Ja, jeg lever fremdeles.
Mai og juni har vært hektiske måneder på jobb. Ikke så hektiske at jeg ikke har hatt tid til å skrive, men akkurat så hektiske at jeg ikke har hatt energi til det. Og det "morsomme" er: Jo lenger jeg venter med å skrive noe her, jo høyere blir terskelen for faktisk å skrive noe.
Derfor skriver jeg dette, ord som publiseres på en skjerm ene og alene for at jeg skal få til å skrive noe annet. Jeg har for eksempel lest alle samlesingsbøkene til Bokbloggerprisen 2017, men ikke skrevet om en eneste en av dem. Jeg har lest biosirkelbok til juni - en måned der det var meg selv som valgte kategorien "Med ordet i sin makt" - men ikke skrevet innlegg om boka. Jeg har vært på litteraturfestival på Lillehammer, for første gang uten å skrive innlegg underveis. Jeg har også lest andre bøker, dog ikke så mange som jeg pleier. Og jeg har kjøpt ny laptop, fordi den gamle etter sju år plutselig ikke orket lenger. Jeg er usikker på hvor mye retroaktiv blogging det blir, men planen er i hvert fall å skrive noen av de innleggene som burde kommet i mai/juni.
Nå har jeg ferie, og i år som i fjor reiser jeg aleine. Akkurat nå er jeg i Hay-on-Wye, en bitteliten by på grensa mellom Wales og England som er kjent for sine mange bokbutikker. Jeg kom i går, og brukte ettermiddagen på å gå rundt og skaffe meg oversikt. Det gikk ganske fort. Jeg har allerede kjøpt ei bok, Crudo av Olivia Laing, den eneste boka jeg hadde 100% bestemt meg for å kjøpe før jeg dro hjemmefra. Jeg har lest to av hennes tre tidligere bøker, og elsker måten hun skriver på. Dette er hennes første roman, og jeg er så utålmodig etter å lese at jeg tror jeg må ta en pause i boka jeg egentlig leser for å lese Crudo. Jeg er spent på hvordan mine skyhøye forventninger vil påvirke leseopplevelsen.
Boka jeg egentlig leser er forøvrig boka jeg har som mitt standardsvar når noen spør meg om favorittbok. The Golden Notebook av Doris Lessing. Jeg har bare lest den én gang, og har lenge tenkt det var på tide å lese på nytt. Heldigvis er jeg fremdeles enig med meg selv, den er like god som jeg husker.
Faktisk så god at det ikke er noen grunn til å sitte her og skrive mer - tilbake til boka!
I hvert fall for en liten stund, før alle bøkene som befinner seg i andre bygninger i umiddelbar nærhet roper så høyt at jeg ikke greier stå i mot lenger.
Vi snakkes!
Elisabeth
Klarte å miste kommentaren jeg først skrev her. Jeg tror du har rett i at jo mindre man blogger jo vanskeligere blir det. Jeg har tvangsblogget månedsinnlegg med litt om alle bøker jeg leser en ganske god stund nå. Det er veldig kjekt å ha i jobbsammenheng og det gjør jo at bloggen har et visst aktivitetsnivå. Det negative er at det har blitt tid og overskudd til lite annet og ikke den mest spennende bloggen kanskje, men men.
SvarSlettDet var veldig kjekt å lese et innlegg fra deg og håper på mer i løpet av sommeren og høsten. Kos deg videre på ferie!
Jeg lovte meg selv i starten av året at jeg ikke skulle tvangsblogge, og trodde det skulle være frigjørende og at jeg da skulle skrive mer av det jeg ville skrive. Ser ut til at det heller betyr at jeg ikke skriver i det hele tatt, så kan diskuteres hvor vellykka det er.
SlettMen det kommer mer, alene på ferie med bøker og laptop er oppskriften, det har jeg stor tro på.
Kos deg på ferie Elisabeth! Håper blogge- og skrivelysten tar seg opp, at energien kommer tilbake og at ikke jobben tar alt..
SvarSlettJeg er helt sikker på at skrivelyset tar seg opp på ferie - det gjør den alltid når jeg har tid og rom rundt meg. Så langt er ferie fantastisk!
SlettSå bra! Har allerede lest et nytt innlegg fra deg.:)
Slett