torsdag 10. februar 2011

Alice Munro: Hateship, friendship, courtship, loveship, marriage

Jeg ble ferdig med boka på toget i dag morges. Mens jeg basa meg vei oppover bakken til jobben, tenkte jeg på hvor mye forskjellig novellesjangeren egentlig rommer. Av en eller annen grunn begynte jeg å tenke på sjokolade, eller mer spesifikt, hvis de to siste novellesamlingene jeg har lest var sjokolader, hvilke sjokolader ville de da være?

Historien om Fru Berg, kom jeg fram til, må være en tynn plate med mørk, mørk sjokolade med chili. Tynn, smakfull og smelter på tunga, men med en litt bitter ettersmak og gjerne et skikkelig spark. Hateship, friendship, courtship, loveship, marriage blir noe helt annet. Aller helst vil jeg beskrive den som en skikkelig seig, nesten flytende brownie. Fyldig, søt, mektig, gjerne med en stor kladd vaniljeis smeltende ved siden av. En kake av typen du bare vil lukke øynene og nyte. Men siden spørsmålet var hvilke sjokolade boka ville være, er det juks å gjøre den til en kake. I steden lander jeg på Freias Melkedrøm. Krem, kjeks og sjokoladesaus trukket med melkesjokolade. Søtt, overdrevent og farlig godt.

Om noen skulle være i tvil: Alice Munro skriver skikkelig gode noveller. Skjønt noveller? Det føles mer som om å ha lest ni korte romaner. I dette tilfelle kjennes det engelske ordet short stories så mye mer dekkende enn det norske noveller. Tekstene inneholder en enorm fortellerglede og en unik tilstedeværelse. Jeg er plantet i det canadiske landskapet jeg leser om, kjenner lukta og hører lydene. Jeg ser menneskene for meg, hører hvordan de snakker og lever meg inn i livene deres på en måte jeg sjelden gjør i kortere tekster. Det ligger mye varme og livsvisdom i disse tekstene, Munro har en egen evne til å overføre det til papiret.

Tematisk dreier novellene seg om forhold mellom mennesker, og mer konkret familieforhold. Både familien du er født inn i, og familien du velger å gå inn i gjennom giftermål. Hele samlingen kjennes om en tidsreise en generasjon tilbake. Kvinnene gifter seg inn i rollen som husmødre og barneoppdragersker, mens mennene er ute på jobb. Samtidig skiller ofte Munros hovedpersoner seg ut fra dette kjønnsrollemønsteret. Munros kvinner tar bruddet. De tar utdannelse, de skiller seg for å realisere seg selv, de skriver, de er utro. De bryter ut av gårdslivet og flytter til byen, de velger annerledes enn sine foreldre. Mennene er ektemenn eller fedre, i noen tilfeller potensielle elskere. I Munros univers er de bipersoner, og ikke alltid like sympatiske.

Hateship, friendship, courtship, loveship, marriage handler om livet, døden og kjærligheten. Ord jeg vanligvis ikke kan uttale uten tung ironi i stemmen, men ikke i dag. Akkurat i dag er det en hedersbetegnelse.
Anbefales!

6 kommentarer:

  1. JAAA. Munro er enn fantastisk forteller. Flott omtale!

    SvarSlett
  2. Jajaja! Noe av det beste med denne novelleutfordringen er nettopp at Alice Munro blir løftet frem i lyset igjen og igjen. Hun er rett og slett suveren!

    SvarSlett
  3. Munro hører jeg om overalt, jeg må snart lese noe av henne. Jeg har en fortid som "ikke-novelleleser" og har trodd (tror kanskje fremdeles) at noveller ikke er noe for meg. Kanskje Munro kan overbevise meg om noe annet?

    SvarSlett
  4. Det kan godt være Munro er det som skal til for å overbevise, Knirk. Som thauke sier, hun er en fantastisk forteller.

    Jeg stemmer for å droppe ordet noveller når det gjelder Munro. Dette er fortellinger. Og de er vel verdt og lese. Jeg tror ikke du vil angre om du prøver deg :)

    SvarSlett
  5. Slutter meg til hyllesten av Munro. Dette var den første boka jeg leste av henne, og jeg ble hekta etter første novelle.

    SvarSlett
  6. Åh! Her fikk du sagt alt det jeg så gjerne vil si om Munro. Har bare lest denne samlingen jeg også, men den ga definitivt mersmak.

    SvarSlett