fredag 1. juni 2012

Andreas Bull-Hansen - Jotnens hjemkomst

La det være sagt med en gang: Om dette ikke hadde vært den første boka i et samlesningsprosjekt, hadde jeg aldri kommet forbi kapittel én. Men fordi det føltes som en nedtur å gi opp så fort, har jeg etter mye om og men kjempet meg gjennom hele. Jeg kommer definitivt ikke til å lese resten av serien. Jeg er ikke en gang nysgjerrig på hvordan det går, bare lettet over å være ferdig med denne og å komme meg ut av denne verdenen. Det har vært et slitsomt sted å være.

Hva er det som gjør meg så negativ? Ofte når jeg har lest og ikke likt ei bok, har jeg vanskeligheter med å sette fingeren på hva det er som skurrer. Det problemet har jeg ikke nå. Jeg har ei lang liste, men skal prøve å strukturere meg litt.

Det kommer til å komme spoilere, så om du har planer om å lese boka selv, anbefaler jeg å stoppe her. Men mest av alt anbefaler jeg vel egentlig å droppe boka.


Et kjapt sammendrag (som sagt: spoilerarvarsel): 

Petter Tyrar er politietterforsker i en fremtidsutgave av Norge, og en dag blir kona Linn og sønnen Odd bortført og drept. En mystisk gammel mann (Odin) kommer til Tyrar og forteller at han vet hvem som har utført drapene og hvor de er, og oppfordrer Tyrar til å ta hevn. Tyrar gjør som han sier, men blir skutt under forsøket og våkner opp i Åsgård. Her får han vite at han egentlig er krigsguden Ty Ar, men han husker ingenting av å ha vært i Åsgård tidligere. Hans eneste mål er å få Linn og Odd tilbake, og da han får vite at alle som dør utenfor kamp kommer til Hel i Nivlheim, reiser han dit for å få dem ut. Hel forteller at de ikke er der, og tar den ungen vanen Tyr har med seg som et offer. Dette blir startskudder for en ny krig mellom vanene og æsene. Tyr flykter til Jotunheimen der han husker at Linn egentlig er valkyrien Inai. Men Frøya var sjalu og sendte Inai til Midgard og brente broa så han ikke kunne følge etter. Men en avtale med Odin sendte ham dit likevel. Nå er Tyr klar til å lede an i kampen mot vanene.

Selve grunnideen kan jeg like, det er utførelsen det skorter på. Jeg deler innvendingene mine i tre hovedkategorier: handling, språk og menneskesyn:

Handlingen


  • Utgangspunktet: Jeg er ikke veldig glad i fantasybøker der man starter i "den virkelige verden" for å bli dratt inn i et annet univers. Her er det hakket verre: Vi starter i en fremtidsversjon av Norge, i 2042. Oslo er en krigssone der gjenger av ulike nasjonaliteter kjemper om kontroll. Dødsstraff er innført. Men dette virker som de eneste egentlige forandringene som har skjedd. Teknologien for eksempel ser ut til å ha stått på stedet hvil. Jeg greier ikke tro på at dette er et realistisk framtidsscenario, og jeg kan absolutt ikke forstå hva det tilfører handlingen å begynne i 2042 mot å begynne i 2009. 
  • Introduksjonen: Måten leseren introduseres for den nye verdenen som handlingen utspiller seg i er en viktig del av fantasysjangeren. Blir man kastet rett inn, er det vanskelig å henge med i svingene, og fantasyforfattere har som regel et knep for å sikre en myk overgang. I denne boka er knepet hukommelsestap. Når Tyr kommer til Åsgård, husker han ingenting, men ved hjelp av folk han møter og steder han ser, kommer minnene sakte med sikkert tilbake. Dette er nok noe av det som har irritert meg mest i løpet av boka, hvordan alle minner kommer tilbake på akkurat rett tidspunkt. Jeg opplever det som altfor enkelt og lite troverdig.
  • Motivasjonen: Når Tyr kommer til Åsgård, er det raskt klart at han har kun ett mål: Han vil ha kona og sønnen tilbake. Dette kunne helt klart fungert som drivkraft, men jeg tror ikke på det i det hele tatt. Grunnen er enkel: Jeg opplevde aldri at hverken kona eller sønnen var spesielt viktige for Tyrar i utgangssituasjonen. Der så det ut som om jobben gikk foran alt.
  • Karakter: Det er nesten så jeg ikke har lyst til å bruke dette ordet. Boka er ikke befolket av karakterer, men av endimensjonale pappfigurer. Og særlig Linn, kvinnen Tyr lengter etter. Om dette virkelig er den store kjærligheten som han setter alle verdenene i brann for å få tilbake, må han da kunne si noe annet om henne enn at hun er vakker? Og Tyr selv er ikke mye bedre. I Midgard er han en ambisiøs politimann. Så fort han kommer til Midgard er han en ultra-naiv sutrekopp som tror på alt som blir fortalt ham. 
  • Handlingsforløp: Det er ingen overraskelser, jeg har forstått alt lenge før det skjer. Hovedsakelig fordi jeg hele tiden vet akkurat like mye som hovedpersonen. Og fordi alt forklares. Ti ganger.  Jeg føler meg kraftig undervurdert som leser.
  • Logiske brister: Kanskje feil ting å kalle det, men kommer ikke på noe bedre. For eksempel: Ty Ar er en kriger. Han har levd i et krigersamfunn i hundrevis av år, og på dette tidspunktet husker han mye av det. Han graver koldbrann ut av sin egen arm med kniv. Men når han mister armen, synes han det er ekkelt, han synes alle ser på ham som om han er ekkel. Men i et krigersamfunn må vel avkuttede lemmer være ganske dagligdags kost?

Språket

  • Gjentakelse: Aaaaaargh! Jeg tror aldri jeg har opplevd ei bok med så mye gjentakelser som her. Både av enkeltord, og av ideer. Sammen med hukommelsestap-trikset det som irriterte meg mest. 
  • Sagastil: Jeg skjønner tanken. Vi er i Åsgård. Det er vikingtid. Men folk trenger ikke snakke som om de er klippet ut av en saga likevel. Mjødfulle var mennene nå. Det er bare én person jeg godtar at har denne setningsoppbyggingen, han er liten og grønn og slåss med lightsaber. 

Menneskesynet

  • Rasisme. Hvor mange ganger kan man få ordet "hate" inn i en tekst? Ganske mange, tydeligvis. Tyr hater vanene. Han forakter vanene. Alle sammen. De er ekle, onde og umoralske. Man skal være forsiktig med å anklage noen for rasisme, men her er det åpenbart: Tyr hater en hel rase, ergo han er rasist. Det hjelper ikke at han forelsker seg hodestups i en av dem, det fører ikke til noen form for refleksjon over at kanskje ikke alle vanene er like ille. Det er Inai som er det ene unntaket. "Inai var bedre enn de andre. Hun danset aldri naken og kåt rundt leirbålene med de andre valkyriene. Aldri hadde hun drukket mannsblod og paret seg, skitten og full, slik de andre vanene gjorde. Inai var ren. Og nå var hun hans. (s.308)"
  • Kvinnesyn: I denne boka er det to ord som kan beskrive en kvinne på en positiv måte: vakker og ren. Stort sett er det Linn/Inai de brukes om. Selv om hun åpenbart har vært med på litt av hvert, hun var jo valkyrie og har kjempet i mange slag, har hun ingen andre karakteristikker enn dette. Motsatsen er Frøya, ei dame som vil noe, som har litt bein i nesa og prøver å gjøre noe for å oppnå det hun vil - hun er ei skitten hore. Og selvsagt er det eneste hun vil ha en mann. 

Oppsummert: 

Ingen god start på samlesningsprosjektet for min del. Håper og tror at fortsettelsen blir bedre enn dette. Og jeg er veldig spent på om noen av dere andre har fått noe positivt ut av denne boka.









16 kommentarer:

  1. Uansett så er det en bra omtale! Kanskje like greit at jeg ikke fikk tid til å starte på denne.

    Jeg gleder meg i alle fall til å starte på bok nummer to som jeg nå har hentet på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. I mine øyne var det greit å hoppe over denne ja.

      Mitt bibliotek er i streik, så tror jeg må ta meg en tur på antikvariat for å se om jeg kan finne den om jeg skal rekke det til den 15. juni. Har tjuvstarta med nummer tre på lista så lenge ;)

      Slett
  2. Takk for en ærlig omtale - jeg tror nok ikke jeg vil lese denne. Jeg kunne tenkt meg å delta på noe av samlesingen hvis jeg får tid, er det mulig å bare hoppe på etterhvert? Jeg leser for tiden A Song of Ice and Fire (Den første boka), så alt avhenger av om jeg klarer å løsrive meg, eller om jeg bare må lese videre i de neste bøkene ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hopp inn der du har lyst, her er ingen strenge regler. Jo flere som blogger om ei bok samtidig, jo morsommere er det synes jeg.

      Ikke en lett serie å løsrive seg fra det. Leste hele for andre gang i fjor sommer før den siste boka kom ut. Like bra som første gangen!

      Slett
    2. Jeg blir med på Tilfeldigvis Arial Footlights Forhistorie av Silje E Fretheim i allefall :-)

      Slett
  3. Her tror jeg faktisk du er enda mer negativ enn meg :-) Jeg hadde begynt på en ungdomsbok av Bull-Hansen som jeg ikke klarte å fullføre pga språket. Så jeg var veldig nysgjerrig på om jeg ville like denne bedre. Siden jeg heller ikke er så glad i bøker med norrønt innhold var jeg ganske så negativ til denne boken i utgangspunktet.
    Kanskje det er derfor jeg synes boken er ok. Jeg var så negativ at nesten alt måtte bli bedre enn hva jeg ventet meg. Jeg er likevel enig med deg i mye av det du skriver i din flotte omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg er mer negativ enn jeg selv har vært noengang og. Denne boka traff meg som ei hammer på lilletåa. Samboeren måtte tåle mye uff'ing og æsj'ing mens jeg leste for å si det sånn. Men glad for at du likte den bedre enn meg. Fikk nesten dårlig samvittighet for å ha utsatt andre for den mens jeg leste selv ;)

      Slett
  4. Du oppsummerer godt her.
    Samler du lenker til alle som har skrevet om boka i dag på din samlesningsside?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, har gjort det nå. Tenker at jeg gjør det på slutten av dagen for alle bøkene, så jeg får fanget opp flest mulig. Visste vel egentlig at vi ikke var så mange på denne første boka.

      Slett
  5. Jeg sier som andre at det nok er like greit at jeg aldri fikk tid til å begynne på Jotnens hjemkomst. Jeg har lest en del av samme forfatter tidligere (Han som søker og den serien), syntes det var OK, men ikke mer. Jeg hadde visse håp om at han skulle ha blitt bedre, men tydeligvis ikke, siden jeg vet om flere som måtte gi opp boken helt. (Lushons plater skal visst være bra, da, men jeg kjenner jeg får stadig mindre lyst til å gi den et forsøk...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde definitivt gitt opp, om det ikke var for at jeg selv hadde satt den opp som første bok i et samlesningsprosjekt. Har ikke lest Bull-Hansen fra før, og har nå ingen lyst til å gjøre det igjen. Rett og slett ikke for meg.

      Slett
  6. Jeg har gått litt i dag og fundert på hvorfor jeg ikke har kicket på det med kvinnesynet, for det pleier jeg å gjøre ganske fort. Tror konklusjonen er at denne boka får deg til å koke, mens jeg blir bare totalt uengasjert. Da blir man heller ikke provosert av ting man ellers ville ha pukket på. Jeg vet ikke hva som er verst; en rasende leser eller en uengasjert leser?

    Boka har fått en del gode omtaler der ute tror jeg, synes å huske det da den kom. Men finner ingen på nett nå, annet enn en dårlig greie fra Universitas.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva som er verst? Tror de er omtrent like ille jeg. Den eneste positive omtalen jeg har lest, er en person på bokelskere.no som var ganske ekstatisk positiv.

      Slett
  7. Jeg er enig i mye og uenig i noe. Den store forskjellen er at jeg liker boken til tross for det som irriterte meg med den. Jeg skal lese resten av trilogien.

    Gjentakelser: enig!
    Norge er ikke forandret i 2042: uenig. Teknologien har gått videre, som for eksempel at han kan sove mens bilen kjører han hjem. Og byen Oslo er annerledes bygget osv.

    Rasisme: Enig, men han forandrer synet når krigen er begynt og han leder angrepet på Noatun. I stedet for å bare forlate menneskene lar han noen av mennene få leve for å ta vare på de skadede konene og barn og han gir dem gull til å klare seg med en stund. Han sier selv Midgaard har myknet han.

    Kvinnesynet: Enig. Tåpelig. Ren og vakker; that's it. Merkes det er en mann som skriver.

    Bra tekst du har skrevet!

    SvarSlett
  8. En noe sen kommentar dette her,men bedre sent enn aldri sies det.Jeg er i utgangspunktet interessert i norrøn mytologi og har i tillegg sans for fantasy,så denne trilogien burde ha vært midt i blinken for meg,men ettersom historien skred frem mistet jeg sakte men sikkert interessen.

    Hovedpersonen Tyr fascinerte meg ikke;Som en nobel ridder bekjemper han enhver overgriper på sin vei og de skal helst tortureres,gjeldes,brennes og det som verre er,men selv nøler ikke denne helten med å ofre uskyldige guttunger for å få sine egne ut av Hels porter.Her hjelper det ikke at ofret for en voldtekt ber om at en av hennes overgripere spares for Tyrs hevn av hensyn til hans meget unge alder,neida,som det ekte mannfolket av ære som Tyr er,velger han å skyte guttungen i ryggen.Tjenestepiken Fullas unge overgriper på rundt 14 år henges med oppskjært buk.

    Hvor mange ganger forfatteren repeterer at Tyr tror det er drøm at han er i Valhall vites ikke,men det overgår iallefall ikke antall ganger det nevnes hvor inderlig Tyr savner Inai og Odd.Det hele blir repetert i det uendelige.

    Forfatterens beskrivelse av det fremtidige Oslo gir meg også en bismak.I perioder virker det lett rasistisk med nigeria-horer på alle gatehjørner,utenlandske gjenger som kontrollerer hele byen og selvsagt er stort sett hele Europa blitt islamsk hvor Marseille fungerer som slavemarked hvor hvite gutter som Odd er ettertraktet.

    Etter å ha lest de to første bøkene startet jeg på den siste,Ragnarok,men da hadde jeg mistet all interesse for hvordan det endte med Tyr og hans usympatiske politimann av en sønn og klarte kun å skumlese for å se om selve slaget ragnarok var av interesse.

    Av positive ting å nevne er at forfatteren tydelig kjenner sin norrøne mytologi og han gjør flere interessante tolkninger og vendinger av mytene som jeg likte.Det å legge handlingen til Åsgård er et spennende grep i seg selv.Men alt i alt endte det hele i en stor skuffelse for meg,

    Beklager en rotete "anmeldelse",skrevet i all hast etter å ha lagt i fra meg siste bok i serien,

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager at det har tatt meg så lang tid å publisere kommentaren din. Bloggen har vært delvis nede et par måneders tid fordi jeg drukner i andre forpliktelser om dagen, og jeg har vært dårlig til å følge opp. Men slenger meg på din "bedre sent enn aldri" kommentar, og håper den gjelder for meg også.

      For øvrig er jeg helt enig i din oppsummering - som det vel går frem av det jeg allerede har skrevet om boka. Imponert over at du kom så langt som du gjorde. Den eneste grunnen til at jeg en gang kom gjennom denne første, var at jeg var sta fordi vi var flere som skulle lese samtidig.

      Slett