Jeg falt lett inn i denne romanen, fant omgivelsene behagelige å være i og ble trygt loset gjennom fra start til mål. Dette var akkurat den type bok jeg trengte å lese akkurat nå, etter å ha følt jeg har stanget hode i en vegg med Orbitor - venstre vinge som jeg har holdt på med i snart to måneder nå.Boken kretser rundt Fanny og Aleksander. De venter barn, men Aleksanders motvilje mot å slippe noen innpå seg, tærer på forholdet. Gjennom romanen nøstes hans forhistorie opp og avsløringene fra fortiden påvirker nåtiden.
Et stykke inn i romanen tenkte jeg: Denne boka forteller gjennom det som ikke blir fortalt. Det Aleksander ikke forteller Fanny. Det moren ikke har fortalt Aleksander. Det August ikke har fortalt Ines. Det August ikke har fortalt Marianne. Det forfatteren ikke forteller oss. Det er i alle disse lommene av ufortalte ting avstanden som har gitt boka sin tittel kommer fram. Og det er der jeg liker romanen best. Det føles ubehjelpelig, det er sårt, det er ufullstendig og det føles virkelig.
Etterhvert som fortiden gradvis avsløres bit for bit, legges puslespillet og disse lommene forsvinner. Tilslutt sitter jeg igjen med et idyllisk familieportrett ferdig innrammet til å henge på veggen. (På tross av at historien som er nøstet opp på ingen måte er idyllisk.) Og jeg tar meg i å tenke at bildet hadde vært mer spennende om det manglet noen brikker. Eller i det minste om noen glemte å se rett i kameraet.
En bokelsker går aldri til sengs alene heter det i et kjent sitat. Jeg håper at du har lyst til å bli bokelskere og besøke et nytt norsk nettsted som heter nettopp bokelskere.no
SvarSlettNettstedet er i slutten av testfasen, og innspill fra lidenskaplige lesere som deg er kjærkomne.
Dersom du er nysgjerrig og har lyst til å bli med, kan du sende en e-post til hilde.nesse@gmail.com så skal jeg sende deg en link som gir dere adgang!
Inspirert hilsen fra
Hilde B. Nesse
Denne boken har jeg hørt om hos flere bloggere, og anmeldelsene er veldig lovende. Gleder meg til å lese denne :)
SvarSlett