Boka som ikke venter på deg

Hyllene mine er fulle av bøker jeg har planer om å lese "en gang", og jeg er ikke den eneste som har det sånn. Men i dag så jeg en film om en utgiver i Argentina som hadde en snedig løsning på dette.

Så siden alle de tre siste bøkene jeg har lest skal blogges om på en satt dato, kan jeg dele denne med dere så lenge. Hva synes dere om ideen?

Bare dette:

Å sitte ute i en sommerhage med boka i hendene. Å lese det skumle, det farlige, det som gjør vondt å lese. Regnet som drypper på takplatene, først forsiktig, så stadig mer insisterende, før hver dråpe kjennes som drønn som får pulsen til å slå fortere. Å kjenne at dette blir for mye, jeg må legge boka fra meg, lese videre seinere.
Bare dette.

Sommerlesningen i boks

Forrige uke fikk jeg alle bokelskeres drømmetekstmelding: Ei venninne har akkurat flyttet, og har derfor ryddet i bokhyllene med hard hånd. Resultatet var sju fulle esker som skulle leveres til Fretex, og tekstmeldinga var et tilbud om å komme på besøk og ta det jeg ville ha før eskene ble kjørt dit. Jeg var ikke vond å be, for å si det sånn!

Resultatet ble en eske gratis bøker til meg, en eske mindre å bære til Fretex for henne. Bra deal for oss begge med andre ord. Vi leser i utgangspunktet ganske forskjellige bøker, men jeg fant likevel mye som fristet i hennes esker. Noe har jeg også tatt med for å gi bort til andre, så det spørs om det ikke kan bli en bok-giveaway sponset av Lykkelinn etterhvert her også.

Noe å glede seg til

Noen postpakker venter man mer på enn andre. Pakken som inneholdt denne har jeg ventet på siden januar 2010 da jeg hadde lest ferdig den første boka.

Akkurat nå har jeg aller mest lyst til å låse meg inne på et rom og ikke komme ut igjen før jeg har lest den ferdig, men jeg skal være tålmodig. Det er to år siden jeg leste den første, jeg skal lese den om igjen før jeg begynner på denne nye.

Og på onsdag tar jeg ferie. Fysisk reiser jeg til Skåne. Mentalt går nok reisen til Eirabu. Gleder meg!

Samlesning - Oppsummering bok 2

Bok nummer to i samlesningsprosjektet norsk fantasy var Øyvind Myhres Kongen og gudene. Som den første, er også denne boka inspirert av sagatid, men her er vi i England i stedet for i den norrøne verdenen. Dessuten ligger denne boka langt nærmere historiske kilder, og er i mine øyne bedre klassifisert som en historisk roman enn fantasy.

Et kjapt søk hos alle bloggerne som har sagt de vil være med på deler av samlesningen, viser at det er kun to av oss som har fullført denne boka. Vi har begge skrevet at vi likte boka, men uten å være spesielt entusiastiske.

Karin skriver:
Ti sider ut i boka tenkte jeg at denne boka kommer jeg aldri til å like. Merkelig nok tenkte jeg aldri på legge den fra meg. Jeg likte den godt, samtidig som det er helt greit å være ferdig med den også.

Selv oppsummerte jeg med følgende setning:
Det var en helt grei bok som fint holdt oppmerksomheten min gjennom 169 sider, men ingen stor leseropplevelse.


Knirk ble stoppet av bokas mange navn, og kom aldri i gang, og også Astrid Terese har startet, men ikke kommet i mål.

Neste bok ut er Kristine Toftes Song for Eirabu som vi blogger om 6. juli. Den har jeg allerede lest, men er i gang med å lese på nytt fordi bok to kommer nå i juni. Etter en litt lunken start, gleder jeg meg til å lese ei bok jeg veit jeg liker, og er spent på å lese omtaler fra andre som leser den for første gang også.

Øyvind Myhre - Kongen og gudene

Bok to i samlesningsprosjektet Norsk fantasy, og for meg ble dette en opptur. Noe annet var vel heller ikke å vente etter at jeg totalslakta første bok. Her handlet det ikke om å hoppe etter Wirkola, snarere om å hoppe etter Eddie the Eagle...

Men alt som irriterte meg med Jotnens hjemkomst, gjorde det i det minste lett å motivere seg til å skrive bokomtale. Jeg har langt mindre på hjertet etter å ha lest Kongen og gudene. Det var en helt grei bok som fint holdt oppmerksomheten min gjennom 169 sider, men ingen stor leseropplevelse.

Og hvorfor denne boka har blitt nevnt flere steder som et eksempel på norsk fantasy, kan jeg ikke helt forstå. Jeg ville klassifisert boka som en historisk roman. Riktignok fra en periode med sparsommelig kildemateriale, noe som betyr at forfatteren må fylle ut mellomrommene selv, men likevel. Som det står på vaskeseddelen: "Scene for handlingen i denne historiske fantasiromanen er 600-tallets England, der den kristne Oswiu står mot hedningene Æthelhere av Øst-Anglia og Penda av Mercia." Oswiu, Æthelhere og Penda er alle historisk belagte personer, forhistoriene deres som det fortelles om i boka stemmer stort sett overens med det jeg har lest om dem fra før, og slaget det bygges opp til er slaget ved Winwaed som stod i 655. (Ikke klikk på linken om du ikke vil vite hvordan det ender....) Selvsagt har forfatteren gjort sine egne tolkninger av kildene, men for meg er ikke det nok til å kalle det fantasy.

Tematikken i boka, brytningstiden mellom hedendom og kristendom, er imidlertid noe jeg har vært fascinert av veldig lenge. Jeg leste massevis av bøker av denne typen i tenårene, men da stort sett fra norsk vikingtid med Vera Henriksen som min store favoritt. Derfor hadde jeg hele veien en følelse av å ha lest dette bedre før, selv om handlingen nå utspilte seg på engelsk jord.  

Kongen og gudene er litt for inspirert av sagastilen for min smak: Litt for distansert, litt for oppramsende i stilen, jeg kommer litt for lite under huden på karakterene. Men jeg likte slutten, at det sluttet der det gjorde. Og jeg har moret meg over å lese ord jeg sjelden eller aldri ser på trykk.



PS:
Oppsummeringsinnlegget fra denne runden av samlesningen kommer enten sent i kveld eller i morgen tidlig, da jeg er på reisefot i dag. Sjekk fellessiden for prosjektet for å finne linker til bloggerne som har meldt at de skal være med å lese for å finne hverandre før den tid.

Samlesning - Oppsummering bok 1

Første bok ut i samlesningsprosjektet der vi leser norsk fantasy er lest og blogget om. Vi kan vel ikke akkurat kalle det en flying start...

Så vidt jeg kan se er vi tre som har blogget om Andreas Bull-Hansen boka Jotnens hjemkomst i dag, og ingen av oss har vært særlig entusiastiske.

Knirk skriver:
"Jeg kan norrøn mytologi relativt godt gjennom jobben min, og ser at Bull-Hansen også kan sine ting – og han skusler ikke med historiene, selv om tolkningene er hans egne (f.eks. forholdet mellom Balder og Hod og at Balder er en ufyselig fyr). Han har konstruert et univers som er solid, detaljert og gjennomtenkt. Likevel likte jeg ikke boka spesielt godt. Den kjedet meg. Den grep meg ikke."

Astrid Terese er litt mer positiv:
"Her lærer du om guder, jotner og vaner. Settingen er som i de gamle vikinghallene og ære står høyt. Jeg likte denne boken bedre enn jeg har likt bøker med norrønt innhold før. Nettopp fordi Bull-Hansen klarer å tilføre historien noe nytt. Men den er likevel ikke en fantastisk bok; Jeg vil kalle den en god og lesverdig historie."

Selv skrev jeg det som må være den mest negative omtalen jeg har publisert på bloggen til nå. Enkelt og greit fordi bøker jeg er så negativ til, aldri blir fullført og blogget om til vanlig.
"Jeg kommer definitivt ikke til å lese resten av serien. Jeg er ikke en gang nysgjerrig på hvordan det går, bare lettet over å være ferdig med denne og å komme meg ut av denne verdenen. Det har vært et slitsomt sted å være."

I tillegg har Tone blogget om denne litt etter oss andre:
Få overraskelser, lite eller ingenting jeg er nysgjerrig på, unyanserte karakterer og treg framgang. Jeg gikk ganske raskt lei og måtte kjempe meg gjennom store deler av boka. Det hender meg ikke ofte, men her slo det til for fullt.

Det samme har Gråbekka:

Dette er ikke en bok dessverre jeg kommer til å anbefale, og det er litt synd det er min første bok av forfatteren for jeg tror han skriver noen gode bøker også. Det jeg kan si var positivt var det mytologiske, det er alltid spennende synes jeg. Men jeg kommer ikke til å lese neste bok i serien.

Neste bok ut er Øyvind Myhres Kongen og Gudene fra 1979 som vi blogger om 15.juni. Myhre er et navn som har dukket opp i mange sammenhenger når jeg har lest om norsk fantastisk litteratur, og jeg er nysgjerrig på denne.

PS: Har jeg glemt noen, gi meg et hint i kommentarfeltet, så skal jeg rette på det.

Andreas Bull-Hansen - Jotnens hjemkomst

La det være sagt med en gang: Om dette ikke hadde vært den første boka i et samlesningsprosjekt, hadde jeg aldri kommet forbi kapittel én. Men fordi det føltes som en nedtur å gi opp så fort, har jeg etter mye om og men kjempet meg gjennom hele. Jeg kommer definitivt ikke til å lese resten av serien. Jeg er ikke en gang nysgjerrig på hvordan det går, bare lettet over å være ferdig med denne og å komme meg ut av denne verdenen. Det har vært et slitsomt sted å være.

Hva er det som gjør meg så negativ? Ofte når jeg har lest og ikke likt ei bok, har jeg vanskeligheter med å sette fingeren på hva det er som skurrer. Det problemet har jeg ikke nå. Jeg har ei lang liste, men skal prøve å strukturere meg litt.

Det kommer til å komme spoilere, så om du har planer om å lese boka selv, anbefaler jeg å stoppe her. Men mest av alt anbefaler jeg vel egentlig å droppe boka.