Joe Abercrombie - The first law trilogy

Hva jeg liker å lese går ofte i perioder. Med unntak av Song for Eirabu, som jeg fikk til jul og leste i januar, er det over et år siden jeg hadde forrige fantasy-leseperiode. Da leste jeg Ian Irvine, 11 tjukke bøker i strekk. Denne gangen har det altså vært Joe Abercrombie. Og tre bøker kjentes for lite. Ikke fordi historien føltes uferdig eller manglende. Bare fordi jeg ikke ville forlate dette universet.

Fra starten følger vi tre personer:
Logen Ninefingers, en viking-aktig kriger. Jezal dan Luther, en bortskjemt og selvopptatt adelsmann. Sand dan Glokta, en forkrøplet torturist. Utover i serien utvides persongalleriet med noen flere synsvinkler, men sier ikke mer i redsel for å røpe for mye.

Dette er ingen "snill" fantasy der de gode aldri gjør noe umoralsk og de onde ikke har en moralsk dråpe blod i kroppen og derfor kan meies ned uten skrupler (eller omvendes). Det er heller en samlig med mennesker som hver og en har sin personlige agenda og handler ut fra den. Hvor sympatien havner, har mer med synsvinkelen å gjøre.
Det liker jeg.

Det er blod, gørr og maltrakterte lik. Det er intriger, svik og skitne triks. Det er spirende romanser. Det er store slagscener, og de mindre kampene. Det er gode dialoger med noen treffende one-linere som fikk meg til å le høyt og måtte forklare meg for omgivelsene. (Noe som ikke alltid var like lett... "Eh, det var bare noe hovedpersonen sa mens han delte en annen fyr på midten...")

Plottet driver lesingen framover og gjorde bøkene vanskelige å legge fra seg. Veldig vanskelige. Noen ganger legger bøkene opp til *trommevirvel* AVSLØRING!! .. og jeg har skjønt hva som skal avsløres for lenge siden, fordi det har vært gitt mange og tydelige hint.
Andre ganger skjønner jeg at noe er i gjære, men ikke akkurat hva. Som leser sitter jeg igjen med en fin balanse av å føle meg smart og å bli overrasket.

Klimakset er storslått og overdrevet, som det pleier å være i fantasy, men sobert nok til at jeg følger den indre logikken. Og avslutningen samler alle trådene.

Ar ikke så mye annet å si enn å stikke tomlene i været og anbefale, om du liker fantasy av den litt mørkere sorten.