Å sitte ute i en sommerhage med boka i hendene. Å lese det skumle, det farlige, det som gjør vondt å lese. Regnet som drypper på takplatene, først forsiktig, så stadig mer insisterende, før hver dråpe kjennes som drønn som får pulsen til å slå fortere. Å kjenne at dette blir for mye, jeg må legge boka fra meg, lese videre seinere.
Bare dette.
Flott skrevet:)
SvarSlettNydelig og tankevekkende!
SvarSlett