onsdag 4. januar 2017

Årets favoritter

Jeg er ikke helt ferdig med 2016 enda. Jeg har oppsummert året i statistikk, men for alle andre enn meg selv antar jeg det er mer interessant å lese om selve bøkene enn krysslister opp og i mente. Særlig siden jeg knapt har skrevet om bøker i året som har gått.

Jeg sitter igjen med følelsen av at 2016 var et helt middels leseår. Om vi snakker kvantitet var jeg på det nivået jeg ønsker å være. 89 bøker og drøye 22.000 sider er nok omtrent akkurat der min komfortsone ligger.

Men 2016 skulle ikke være et år for kvantitet, det skulle handle om kvalitet. Og der har jeg mislykkes i å velge de rette bøkene. Det er ikke mange jeg har direkte mislikt, men det har vært altfor mange som har vært helt ok. Det største savnet har vært at jeg ikke har funnet én bok som har truffet meg hardt i løpet av hele året. Ikke én bok har jeg gitt fem stjerner på Goodreads, og det har kommet til et punkt der jeg lurer på om det er meg det er noe galt med, at jeg har mistet evnen til å bli entusiastisk.

Når det er sagt, jeg har selvsagt lest noen veldig gode bøker i løpet av året også. Det er bare vanskeligere å rangere dem enn det pleier å være fordi jeg likte alle disse veldig godt, men det er lite som skiller mellom dem.

Jeg har likevel gjort et forsøk, og lanserer her min topp 5 liste over bøker jeg leste i 2016:


1: Rebecca Solnit - A Field Guide to Getting Lost

Denne leste jeg helt på slutten av året, og det er nok den boka jeg har vært nærmest å gi full pott i form av fem stjerner. Boka er en essaysamling der Solnit kombinerer personlige anekdoter, filosofiske tankerekker og historiske hendelser for å utforske betydningen av det å gå seg bort, både i bokstavelig og mer overført betydning.

Solnit ser ikke på det å gå seg bort eller miste seg selv som noe negativt. Snarere argumenterer hun for at det er en viktig egenskap det moderne mennesket ser ut til å ha glemt. Hvordan kan du bli virkelig kjent med deg selv om du aldri har utfordret grensene dine? Og noen ganger trenger du ikke å vite hvor du er, det er nok bare å være. Noe som høres fryktelig banalt ut når jeg skriver det sånn, men virket langt mer elegant da jeg leste det i Solnits tekster.

Denne boka minnet meg på hvorfor jeg lovet meg selv å lese mer personlige essays i 2016, det er en sjanger jeg ser ut til å like veldig godt og som jeg definitivt burde utforske mer.



2: Becky Chambers - The Long Way to a Small Angry Planet

Jeg er overbevist om at om jeg hadde lest denne boka på et annet tidspunkt, hadde jeg falt hodestups og aldri sluttet å snakke om den. Men siden jeg har vært en distansert og mindre entusiastisk leser i året som gikk enn det jeg pleier, ender den opp her på en respektabel annenplass.

Dette er science fiction også for dem som vanligvis ikke leser science fiction. Boka forteller om mannskapet på skipet Wayfarer som har som oppgave å lage portaler mellom ulike solsystemer. Men det er lite fokus på teknikk eller krigføring, her er det mannskapet på skipet og forholdet mellom dem som er det viktige.

Wayfarer får oppdraget å lage portal fra et system helt i ytterkanten av det kjente universet, og må bruke et år på reisen dit. Vi er med gjennom store og små hendelser gjennom hele dette året, og ser hvordan mannskapet holder sammen gjennom det hele på tross av store interne forskjeller.

Boka er som en stor, varm klem som gir deg troen på vennskap, og er foreløpig det nærmeste jeg har kommet følelsen jeg hadde av å se TV-serien Firefly. Oppfølgeren, A Closed and Common Orbit, er allerede kommet, og står på vent i bokhylla mi. Planen er at denne ikke skal trenge vente lenge.



3: Yuri Herrera - Signs Preceding the End of the World

Dette er en veldig kort bok som får sagt imponerende mye på den lille plassen den har til rådighet.

I boka møter vi ei ung jente som er ute på et oppdrag: Hun skal krysse grensa til et annet land og hente hjem broren som har gjort den samme reisen noen år tidligere. Navnet på landene nevnes aldri, men det er ganske åpenbart at det dreier seg om Mexico og USA.

Det jeg likte med denne boka er at den kan leses på mange nivåer og på den måte bety forskjellige ting. På det mest overfladiske nivået er det en klassisk quest-fortelling der en ung jente skal ut på reise for å hente hjem noe fra et sted langt borte. På veien møter hun både hjelpere og motstandere, og hun må overvinne mange utfordringer for å nå fram til målet. Men boka er også en fortelling om immigrasjon, eller kanskje heller migrasjon, og om hvordan selve reisen påvirker deg. Personen du er på slutten av reisen er ikke den samme som dro hjemmefra.

Boka er også nydelig skrevet, og jeg satt gjentatte ganger og leste setninger på nytt og på nytt bare fordi jeg ikke ble ferdig med dem. Den har også en veldig åpen slutt der jeg vil argumentere for at hva du mener faktisk skjer, er avhengig av på hvilken måte du har lest resten av teksten.



4: Linn Ullmann - De Urolige

Den aller første boka jeg leste i 2016 og den eneste norske på årets liste. Men Linn Ullmann må med.

Det er vanskelig å lese De Urolige som roman og ikke som selvbiografi fordi det ligger så tett opptil Ullmanns eget liv. Men det er ingen navn i denne boka. Her er bare moren, faren og jenta. Moren og faren som ikke lenger er sammen. Moren og faren som begge lever for kunsten og nok er mer opptatt av å realisere seg selv enn av å være foreldre. Det er somrene i Sverige med filmskaper-far. Det er, i hvert fall teoretisk, resten av året med skuespiller-mor, men i praksis betyr det en strøm av forskjellige barnevakter mens mor er på filmsett og et barn som lever med angsten for å bli forlatt.

Mest av alt er denne boka en utforskning av forholdet mellom foreldre og barn. Det er historien om en sår barndom, men Ullmann greier å skildre denne sårheten som en tilstand og peker ikke ut skyldige. Men boka ser også på det samme forholdet gjennom blikket til barnet som voksen kvinne til stede ved sin fars dødsleie, og gjennom skildringer av den voksne kvinnen når hun selv har blitt mor.

Jeg likte Ullmans språk med mange korte ufullstendige setninger, og jeg likte særlig godt skildringene av faren og hans sykdom og dødelighet. Jeg har mer av Linn Ullmann i hyllene også. Det er kanskje på tide å lese mer?



5: Lisa Mcinnerney - The Glorious Heresies

Dette var kanskje et usannsynlig lesevalg for min del, men jeg ble nysgjerrig da den vant Baileys woman's prize for fiction tidligere i år. Og det var flaks, for den endte altså opp som en av årets favoritter.

Boka beskrives som en svart komedie fra Cork i Irland. Vi møter 15-åringen Ryan som både er i starten av et gryende kjærlighetsforhold til den peneste jenta på skolen, og i starten av en kriminell karriere som narkolanger. Vi møter også Ryans far som vikles inn i et intrikat plott da han uten å vite hva han sier ja til rekrutteres til å bli kvitt et lik for en av de store gutta i byens kriminelle underverden.

Det er røft og tøft, til tider ganske voldelig og et plott som river og røsker i karakterene underveis. Samtidig er det et en varm skildring av det nederste laget i det irske samfunnet. Av skoletaperne, arbeiderklassen, drankerne og de unge som havner på kant med loven enten fordi de føler de ikke har noe valg.

Det var spennende, underholdende og innimellom ganske hjertevarmt og du kan gjøre langt dårligere valg enn å unne deg noen timer fordypet i denne boka. For meg var den kanskje årets største overraskelse, og i tone minnet dette meg faktisk litt om en realistisk versjon av Joe Abercrombie.

16 kommentarer:

  1. Da har vi litt forskjellig resultat for 2016. Jeg fant flere 5'ere faktisk, og det hos nye (for meg) forfattere. Booker-listen gav meg flere gode leseopplevelser. Rune Christiansen sammen med Hjorth, Espedal og Tiller likeså. Det er også flere, selv om jeg ser at det er Christiansen som grep meg mest. Han og Jon Fosse er virkelig noe for seg selv. Dine favoritter for året har jeg ikke lest. Ikke akkurat en bombe, for vi leser ikke ofte de samme bøkene. Vi får krysse fingrene for et kvalitativt år, og gode valg. Bøker er det nok å velge fra ;) Godt nyttår forresten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nyttår tilbake!
      'The Many' fra Booker-listen kom nesten med på denne lista, den var en av flere jeg vurderte. Den leste jeg etter tips fra deg.

      Ellers tror jeg både "The Long Haul to a Small Angry Planet" og "Glorius Heresies" kunne være bøker for deg.

      Slett
    2. Ah! Takk for tips! Bare tittelen på førstnevnet rykket i viljen min. Du kjenner meg? ;) Ja, The Many var god. Men også den som vant, The Sellout. Jeg skal definitivt være med på Booker-longlist i år også. Et nytt listebekjentskap for meg for 2016. Nå skal jeg snart på vår årlige 2 måneder i utlendighet tur, og da skal det leses. Jeg bobler av leselyst for tiden. Det er ganske herlig :)
      Sjekker ut både The Long Haul... og Glorius nå med det samme!

      Slett
    3. Håper du leser, spennende å se hva du synes :)

      Slett
  2. Her var det mange spennende titler, selv om de ikke fikk toppkarakter hos deg. Jeg måtte sjekke hvor mange 5'ere jeg hadde delt ut på Goodreads, 3 av 61 mulige. Det var mindre enn jeg trodde faktisk, så jeg vil nok også ønske meg flere knakende gode leseropplevelser i år jeg også.

    Og hallo! Når Firefly blir nevnt så er jeg solgt, "The Long Way to a Small Angry Planet" må leses skjønner jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Altså, den er ikke helt Firefly, det er det ingenting som er. Men den ga meg noe av den samme følelsen. Et mannskap med veldig forskjellige personligheter som har sine interne problemer, men som når det virkelig teller likevel står sammen. Og det er mye fokus på karakterskildring, mens teknologien bare er der.

      Slett
  3. Bra liste! Becky Chamber skal jeg lese i 2017. Har stort sett bare sett positive anmeldelser av den. Herrera og Solnit befinner seg også på TBR-lista mi. Kanskje jeg må prioritere dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herrera er så kort at den bør være grei å presse inn. Jeg likte altså begge veldig godt, så jeg anbefaler gladelig. Men som jeg skrev på din blogg kan det se ut som vi ikke er heeeelt enige bestandig.

      Slett
    2. Goodreads sier at «Your tastes are 74% similar for the books you both rated». Så utgangspunktet ser egentlig ikke så verst ut :)

      Slett
    3. Ser man det ja, det lover jo godt :)

      Slett
  4. Har ikke lest noen av dine topp-5, men har hatt litt av den samme opplevelsen som deg av 2016. Jeg har lest mange gode, men jeg endte vel opp med å gi en 5-er til Blekkspruten av Dahle/Nyhus, og ellers var det kanskje noen få som var i nærheten. Jeg har også lurt på om det er min manglende evne til entusiasme som er problemet. Tror i hvert fall jeg er litt streng. Begynner å bli litt kjedelig med de stjernene, når nesten alle bøker ligger på 4 eller 3, er ikke så god på de å gi de nedre karakterene heller, selv om 2 egentlig betyr en ok opplevelse. Krysser fingrene for flere av de store leseopplevelsene for oss i 2017!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm, jeg vet jeg skrev svar til deg her, men det er ikke synlig så noe må ha gått galt. Jeg prøver igjen.

      Jeg tror jeg også er ganske streng med stjernene mine på Goodreads. Jeg har registrert alt jeg har lest siden 2014, og totalt har bare fem bøker fått fem stjerner. Et snitt på fem i året, synes jeg er helt greit. For meg skal en fem-stjerners bok være en som gir meg noe ekstra. Det betyr ikke nødvendigvis at de på noe som helst objektivt sett er bedre enn en fire-stjerners bok, bare at de treffer meg bedre. Det vil alltid være bare et fåtall bøker som gjør det. Synes bare det er litt trist med et helt år uten, fordi det er jo de leseropplevelsene jeg alltid leter etter.

      Når det gjelder motsatt ende av skalaen har jeg vært lite flink til å bruke den. Egentlig står det jo at en stjerne bare betyr "liker ikke", men jeg har en tendens til å bruke den som "misliker". Og det er egentlig to forskjellige ting.

      Slett
  5. Nå minnet du meg på at jeg har kjøpt både toeren og treeren din. Hadde nesten glemt dem. Ser ut til at de fortjener å bli funnet frem fra hva nå enn for en bunke jeg har lagt dem i.

    Kjipt å ikke finne en eneste femmer. Håper du klarer det i år. Firere er ikke verst heller, men jeg gjør som deg, reserverer femmerne til de bøkene som ikke bare er veldig gode, men som av en eller annen grunn treffer meg helt. Tror aldri jeg har gitt en stjerne, det er forbeholdt bøker jeg aldri fullfører og de får jeg jo aldri gitt stjerner til. To er det laveste jeg går.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg synes de fortjener plass høyere opp i bunken :)

      Jeg gir en stjerne til de bøkene jeg fullfører på trass. Så selv om Goodreads kaller en stjerne "liker ikke" kaller vel jeg den egentlig "misliker". Mens to stjerner som skal være "it's ok" er de jeg ikke likte, men heller ikke mislikte. Satser på å finne femmeren igjen i år. Så langt inn i januar har jeg ikke gjort det, men året er ennå ungt.

      Slett
  6. Jeg var helt sikker på at treeren din skulle havne på enten første eller andre plass, jeg :-) Solnit må jeg få lest, men jeg tror jeg begynner på Wanderlust siden jeg både liker å gå og har den i hylla.

    SvarSlett
    Svar
    1. Må innrømme at de tre øverste har litt vilkårlig rekkefølge. Antar det var dagsformen som plasserte dem slik. Jeg sa den var årets beste etter å ha lest den, jeg leste de andre to etterpå.

      Slett