Det er lenge siden det har vært gøy å skrive et blogginnlegg. Lenge siden det har føltes som om det står noe på spill når jeg trykker “publiser”. Før satt jeg i nervøs spenning og ventet på kommentarer. I dag hender det jeg glemmer å sjekke om det i det hele tatt har kommet noen. Det sier ingenting om kvaliteten på kommentarene, men det sier alt om hva det jeg faktisk skriver betyr for meg. Eller snarere, hva det ikke betyr for meg.
På et eller annet tidspunkt har jeg laget så mange regler for meg selv, at jeg ikke har tid til å gjøre annet enn å leve opp til dem. Månedsoppsummeringer. Lesesirkler. #Norsk-på-norsk. Jeg har bare et finitt antall timer fritid som kan brukes på dette. Når jeg fyller bloggen med pliktløp, er det ikke lenger plass til det jeg har lyst til å skrive. Og det er det først når skrivingen er lystbetont, at noe står på spill.
Om du hadde fortalt meg i 2009 at jeg i 2018 fremdeles skriver blogginnlegg og lite annet, ville jeg sannsynligvis gjemt meg under dyna og blitt der. Jeg har aldri hatt ambisjoner om at denne bloggen skulle få meg opp og frem her i verden. Men jeg har alltid hatt ambisjoner om å skrive helt andre ting. Tanken i 2009 var at skriving skulle avle mer skriving. Kanskje også: når bloggen hadde fått meg i gang med noe annet, ville den ha oppfylt sin funksjon.
Jeg er klar over at dette ser ut som et takk for meg. Det er det altså ikke.
Men jeg er nødt til å gjøre noe annerledes om blogging skal føles meningsfullt å drive med. Jeg er nødt til å få det jeg skriver til å bety noe igjen, i hvert fall for meg selv. Det har vært mye snakk om lavterskel blant bokbloggere. For min del tror jeg det nå handler om det motsatte. Eller, i hvert fall en miks. Noe må være høyterskel for at jeg skal føle jeg får noe ut av å skrive det. Lesing og skriving er viktig for meg. Det bør reflekteres i det jeg skriver her.
Så får de kommende månedene vise om det er en ambisjon jeg kan gjøre noe med.
Det høres ut som en lur plan, jeg gleder meg til fortsettelsen ❤
SvarSlettTakk :)
SlettGler meg til fortsettelsen av disse tankene! <3
SvarSlettSå bra <3
SlettDu er ikke alene. Dette er refleksjoner jeg selv har gjort meg. Du har klart å trykke ned på papir(!) det jeg selv går og funderer på. Bloggingen fikk meg til å ta et årsstudium i nordisk på UiS for noen år siden. Det holdt meg oppe en stund. Nå trenger jeg mer, og går og funderer på å begynne studier igjen. Fristen går ut 1.mars... Jeg kjente entusiasmen sterkere når bloggingen ble et tillegg til det hodet ville gjøre mer av, nemlig lære. Da ble blogginnleggene mer interessante for meg å skrive også.
SvarSlettLur plan. Enig med Silje. Gleder meg også til fortsettelsen. Og at du har satt ord på det jeg har gått og grublet på. Kanskje det rett og slett gjelder flere av oss? 2009 er lenge siden. 2011 startet jeg. Nå har du gitt meg en stor spark bak, E! For det skal du ha stor en takk! Det er viktig å gjøre det som virkelig trigger! Så nå ser jeg fram til hva som skjer fremover hos deg :) God søndag!
Hurra! Ingenting er bedre enn om det jeg skriver har en effekt på noen, og et spark bak er en god effekt å ha :)
SlettAngående studier: Gjør det, gjør det, gjør det! Mest fordi jeg er litt misunnelig på alle som studerer. Kanskje med unntak av midt i eksamenstida. Med min nåværende jobbhverdag, blir det ikke mer studier på meg med det første.
Bra du prøver å finne tilbake til skrivegleden. Ble ganske nysgjerrig på hva som vil gi deg skriveglede. Ønsker du å skrive flere grundige bokanmeldelser, ønsker du å skrive egne litterære tekster, begge deler eller noe helt annet?
SvarSlettFor min egen del har målet med bloggen alltid vært å skrive omtaler. De tvinger meg til å tenke på bøkene på en annen måte enn hvis jeg var ferdig med dem så snart siste side var lest. Omtalene gir meg mulighet til å diskutere bøkene med andre, hvis flere har lest dem, de hjelper meg å huske bøker jeg leste for flere år siden. Både innholdet og hva jeg elsket eller mislikte ved dem. Jeg klarer aldri å skrive så mange omtaler som jeg ønsker, men det er alltid det som er hovedmålet med bloggingen. Det er utrolig gøy å se tilbake på, så jeg liker å bla bakover i egen blogg.
Jeg er dog en av dem som også er veldig glad i lavterskelinnleggene, så lenge de også gir meg noe. I det siste innlegget jeg skrev svarte jeg bare på masse spørsmål om egen lesing, men det var gøy for meg fordi jeg da kan legge ut om hvorfor jeg synes det og det. Det hadde blitt litt for lavterskel og lite interessant for meg hvis jeg for eksempel bare skulle svart med en setning.
Bloggen din er en av mine favoritter og jeg ser for meg at det bare blir enda gøyere å følge deg når du får tilbake skrivegleden, så det blir spennende å følge deg fremover.
For å begynne på slutten: Tusen takk, veldig hyggelig å bli satt pris på!
SlettSå til starten:
Jeg er også nysgjerrig på hva som vil gi meg skriveglede fremover, jeg tror ikke jeg har et fasitsvar på det per i dag. Jeg har aldri hatt noe mål om å skrive omtaler av alle bøkene jeg leser. Tanken har hele tiden vært å skrive om de bøkene som gir meg lyst til å skrive om dem, enten fordi de er så gode at jeg vil misjonere eller for de de er så dårlige at jeg må avreagere. De siste årene har jeg stort sett skrevet om bøker jeg har lest på grunn av en lesesirkel eller et lesemål. Når jeg skal skrive om en biografi annenhver måned, et valg til bokhyllelesing hver måned og noe om alle norske bøker jeg leser, er det verken tid eller energi igjen til så mye annet. Det har gått på bekostning av bøkene jeg har hatt lyst til å skrive om. Og det har gjort at jeg har skrevet mange uengasjerte omtaler om bøker der jeg egentlig ikke har mye jeg har lyst til å si.
Jeg regner med jeg fortsatt vil skrive omtaler, men jeg håper de skal være mer engasjerte. Dessuten har jeg lyst til å skrive flere innlegg som ikke er rene bokomtaler men heller går på tvers av det jeg leser. Nærmere en form for personlige essays om du vil - selv om det føles altfor ambisiøst og kalle dem det.
Jeg kan imidlertid ikke holde en blogg i live med bare slike innlegg, det har jeg ikke tid til. Så lavterskel må med. Men det kan ikke være bare lavterskel som det har vært lenge nå - da blir det rett og slett ikke gøy lenger for min egen del.
(For øvrig synes jeg det er veldig morsomt å lese sånne spørsmålsinnlegg som du refererer til - keep them coming!)
Les en av Spree'ene til Nick Hornby, da får du umiddelbart lyst til å skrive noe ala et personlig essay om din egen lesning, gjerne ispedd litt annet. Faktisk tror jeg at min månedsoppsummering fra januar skal bli mer Spree-aktig og mindre oppsummeringsaktig for nå minnet du meg på hvor gøy det kan være å skrive på den måten.
SlettJeg ser behovet for å la være å bruke tid på alt du føler du må og heller bruke tiden på det du blir inspirert av. Selv skriver jeg sjelden omtaler av bøker jeg synes var ok. Er de fort lest, fort glemt har jeg lite å si om dem. Men det irriterer meg veldig når jeg ikke får skrevet om bøker som på en eller annen måte engasjerte meg. At jeg ikke skrev om The Story of a Brief Marriage er fremdeles kjipt og nå føles det altfor sent. Jeg er for øvrig ikke så pliktoppfyllende som jeg føler at jeg burde være, så alle pliktinnleggene blir som regel ikke skrevet (med mindre de klarte å inspirere meg på en eller annen måte).
Bra innspill. Jeg har lest flere av dem, men ikke den som faktisk heter spree, men har den i hylla.
SlettVi leser nok ikke de samme bloggene, og vandrer kanskje ikke i de samme bloggkretsene, for dette med lavterskelblogging har jeg ikke hørt snakk om tidligere. Derimot har jeg gjort meg tanker om bloggingen jeg selv bedriver, og hva meningen egentlig er med det jeg driver på med. Det hender jeg leser en bok og på forrhånd bestemmer meg for å ikke skrive om den, da leser jeg på en helt annen måte, enn når jeg skal skrive noe "fornuftig" om boken.
SvarSlettJeg skjønner hvor tankene dine kommer fra, og ønsker ofte at bloggen er mer, eller mindre personlig enn det den er. Gleder meg til å høre mer fra deg, etter du har fundert over hva du vil med bloggen, og hva du ellers vil bruke tiden din til :)
Lavterskelblogging er nok et ord som har blitt brukt mye på tvangslesing i Oslo, men også på bokbloggertreffet i september og rundt i en del kommentarfelt. Det er mange som har holdt på en stund som sliter med å publisere innlegg, og jo lenger man venter, jo vanskeligere er det å komme igang igjen. Man setter altfor høye krav til seg selv om hva man må skrive for å kunne trykke på "publiser" og resultatet blir at man ikke publiserer noen ting. Så vi har snakket om å senke terskelen for hva man kan publisere, innlegg som er enklere å skrive enn anmeldelser for å komme igang igjen når man sitter fast. Noe som ikke ser ut til å være et problem for deg, du er en av de mest aktive bokbloggerne jeg vet om :)
SlettSlike innlegg er veldig fine å lese, Elisabeth. Det inspirerer til gjennomgang av egne rutiner og ønsker.
SvarSlettJeg vandrer snart inn i mitt niende år som bokblogger og takker litteraturgudene for at jeg fortsatt syns det er like morsomt, utfordrende, givende å skrive om bøkene jeg leser. Kanskje er litt/mye av grunnen at jeg ikke ilegger meg så mange andre krav enn akkurat det. Månedsoppsummeringer kommer dan og vann, uten at jeg føler tvang til å gjennomføre det. Leseutfordringer prøver jeg å unngå, og angående hyppighet har jeg ikke noe ønske om mer enn en gang i uken. Det betyr også at jeg av og til får skriveraid som gir meg en liten "bunke" innlegg jeg kan porsjonere utover og gi meg litt fred i perioder hvor leselysten ikke er like voldsom. Det viktigste for bloggegleden min er uansett at jeg ikke har mål om mer enn en bok i uken, altså 52 bøker per år. Dette er både overkommelig OG gir meg tid til å grunne litt over innholdet.
(Også er det jo disse slektshistoriene mine da, som bryter skarpt med resten av innholdet. Der har jeg ingen god forklaring ;-) )
Skriveraid som gir en bunke ferdige innlegg er alltid et pluss. Jeg burde ha flere av dem. :)
SlettHadde jeg greid ett innlegg i uka, ville jeg vært veldig fornøyd. I snitt var jeg nesten der i 2017, men jeg skriver veldig i rykk og napp. Tre dager på rad og så ingenting på en måned. Litt jevnere fordeling hadde vært fint.
Kjenner igjen noe av det du skriver, som å skulle skrive mer andre ting enn blogginnlegg. Jeg har alltid (siden jeg begynte å blogge i 2006) tenkt at når jeg blogger holder jeg i alle fall skrivingen varm, på en måte, selv om det er annen skriving enn den jeg har hatt/har lyst til å drive med. Og etterhvert tror jeg faktisk, for meg, at bloggen blir en slags sovepute. Så jeg må ta rev i seilene hvis jeg skal skrive noe annet, og blogge mindre... Men det har jeg sagt lenge, uten at det har endret seg i vesentlig grad. Å blogge og lese så mye som jeg gjør tar mye tid som jeg godt kunne brukt annerledes hvis jeg hadde disiplinert meg mer. Så sånn går no dagan, men jeg gir ikke opp tanken. Har meldt meg på en skriveretreat på Sicilia i mai, håper det gir meg nok spirit til å dreie om på tidsbruken min.
SvarSlettJeg må jo si at jeg synes det er gøy å blogge også da. Selv om det noen ganger kan føles som selvpålagt stress, men mest er det artig.
Er enig i at bloggingen ikke har bygget opp under annen skriving, men blitt i stedet for. Men som ståa er nå, tror jeg ikke å blogge mindre hadde ført til mer skriving uansett, så da vil jeg heller gjøre den skrivingen jeg faktisk gjør sånn nogenlunde regelmessig litt mer utfordrende for meg selv.
SlettSkriveretreat på Sicilia høres helt fantastisk ut! Offisielt misunnelig.
Ledige plasser enda, tror jeg. Med Kristin Flood. Har også sett skriveretreats i Spania og Toscana. Toscana til høsten med skrivestudio.no , kursleder som jeg har vært på kurs med et par ganger før.. Det vil utfordre meg mer enn skrivekurs som jeg har gått på så mange av. Da må jeg ha med et påbegynt prosjekt. Og det skal jeg..
SlettSå spennende! Jeg føler meg ikke helt klar for en skriveretreat akkurat nå - jeg må komme igang med noe på egenhånd før jeg kunne gjort noe sånt. Men jeg noterer meg disse bak øret.
SlettSlike refleksjonsinnlegg treffer meg dypt i mitt nåværende humør. Meningen med livet, med løping, lesing, blogging og hvorfor ikke bare spise sukker, hvorfor gidde noe som helst, døden er nær, sov, ja, jeg vet, navlebeskuelsen tok over igjen. La oss (meg) holde oss til skriving og ikke se djevler bak hver busk, sannheten er, og har alltid vært, at jeg leser (og løper) for å slippe å tenke på meningsløshet, og at dokumentering får det til å virke viktigere, av og til dog, letter tåka og livsløgner framtrer, men nå snakker jeg om meg selv igjen,,,
SvarSlettArgh!! Jeg gleder meg til du blir ferdig med det du skriver på, og synes du skal skrive mer, av alt. Det gjelder alle bloggere i kommentarfeltet med hemmelige prosjekter. Jeg er sikkert den eneste her uten ambisjoner, som gjør meg til den perfekte heiagjeng..
Procrastinators of the world.. ikke vent til i morgen..
Og det som labben sa, les Hornby..
Hver gang jeg leser han, får jeg også lyst til å lage spree-er. Han er uimotståelig inspirasjon. På tide det kommer en ny!
(Beklager (mer enn normalt) selvsentrert kommentar.)
Begynte på Hornby i går, for inspirasjon. Det funker.
SlettEllers: Ingen motstander av selvsentrerte kommentarer. Og takk for heiagjeng! Tar med meg: "Ikke vent til i morgen". Tror jeg. I dag har jeg foreløpig skrevet nytt blogginnlegg. Og resten av dagen må jeg skrive jobbrelaterte ting. Så i morgen er jo også en dag.
Fint å lese dine refleksjoner over egen blogging. Håper du fortsetter å blogge, Elisabeth! Du er så dyktig, og trenger - etter min oppfatning - ikke å være engstelig for at det du skriver ikke skal være bra nok.
SvarSlettJeg registrerer med mye vemod at mange som har blogget i flere år og blitt riktig flinke, sakker akterut og at det går lenger og lenger tid mellom innleggene. Hvis det er bloggmotivasjonen som har forvitret - hvorfor ikke forsøke seg på ren lystlesning og lystblogging?
For egen del har jeg aldri vært veldig opptatt av faste poster som f.eks. månedsoppdateringer på bloggen min. Jeg rekker knapt å gjøre det en gang pr. år. Jeg prioriterer å lese og lage ordinære blogginnlegg. En forskjell fra tidligere er at jeg skriver innleggene mine ferdig, og lar dem ligge til dagen etterpå, i stedet for å poste innlegget samme dag. Når jeg har foretatt en siste gjennomgang av innlegget, lar jeg det stå til. Jeg vet at jeg kunne ha skrevet enda bedre om jeg bare hadde brukt mer tid på å finslipe på setningene, men all den tid jeg opererer med 8-10 innlegg pr. måned på bloggen min, må jeg legge ambisjonsnivået litt lavere. Jeg har tross alt full jobb ved siden av, og bloggingen skal tross alt være mest gøy.
Takk, det er hyggelig å høre!
SlettFor meg akkurat nå handler det egentlig ikke om å være engstelig for ikke å være bra nok (for noen andre). Det handler om at jeg ikke har skrevet om det jeg har lyst til å skrive, og at jeg derfor har blitt uinspirert. Det er som du sier: bloggen er en hobby. Men for at det skal være noe poeng med å ha en hobby, må man jo ha glede av den. Så lystskriving er definitivt et mål - men for meg er det forbundet med å stille litt større krav til deg jeg faktisk skriver. Fordi det er selve skriveprosessen som er det jeg setter pris på, når jeg gjør det skikkelig. Jeg kan skrive helt ok blogginnlegg på autopilot, men det er ikke gøy. Så derfor litt høyere terskel. Ikke for å tilfredsstille eventuelle lesere, men for å gjøre det mer interessant for meg å skrive.
Jeg hadde nok ikke lest alt under denne diskusjonstråden før jeg skrev min kommentar, men da skjønner jeg hva du mener. Du er heller ikke den eneste som går og drømmer om å skrive noe helt eget (jeg våger nesten ikke å ta ordene "bli forfatter selv" i egen munn), men som strever med å komme ordentlig i gang. Det minner meg om et sitat jeg leste for flere år siden, og ikke husker så eksakt (det var nemlig svært elegant formulert) - men det handlet om å finne vendepunktet for når det blir mer gøy å skrive egne ting enn å lese andres ting. At skrivelysten bare trumfer alt ... Jeg tror for øvrig at det ikke alltid er like gøy å være forfatter. Det er nok et slit og mange nedturer også.
SlettJeg vet ikke helt hva du mener med "autopilot". Selv føler jeg at jeg skriver best når jeg er i en flyt (eller flow), og bare skriver. (Kanskje det er dette du mener med "autopilot"?) Jeg må alltid gå gjennom det jeg har skrevet med argusøyne, og jeg vet at jo flere ganger jeg gjør det, desto bedre blir teksten. Jeg unngår f.eks. gjentakelser når teksten blir lang osv. For meg er det ingen vits i å skrive dersom det kun handler om å kvittere ut noe, eller dersom det handler om "å bli ferdig". Å skrive kvalitativt godt betyr mer og mer for meg, og jeg kjenner også på litt prestasjonsangst av og til (men ikke verre enn at jeg fortsetter å skrive). Særlig når jeg opplever at et innlegg får over 1000 klikk (og leses av hvor mange? - det vet jeg ikke, for Blogurat er et svært dårlig måleverktøy, og den viser færre lesere enn det som er reelt) før det har gått en dag ... Jeg liker jo at det jeg skriver blir lest, og jeg føler et stort ansvar for hva jeg skriver når jeg når ut til så mange. Da holder det ikke å komme med omtrentligheter eller svada. Det jeg leverer må holde et visst nivå.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om motivasjonen for å skrive. De innleggene jeg er mest fornøyd med og som gir meg mest å skrive, leses av vesentlig færre (selvsagt fordi de ofte handler om smale bøker), enn de innleggene jeg skriver og som jeg føler det går tretten på dusinet av (fordi "alle" har skrevet om aktuelle bok, og ingen - heller ikke jeg - har noe veldig originalt å bære til torgs). Likevel fortsetter jeg å skrive om smale bøker, mest fordi jeg synes det er gøy.
Jeg håper at du får tid til å skrive andre ting også, Elisabeth! Som deg drømmer også jeg om å dra på en skriveskole - f.eks. på et vinslott i Toscana ... :-) Det hadde vært noe, det!