Sturle Brustad - Anarchy in Åmot

Før første refrenget kom, sprengte det sånn i brøstet, verka det sånn i
hjertet, at jeg måtte bøye meg forover og holde rundt meg sjøl av frykt for at
jeg skulle sprenges. Jeg var kvalm. Jeg frøys - likkavæl svetta jeg som en gris.
Jeg visste ikke hvor mye av detta som skyldtes hjernrystelsen og hvor mye som
var bandet, men jeg følte meg på no vis utvida. Det kjentes som vegger
hadde ramla ner i meg, som jeg for første gang i livet mitt pusta.
Virkelig pusta.

Dette er hovedpersonens beskrivelse av første gang han hørte Sex Pistols, høyt og over speakeranlegget på stadion.
Det er ikke et tilfeldig valgt sitat. Selve boka har jeg ikke så mye å si om. Ta "Beatles", spol tida litt framover, bytt ut Oslo med Åmot og Beatles med Sex Pistols og du vet langt på vei hva det dreier seg om. I tillegg er boka skrevet på moing, uvant og lese først, men etter noen sider er jeg helt med (og prata plutselig mye breiere selv noen dager).

Men tilbake til sitatet.
Dette handler om å oppdage noe for første gang. Den følelsen man får når man skjønner at man er vitne til noe stort, noe som kommer til å forandre deg. Det handler om musikk som opplevelse.
For meg er det det litteratur handler om. Når jeg setter meg ned med bok etter bok, er det akkurat den følelsen jeg er på jakt etter. Opplevelsen. Det er ikke ofte det skjer, men når det gjør det føler jeg meg "på no vis utvida", akkurat som HP gjør det.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest mye litteraturteori, men jeg har lest litt. Mest fordi det var eksamensfag på forfatterstudiet, men har også lest litt etterpå fordi jeg følte det forventes av meg som "litteraturinteressert".
Men helt ærlig, for all litteraturteori jeg leser, kjennes det som noe dør inni meg.
Teorien river ting i biter, kompliserer ting som er fullt forståelige sånn som de står, lager abstraksjoner ut av alt som er konkret.
Jeg vil ha litteraturen i fred! Jeg vil fremdeles få lov til å kose meg med tekster, rives med i stemninger, fryde meg over velformulerte setninger. Jeg vil ha leseropplevelser som river meg ut av stedet jeg er her og nå og plasserer meg et helt annet sted.
Kanskje er jeg naiv, men isåfall foretrekker jeg det.