torsdag 26. mai 2016

Lillehammer - onsdag i kortversjon

Jeg var fremme, sjekket inn og med bånd rundt armen allerede halv elleve, halvannen time før jeg hadde lagt planer. Først skaffet jeg meg frokost, deretter fant jeg ut at med strålende solskinn, måtte parken bli destinasjonen.

Dermed ble årets første programpunkt opplesningen fra Doublougsprisvinnerne som ble annonsert tirsdag. Inghill Johansen leste en tekst om oppskriften til ei kringle - som selvsagt handlet om mer enn jeg får det til å høres ut som - og Per Petterson leste et utdrag fra et manus han jobber med. Jeg koste meg i sola og tenkte at jeg har litt det samme problemet med opplesninger som jeg har med lydbøker: Det er vanskelig å konsentrere seg om tekst som blir lest høyt for meg, og tankene begynner å vandre. Jeg har planer om å lese Johansens nyeste bok Bungalow, og tror jeg skal få mer ut av det enn av å høre henne lese. Det var ikke teksten det var noe i veien med, bare min evne til å få den lest for meg.

Neste post på programmet var på samme sted, nemlig David Mitchell i samtale med den norske oversetteren av Cloud Atlas, Stian Omland. Mitchell var overraskende morsom å høre på og satt tonen helt fra starten da han annonserte at dette var den mest avslappede litteraturfestivalen han hadde vært på. "Det er som Woodstock. Bare litt mindre. Og med renere toaletter. Og bra mat."
De snakket om oversettelsen av boka, om hvordan Omland satte i gang et prosjekt de endte opp med å kalle The Cloud Crew - som i bunn og grunn var et forum der ulike oversettere kunne diskutere utfordringer i oversettelsen. Mitchell har nemlig ikke gjort det lett for oversetterne sine ved å stadig finne på nye ord. Det var også mye snakk om oversettelse generelt, og en herlig digresjon inn i sammenligning av onomatopoetikon som beskriver dyrelyder i norsk og engelsk.

David Mitchell (t.v.) og Stian Omland i parken.


Så fort det var slutt dro jeg videre til Kulturhuset der Geir Gulliksen og Marit Eikemo snakket med Kaja Schjerven Mollerin om essayet. Diskusjonen ble annonsert som konkret og lite teoretisk, og sant nok: veldig teoretisk ble den ikke. Men jeg har enda til gode å oppleve en diskusjon omkring essayet som er konkret. Det jeg bet meg mest merke i var Geir Gulliksens etterlysning av tekster skrevet om litteratur i et mer emosjonelt språk, og at Gulliksen og Eikemo begge anbefalte varmt ordstyrer Mollerins bok fordi de mente den gjorde netopp dette.

Igjen var neste planlagte post på samme sted, så jeg ble sittende for å høre Morten A. Strøksnes snakke om sakprosaens muligheter og litt om Havboka. Det var interessant, og Strøksnes hovedbudskap var at skaprosaen i bunn og grunn har alle de samme mulighetene som skjønnlitteratur, med unntak at den ikke kan skrive science fiction.

Det var tid for matpause og for å møte Ingalill, som nå var på plass på Lillehammer. Deretter bar det videre til en samtale om 'Det utsatte mennesket' der Mette Karlsvik skulle snakke med Beate Grimsrud og Sofi Oksanen. Det var en litt merkelig affære der Grimsrud snakket norsk og Oksanen engelsk, mens Karlsvik satt i midten og hoppet litt fra språk til språk. Det gjør noe med dynamikken på scenen når én person hele tiden sitter uvirksom og ikke forstår hva det snakkes om, og det ble en ganske unaturlig samtale. Men Grimsrud var mye morsommere enn jeg trodde hun skulle være, hun fikk stadig vekk salen til å bryte ut i latter: "Jeg satt meg som mål å bli forfatter, ikke å kunne stave. Og det var jo flaks." Oksanen hadde ekstremt slepen stemme, og det hun sa var interessant. Hun ble bare litt lite med i samtalen siden så mye av den foregikk på norsk.

Beate Grimsrud (f.v.), Mette Karlsvik og Sofi Oksanen snakker om 'Det utsatte mennesket'.

Etter fem timer på pinnestoler trengte kroppen variasjon, så en nye pause var på trappene før neste, og dagens siste, post ble teltet og 'Late night literature'. To norske og to amerikanske forfattere skulle lese egne tekster, alle på engelsk. Vigdis Hjorth leste utdrag fra sin siste roman, og fremsto veldig annerledes i nytt språk - nervøs, usikker og ikke like morsom som vanlig, men fint likevel. Alexandra Kleeman leste fra sin bok You too can have a body like mine, som jeg ble veldig nysgjerrig på. Og til slutt to poeter: Gunnar Wærness og CAConrad.

Det var mer program på kvelden, men vi var enige om at i barne- og ungdomsbokquiz hadde vi lite og stille opp med, og konserten som skulle være i teltet måtte vi vente på en time. Dermed ble det i stedet lesing på hotellrommet fra klokka ni - det er viktig ikke å åpne for hardt om man skal holde løpet ut!

8 kommentarer:

  1. Høres ut som en bra førstedag.:) Håper sola holder seg et par dager til, ifølge varslene skal den det.
    Sitter på toget og der om en time, går enten til teltet eller parken.
    Kjenner igjen det med å ha problemer med konsentrasjonen når forfattere leser sine tekster. Jeg synes også det. Jeg liker beste at de snakker om bøkene og forfatterskapet sitt. Kun diktopplesinger funker bra for meg. Og Erlend Loe.
    Interessant å høre på Strøksnes, hørte ham tre timer i Trondheim tirsdag. Det blir vel nye anledninger på Lillehammer siden han er med på flere interessante arrangement.
    Vi ses:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt seint å svare på denne først i dag, så får svare sånn:
      Takk for sist! Kjekt å se deg igjen. Klar for ny runde neste år!

      Slett
    2. Takk i lige så. Fikk ikke sagt hadet da vi måtte kjappe oss til Parken for opplesinger og lunsj i det grønne. Men vi treffes jo fort igjen her, og senere neste år, og BBtreff i september.:) Kjempekoselig var det!

      Slett
  2. Kortversjon eller ei - kjekt å lese for oss hjemme"sittere" som ikke fikk med seg Lillehammer (i år heller :(

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste år må du få det til! Både fordi det er gøy OG fordi vi trenger flere på quizlaget!

      Slett
    2. Nemlig! Prøvd to år på rad uten suksess. Tredje gang gjelder det.. Det er jo lov å håpe :-)

      Slett
  3. Skal man sitte på pinnestoler hele dagen, er det viktig å komme seg tidlig i seng. Så 21 på Lillehammer er egentlig 24, in the real world. Sitter og tenker på at du har fått med deg så mye mer enn meg, alt du har vært på, før jeg kom, og etter jeg kom, framstår nå som et gapende hull i min lillehammeropplevelse. Har helt glemt hva jeg gjorde når du gjorde det jeg ikke gjorde.
    Begynner å lure på om jeg i det hele tatt gjorde noe som helst.

    Nå skal jeg tvinge meg tilbake til hverdagslivet, med hainnhuinnibainnd, lydbok og stille skog. Skulle gjerne hørt Mitchell forresten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde noen arrangementer før du kom, det er sant. Men etter du kom hadde vi vel like mange. Bortsett fra det ene du droppa for å blogge. Man går alltid glipp av noe, sånn er det bare.

      Slett