Tegnet moro

Det er ting jeg aldri har trodd jeg kommer til å gjøre. Det å være med på å lage en tegneserie er definitivt en av dem. Men ikke en gang jeg kan alltid ha rett.

Denne uka var jeg på besøk hos ei jeg gikk på folkehøyskole sammen med for å se mine egne ord omgjort til tegninger. Selvsagt ser det helt annerledes ut enn det jeg har forestilt meg, men det er jo akkurat det som gjør det så morsomt. Tegnerinnen hadde masser av spørsmål, og fikk meg til å oppdage ting i min egen tekst jeg ikke visste at var der.

Hvordan dette kom i stand?
I fjor fullførte jeg en novelle som jeg aldri har blitt helt fortrolig med. Jeg liker ideen i den, men jeg har aldri blitt helt fornøyd med selve teksten. Og i et vilt innfall tenkte jeg at den kanskje ville gjort seg bedre som tegneserie. Dermed sendte jeg novella til min venninne fra folkehøyskolen. Både fordi jeg synes hun er veldig flink til å tegne, men også fordi jeg vet vi har ganske lik smak og humor. Jeg stolte med andre ord på at hun ville finne den rette stemningen.

Nå har jeg fått den første tegningen. Som sagt: Overhodet ikke som jeg hadde forestilt meg det, likevel føltes det helt riktig! Tegningen tilfører også litt humor, noe novella ikke har mye av. Nå gleder jeg meg veldig til å se fortsettelsen!


(Tegningen er selvsagt gjengitt med tillatelse fra hun som har tegnet den, men hun ønsker ikke navnet sitt lagt ut her. Fordi det er tatt bilde av et ark med kamera, er ikke bildekvaliteten den beste, men dere får et visst inntrykk.)