Sjanger: Fantasy
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2007
Sidetall: 662 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk
The Name of the Wind var mitt valg for Heddas bokhyllelesing i juni/juli der oppgaven var å lese ei tjukk bok. Siden jeg har et eget lesemål som går ut på å lese bøker over 500 sider, er det min definisjon på tjukk bok, og 662 sider kvalifiserer dermed enkelt.
Dette er den første boka om Kvothe, den mest legendariske magikeren verden kjenner. Men vi begynner med Kote, en ikke så bemerkelsesverdig vertshuseier i midten av ingensteds som antageligvis er mer enn han gir seg ut for. Gjennom boka veksler vi mellom disse to synspunktene: Kvothe som forteller sin egen historie i førsteperson, Kote som blir fortalt om i tredje person. Det er et fiffig fortellergrep der de to historiene utbroderer hverandre og der akkurat nok kan holdes tilbake for å skape spenning.
Jeg brukte ganske lang tid på å komme inn i denne boka, men jeg tror det hadde mye med mine forventninger å gjøre. Jeg hadde nemlig hørt at The Name of The Wind handlet om Kvothe på universitetet, men det tar nesten 200 sider før han kommer så langt. For meg ble derfor disse første sidene bare en lang transportetappe som gjorde meg utålmodig. Men det er mer enn nok dramatiske hendelser der til at det egentlig er snakk om en treg start. Det er fascinerende hva forventning kan gjøre med opplevelsen.
Så fort Kvothe var på universitetet var jeg imidlertid solgt. Dette var en engasjerende og underholdende fantasyfortelling der sidene fløy unna. Jeg liker hvordan vi både får se Kvothe som en larger-than-life figur gjennom andres øyne samtidig som vi får se hendelsene fra hans synsvinkel slik de egentlig skjedde. Om vi nå kan tro på alt han sier, det er jeg ikke alltid like sikker på. Verdenen rundt er en velfungerende kulisse der jeg ikke føler verdensbyggingen overskygger historien, og menneskene som er med er troverdige og handler i tråd med seg selv.
Alt i alt var dette fornøyelig virkelighetsflukt i så stor grad at det føles som juks med tanke på bokhylleutfordringen. Det er ingen utfordring å lese 662 sider når det er ren kos! Jeg trøster meg med at jeg også fullførte SPQR i samme periode, over 500 sider tettpakket med historiske fakta. Men den har jeg kjøpt i år, og kvalifiserer derfor ikke til min definisjon av bokhyllelesing.
Uansett: Er du glad i fantasy og har enda ikke lest The Name of the Wind, anbefaler jeg gjerne. Selv spår jeg at det blir mer tjukk bok på meg innen året er omme, da oppfølgeren The Wise Man's Fear er godt over 1000 sider i paperback.
Lenge siden jeg har lest fantasy, gitt. KJenner ikke Patrick Rothfuss i det hele tatt, men denne er notert som en å kikke nærmere på. Virkelighetsflukt er nettopp det som trengs for tiden, for her er det regn regn øsende pøsende regn. Og det har det vært størsteparten av det andre kaller sommer...
SvarSlettHehe, kanskje er fantasy akkurat det man trenger for å glemme dårlig vær. Det var en ny tanke.
SlettDenne har jeg også storkost meg med!
SvarSlettVenter (og venter og venter og venter) på nr. 3. Håper den kommer mens jeg enda har 1 og 2 relativt friskt i minne, - for selv om jeg liker universet tenker jeg at 1600s+ blir litt mye å lese på nytt.
Jeg har heldigvis nummer to (og nummer 2,5) å komme meg gjennom før jeg trenger vente på nummer tre. Det er faren med å begynne på serier som ikke er avsluttet - all ventingen.
Slett17-årige meg som for første gang leste A Game of Thrones ante lite om at jeg fremdeles skulle sitte her og vente på de siste bøkene i serien nesten 20 år senere.
Haha til GoT-ventingen. Jeg tror ikke du får de siste bøkene, dessverre. GRRM er altfor opptatt med å løpe rundt på filmsettet til å skrive. Jeg følger bloggen hans og der er det lite skriftlig fremgang å spore, om du spør meg. Jeg skal abonnere på HBO så snart GoT serien er ferdig innspilt. Da skal jeg sette meg ned en miserabel høstuke og binge watch hele serien fra første til siste episode. DET gleder jeg meg til, og så får jeg heller glemme de siste bøkene i serien. Too many books der ute, uansett..
SlettHa, aSoIaF har jeg helt gitt opp håpet om. Når jeg startet på serien en gang i tenåra viste jeg ikke at den ikke var fullført en gang, trappet opp på biblioteket og bare "vil stille meg på venteliste på nr 5 takk". Så. Sykt. Skuffa.
SlettMarianne: Jeg lever fremdeles i håpet, men innser at jeg sannsynligvis må innfinne meg med å få avslutningen i TV-serie form. Jeg er helt up to date der, men har planer om å se hele i ett om igjen når den er ferdig.
SlettHaruhi: Isj, den er kjip. Jeg visste serien ikke var avsluttet siden det var bare den første boka som var kommet ut da jeg begynte. Det var mens man enda trodde det var en trilogi. Og jeg var vant til andre fantasyforfattere som trykker ut en murstein i året...