På tross av stor interesse for litteratur: Om jeg skulle havnet på Blinder'n, hadde jeg ikke vært litteraturviter, men lingvist. Jeg har alltid vært fascinert av språk. Så mye at jeg på videregående hadde engelsk, fransk, spansk og russisk som studieretningsfag. En link i en eller annen blog (har prøvd å huske hvilken, men niks) sendte meg på sporet av Empires of the Word - A language history of the world. Under fem minutter etter at jeg visste boka eksisterte, var den bestilt og på vei til en postkasse nær meg. Tre ganger tre hurra for netthandel!
Boka tar, som tittelen mer enn hinter om, for seg språkhistorien. Det starter med de tidligste språklige sporene vi har etter våre forgjengere og slutter med dagens situasjon og et blikk framover. Selv likte jeg nok aller best kapittelet om de eldste språkene Nicholas Ostler tar for seg: sumerisk, akadisk og arameisk. Det har vært utrolig spennende å lese om antikk historie sett utfra et språklig perspektiv, og det har inspirert meg til å ville lese mer om den samme perioden (om noen skulle ha tips, kom gjerne med dem.)
Jeg har brukt litt over en måned på å komme gjennom de nesten 600 sidene. Uansett hvor interessant jeg synes det er, må jeg lese i begrensede doser for å gi stoffet tid til å synke. Men jeg må si at for en legmann som meg selv, har boka vært overraskende lettlest. Ostler er flink til å levendegjøre historien, lage oversikt, så spesifisere og til slutt oppsummere/konkludere.
Det sier seg selv at når du går gjennom 4000 års historie på 600 sider, fortaper du deg ikke i detaljene. Dette er en inngangsport og en oversikt, og til det synes jeg den er strålende. Innimellom blir han mer spesifikk og da sliter jeg litt med begrepene (det hjelper jo ikke at de er på engelsk heller), som når han forklarer tekniske forskjeller på ulike språk. Men stort sett har jeg bare kost meg med denne.
Så, anbefales til folk med en spesiell interesse for språkhistorie.
Den høres spennende ut. Jeg studerer religion, og kommer derfra stadig inn på språk og språkhistorie, så jeg kan godt tenke meg å lese noe litt mer utfyllende.
SvarSlettTakk for tipset!
Jeg leser "Tegn til kjærlighet" av Kjærstad nå, og den får meg til å tenke på dette innlegget. Hvis du ikke har lest den, kan det være verdt å ta en titt på den. Der finner du en felles språknerd (eller i alle fall alfabetnerd) i form av hovedpersonen i boka.
SvarSlettHmm, takk for tipset. Har faktisk ikke lest noe av Kjærstad, men "Tegn til kjærlighet" står i bokhylla mi, så kanskje jeg snart skal forandre på det.
SvarSlettNå har jeg lest ut "Tegn til kjærlighet", og blogger om boka her: http://friogfreidig.blogspot.com/2010/07/fortellinger-i-fortellinger.html
SvarSlettHåper du skriver litt om hvordan du oppfatter boka om du velger å plukke den ut av hylla en dag. :)
Du meg til å slå opp 'lingvist' og 'legmann'. Jeg er i en 'må-slå-opp-alle ord-jeg-ikke-kan-' periode. Givende. Imponerende hva du leser av faglit altså.
SvarSlettDenne boka har jeg faktisk gått og tenkt på i det siste at jeg vil lese om igjen. Dette var nemlig boka som sparket i gang mye og startet prosessen som gjorde at jeg nå er blitt lingvistikkstudent. Jeg tror kanskje at jeg vil få et litt annet utbytte av den nå, siden jeg har lest ganske mye mer i samme gate etter denne. Jo mer jeg leser, jo mindre legmann blir jeg.
SlettOg ja, det har blitt en del faglitteratur opp gjennom årene. Jeg har lest fag- og skjønnlitteratur om hverandre helt siden jeg var liten. Jeg elsker å lære nye ting, så det må være en balanse. Romaner alene er ikke nok :)