Om en måned skal jeg tilbringe ei helg på novellekurs, eller novelle-workshop, kall det hva du vil. Før det har vi fått hjemmelekse, en hel smørbrødliste med noveller vi skal lese for å ha en felles referanseramme og diskutere ut fra. Det er fint synes jeg. Jeg har lest lite noveller. Jeg har en tanke i bakhodet om hva som er en novelle, men det er først og fremst basert på en liste med regler satt opp av flere norsklærere gjennom mange års skolegang. Ut fra det jeg faktisk har lest, føler jeg kartet ikke alltid stemmer med terrenget. Og det er deilig med ei leseliste for inspirasjon.
Helle Helle er en forfatter jeg aldri har lest noe av, men som jeg alltid har tenkt jeg ville like ut fra det jeg har lest om henne.
Det stemte bra.
Biler og Dyr er bare 100 sider, men rommer 16 noveller. Jeg liker stemningen i dem. Det er hverdagssituasjoner som skildres, men hele veien er det noe som ikke stemmer. Noe som ligger under og skurrer, men ikke nevnes. Setningene er korte og nøkterne, det er ingen store følerier som skildres, bare handling og overfladiske beskrivelser. Likevel er jeg aldri i tvil om hvilken sinnsstemning karakterene i tekstene hennes er i.
Det er godt skrevet og jeg koste meg mens jeg leste. Men tror likevel ikke dette er historier jeg kommer til å bære med meg i lang tid framover.
Spennende med novellekurs, kanskje vi får referat: ) Synes i grunnen novelleboken av Helle Helle som du forteller om virker litt spennende, ble litt trigget av dat du skrev at noe skurrer! Ha en god høstuke.
SvarSlettKommer nok et referat skal du se. Kommer nok til å lese mer av Helle Helle etter denne samlinga. Likte stilen hennes veldig godt. En fin uke til deg også!
SvarSlett