene de er printet på - skinner gjennom i hver setning. Et langt sitat fra forordet, fordi jeg åpenbart ikke kan si det like godt som Fadiman kan si det selv: 
I began to write Ex Libris when it occurred to me how curious it was that books are so often written about as if they were toasters. Is this brand of toaster better than that brand of toaster? At $24.95, is this toaster a Best Buy? There is nothing about how I may feel about my toaster ten years hence, and nothing about the tender feelings I may yet harbor for my old toaster. This model of readers as consumers - one I have abetted in many a book review myself - neatly omits what I consider the heart of reading: not whether we wish to purchase a new book but how we maintain our connections with our old books, the ones we have lived with for years, the ones whose textures and colors and smells have become as familiar to us as our children’s skin.

Fadiman skriver om bøker som jeg skulle ønske jeg fikk det til selv. Det er dypt personlig, og derfor helt gjenkjennelig. Det handler om prosessen det er å samle to menneskers individuelle boksamlinger inn i felles hyller, om kjærligheten for nye (gamle) ord, om overtroen i en god penn, om hvordan man behandler bøkene sine, om å skrive i bøker eller bygge fort av dem, om å lese bøker på de stedene de handler om, om tvangsmessig korrekturlesing, om plagiat, om besøk i bruktbokhandler. (Sistnevnte essay inneholder for øvrig det endelige beviset på at min tidligere samboer tok feil, jeg er ikke den eneste som regner bokkjøp etter vekt heller enn antall). 

Tårene rant flere ganger mens jeg leste. Ikke fordi det er trist, men fordi det er fint. Fordi ja, kanskje er det banalt, men det er så gjenkjennelig og hjertet flommer over og alle følelsene må gjøre av seg et eller annet sted, så da kan de like gjerne renne nedover kinnet. Selv om jeg er på cafe, eller på pub og prøver legge bånd på meg. Fordi for meg er det dette bøkene handler om - den intense personlige opplevelsen de gir når de treffer. Jeg er ikke så opptatt av å lese bøker inn i en større tradisjon, av å trekke ut tendenser eller forklare tematikken. Jeg har aldri ønsket å bli kritiker, faktisk gjorde mitt lille møte med seriøs litteraturkritikk som fag meg mest av alt sint. Jeg vil ikke ha teoriene fordi de kommer i veien for meg og mitt forhold til teksten. Jeg vil vurdere teksten ut fra hva den gjør for meg, ikke hva den betyr i det store hele. 

Så betyr vel det bare at også jeg er en «common reader», en vanlig leser. Og det lever jeg faktisk helt fint med.

21 kommentarer:

  1. Så vakkert...
    Jeg er nok også en sånn leser. Det bøker gir meg, rent personlig, er det viktigste. Alt det andre har kommet til senere..
    Og å lese slike bøker om bøker og lesing er noe jeg også elsker.
    Synd boka er på engelsk..
    Men det finnes også en del på norsk; essays om bøker, leseglede, litteratur, skriving- Vigdis Hjorth, Tove Nilsen, Tor Eystein Øverås, Stephen King, Hans Olav Brenner (om å skrive- litt annet enn om bøker i den forstand) med fler..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest King og Brenner, Nilsen har jeg ulest i bokhylla. Hjorth har jeg lest noe av, men ikke en hel bok. Hver gang jeg leser bøker som dette, tenker jeg at jeg bør lese enda flere. Det er bøker som gjør meg glad. Og det er jo faktisk et av lesemålene mine i år det å lese bøker om bøker.

      Slett
  2. Amen to that! Jeg klarte ikke stå imot dette innlegget ditt, som traff meg midt i hjertet. Boka er allerede kjøpt på Amazon og lastet ned på Kindle. Next book up, for sure - så takk :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gøy, gleder meg til å høre hva du synes! (Selv om jeg alltid får litt prestasjonsangst når noen sier de kjøper noe på min anbefaling.)

      Slett
  3. Personlig og gjenkjennelig høres ut som noe jeg kan like, takk for supert boktips til sommeren :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig, sikker på denne vil falle i smak :)

      Slett
  4. Ååå. Elsker Ex Libris. Min er riktignok rosa :) En av mine favoritt-bøker-om-bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den ble kjapt en av mine favoritter og :)

      Slett
  5. Neppe kan det være meningen at din ferie skal øke min tbr-bunke, men so be it. Jeg leser for tiden, uansett, bok lånt av deg (via Silje) og en til, er bare en til. Innrømmer glatt at jeg ble rørt av innlegget ditt, selv om jeg sannsynligvis (og erfaringsmessig) ikke blir rørt av selve Ex LIbris. Tror jeg er litt anderledes der enn mange bokbloggere (lesere?). Selve boka, an sich, er liksom ikke så viktig for meg. Synes mange er pene, men bruker ikke så mye tid å å lukte/bla/stryke/føle, og det er bare bøkene fra barn/ungdom som har emosjonellverdi (Catch22 utgaven som der siden slenger løst inni permen og barnebøkene). Les. Gi bort. Lever tilbake.

    Det er ihvertfall sånn jeg tror det er.
    Muligens har famliliemedlemmer en helt annen historie.
    Muligens burde jeg ha hatt færre bokstabler.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Neppe kan det være meningen"... Hva skjer? Har De gått hen og laget Dem nye regler for ordstilling?

      Det handler ikke bare om boka som fysisk objekt her, men det hjelper nok å være litt sentimental når man ser på sine egne bokhyller, ja. Liker for eksempel hennes skille mellom det hun caller "courtly readers" og "carnal readers". De førstnevnte er de som ser boka som En Hellig Gjenstand og er livredd for å brekke bokryggen, for ikke å snakke om å notere i boka eller brette eselører. De andre er de som bryr seg om boka bare for innholdet. Som skribler, som bretter, som legger bøkene fra seg oppslått med sidene ned og som river ut sider man er ferdig med. Selv hører hun til sistnevnte kategori - så ikke fryktelig sentimental annet enn at hun vil lese sine egne bøker med sine egne notater fra tidligere lesing.

      Slett
    2. Hæh, fru Blom, finnes det regler for ordstilling? Vær, kjær og vennlig og utdyp mens jeg sukrer min te (med jordbær)..
      , forøvrig tror jeg dette med å være usentimental til fysiske bøker må tas tilbake, dette med å rive ut sidene får det til å grøsse i hele meg - det går ei grense..

      Slett
    3. Jeg ble for opptatt med feriering til å svare på kommentarer, men vil du ha regler skal du få dem: Norsk er et SVO språk, dvs ordstilling subjekt - verbal - objekt. Vær vennlig å hold Dem til dette i fremtiden, fru driter-allerede-i-alle-regler-for-tegnsetting ;)

      Slett
  6. Den vart umiddelbart kjøpt til kindle, og eg gler meg til å lese den. Digger bøker om bøker :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kos deg, håper du liker like godt som jeg gjorde!

      Slett
  7. Jeg er ekstremt misunnelig på ferien din og planlegger allerede å lure med meg samboer på ferie til Wales (med null peiling på om jeg kommer til å lykkes med det - han har en sånn rar ide om at man ikke bare kan dra til Storbritannia hele tiden). Gleder meg allerede til oppsummeringsinnlegget ditt med liste over alle de kjøpte bøkene. Ex Libris leste jeg for veldig mange år siden og har kun gitt den tre stjerner, uten at jeg helt husker hvorfor.

    SvarSlett
    Svar
    1. Wales har så langt vært fantastisk. Det hjelper selvsagt at været ligner mer på Syden enn på Wales, men i dag er det faktisk meldt regn utover ettermiddagen. Da jeg bestilte sommerferie i Wales var det strengt tatt det jeg var mest forberedt på. Og hva er det for en rar ide om at man ikke kan reise til Storbritannia hele tiden? Helt feil ;)

      Oppsummeringsinnlegg kommer. Jeg tror kanskje til og med det kommer stykkevis og delt, siden denne ferien vil ha tre deler (Wales - London - Paris) og jeg mistenker at bokkjøp ikke vil opphøre selv om jeg forlater Hay-on-Wye ;)

      Slett
    2. Haha det er ikke mangel på bokbutikker i London nei ;) og til og med Paris har jo store fantastiske bokbutikker med engelske bøker. Sist jeg var i London lå det en Waterstones rett over gaten fra hotellet mitt som var åpen til klokken elleve om kvelden. Det var egentlig en ganske liten Waterstones, men de hadde ikke akkurat et dårlig utvalg der heller. Ble en del turer...

      Tror nok det er lurt å være forberedt på dårlig vær når man ferier i Wales (de er vel kjent for regn på lik linje med Bergen??) og så heller bli positivt overrasket når finværet kommer.

      Her er det også nydelig vær, så dagen i dag kommer til å bli tilbragt på solstolen med Madeline Millers Circe, som jeg er helt oppslukt i. Leste aldri hennes forrige, The Song of Achilles, men det må jeg.

      Kos deg med resten av ferien. Skal du besøke Silje i Paris?

      Slett
    3. Ja, jeg tar toget fra London til Paris for å tilbringe de siste fire dagene av ferien med Silje. Noe som er hovedgrunnen til at jeg regner med det blir bokhandel-besøk i Paris også ;)

      Circe er jeg nysgjerrig på, den har vært en gjenganger på YouTube siden den kom ut, og tror ikke jeg har sett én negativ omtale enda. Den er en av bøkene jeg vurderer å få med meg fra London. Her i Hay er det mer fokus på brukte bøker, og alle bøkene jeg ikke visste at jeg ønsket meg.

      God søndag!

      Slett
  8. Sier som Ingalill, ble helt rørt av dette innlegget - men tror like fult ikke boka er for meg. Det slår meg dog at det er lenge siden jeg har lest en bok som virkelig treffer meg (fem stjerner og kafetårer), ikke skal jeg på spennende bokferier hvor slikt plutselig dukker opp heller.

    Kos deg videre med siste rest av ferien :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk, siste rest av ferien levde opp til starten - og i dag har jeg bare sittet hjemme og drømt om neste års sommerferie.

      Jeg har faktisk gitt fem stjerner til fire bøker så langt i år, det er langt fra sånn det pleier å være (2 i hele 2017, 0 i 2016 og 4 i 2015). To av dem har vært bøker om bøker, en var gjenlesingen av The Golden Notebook som er min favorittbok og det siste var Virginia Wolf. Har jobbet med meg selv og prøver å bli flinkere til å velge bøker jeg har tro på at jeg liker heller enn bøker jeg hører andre snakke fint om. Det ser ut som det funker så langt.

      Slett
    2. Oi, ikke verst! Tror jeg har gitt fem stjerner til en bok så langt i år, og den leste jeg i desember/januar (og bare fordi den var på booker longlist..). Har dog jobbet mye med akkurat det samme, å ikke plukke opp bøker bare fordi "alle andre" liker dem. Vanskeligere enn man skulle tro akkurat det der. Et ekstra problem for meg er at jeg faktisk ikke helt vet hva slags bøker jeg egentlig liker (...etter syv år som masse-leser og bokblogger). Jobber med å finne ut av det også.

      Slett