George R.R. Martin - A Dance with Dragons

Jeg registrerer at blant norske bokbloggere, er det flere som nylig har startet reisen inn i George R.R. Martins univers. Det gjør denne omtalen vanskeligere å skrive. For hvor mye skal jeg egentlig si? Jeg prøver alltid å unngå og spoile handlingen i en omtale, men siden dette er den femte boka i en serie, vil det jeg skriver uansett avsløre en del av handlingen i de foregående bøkene. I Martins uforutsigbare verden er bare det å fortelle hvilke karakterer som fortsatt er med oss en avsløring i seg selv.

Jeg velger å være kort og generell.

Den første boka i serien sprengte mine forventninger og forandret mitt syn på hva fantasysjangeren kunne inneholde. Da jeg leste den om igjen tidligere i år, ble jeg overrasket over hvor mye detaljer jeg husket ti år etterpå. De andre bøkene i serien har aldri kunnet leve opp til A Game of Thrones, av den enkle grunnen at de fortsetter i samme spor, overraskelsen er borte. Det betyr ikke at jeg ikke synes de er bra, bare at leseopplevelsen aldri vil kunne måle seg med den jeg hadde da jeg leste den første. Og i gjennomlesningen av de tre neste bøkene, fant jeg ut at det var en hel masse jeg hadde glemt.

Når det er sagt. Den fjerde boka, A Feast for Crows, var en skuffelse. Der de andre bøkene har vært preget av fokus, var denne utflytende. Martin skrev selv at det han trodde skulle være bok fire, vokste seg for stort til ei bok og ble derfor delt i to. I stedet for å dele den på midten, valgte Martin og fortelle historien til halvparten av karakterene i bok fire, for så å ta resten i bok fem som skulle komme året etter. Leserne måtte vente i seks år, men 12. juli kom endeling resten.

Og nå er jeg ikke lenger skuffet. Bok fem er tilbake på rett spor. Karakterene jeg helst vil høre historiene til er tilbake, og det samme er fokuset. Plottet strammes til. Karakterer som har vært spredd ut en og en, møtes. Små scener fra den første boka følges opp og får en ny viktighet. Martin gir igjen inntrykk av å være en forfatter med overblikk og stålkontroll, en mann med en plan som vet hvor han vil med historien og loser leseren dit med trygg hånd. Jeg er ikke lenger redd for at fortellingen skal ese ut av proporsjoner og bli en evighetsfortelling. Alle tegn tyder på at det nå bygges opp mot et klimaks, en avslutning av et slag.

Det er lite annet å gjøre enn å smøre seg med et tykt lag av tålmodighet og vente på fortsettelsen. George R.R. Martin er "my drug of choice" når jeg vil flykte fra virkeligheten. Selv om hans verden ikke nødvendigvis er et hyggeligere sted å være enn den jeg befinner meg i til vanlig.