Vi befinner oss i en imaginær framtid, og hele den nordlige halvkulen er dekket av is. Langt sør i Afrika, eller Ifrik som det heter i boka, blir et søskenpar reddet fra mennesker som vil dem vondt. De blir bedt om å glemme sine virkelige navn og skal fra nå av hete Mara og Dann. Boka forteller historien om søsknenes kamp for å overleve, og om alt som skjer dem på deres reise nordover, stadig nordover.
Lessing kan kunsten å fortelle, ingen tvil om det. Jeg måtte stadig lese "bare en side til" før jeg kunne legge den fra meg for å lage middag, og selv da endte jeg opp med å plukke den fram igjen for å lese "bare en side til" mens noe stekte seg svart i panna. Personene er troverdige, situasjonene de havner opp i tidvis dramatiske og det hele er effektivt fortalt av en forfatter med god oversikt som ikke undervurderer leserne sine. (For eksempel i et parti der Mara blir fortalt gamle legender, som viser seg å være rester av klassisk litteratur som Anna Karenina og Romeo og Julie, uten at dette blir nevnt.)
Likevel, overstadig begeistret er jeg ikke denne gangen, ganske enkelt fordi jeg ikke likte slutten på boka. En smakssak. Dessuten, når handlingen er lagt såpass langt fram i tid, ser personene i fortellingen vår tid med tusenårig distanse i blikket. For meg ble enkelte av de betraktningene litt vel moralske. Men dette er pirk, for jeg koste meg under lesingen og kan godt finne på å trekke fram denne boka til noen som spør meg om anbefalinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar