Kjettingdrømmer

Ei tom notisblokk som skræver med permene mot deg. Å bla i de tomme sidene, kjenne mulighetene krible som en maursti på innsida huden, med blyant i hånda klar til å besudle de rene, hvite sidene.
På samme måte hypnotiseres jeg av den blinkende streken på en hvit dataskjerm og vet at så snart jeg skriver det første ordet, den første setningen, er fortryllelsen brutt, jeg låst fast i det jeg har begynt på, kan ikke gjøre annet.
Dette tenker jeg før jeg begynner, og drømmer kjettingdrømmer i tre netter før jeg kan skrive det første ordet.