Det sa jeg så fint i juni da jeg sa opp jobben og skulle gå over i deltidsstilling.
Selve overgangen skjedde i midten av august, men denne tiden jeg skulle kjøpe meg, har jeg sett lite til.
I september var ferituren til England den eneste grunnen til at jeg ikke hadde timer nok til å kunne kalle det full stilling.
I oktober leverte jeg timeliste på 183 timer.
I tillegg har jeg så smått begynt å frilanse litt igjen. Seks oppdrag har det blitt til nå. Og jo visst, journalistikk er jo også skriving. Men ikke den typen skriving jeg snakket om i juni.
Summa sumarum har jeg faktisk jobbet mer siden jeg sa opp jobben.
Samtidig trives jeg mye bedre, så det kjennes ikke sånn ut.
I dag sitter jeg som jeg har gjort resten av uka. Med pekefingeren på knappen til NaNoWriMo og lurer på om jeg skal melde meg på. Den eneste grunnen til at jeg ikke har gjort det allerede, er min lave tiltro til egen gjennomføringsevne. 50 000 ord på en måned? Fra denne siden av november ser det ut som et litterært Mount Everest.
Men man kan kanskje ha en fin tur om man bare kommer et stykke på veien?
Veien blir jo til mens man går, heter det... Jeg jobber også fulltid, men har i grunnen lyst til å redusere til 80% og begynne å skrive litt mer isteden. Men det blir vel heller til at de 20 "ledige" prosentene da blir brukt til ymse husarbeid etc... Så tror vi lar det være som det er foreløpig.
SvarSlettJa, det er det jeg alltid har tenkt også. At den ekstra tiden bare vil forsvinne til alt mulig annet enn skriving. Nå føler jeg at jeg burde hatt en setning om hvordan jeg tok feil og at jeg har vært flink jente, men den kommer ikke. Jeg har jo ikke hatt noe av all denne fritiden jeg skulle hatt enda.
SvarSlettMen jeg HAR meldt meg på Nanowrimo, og lagt lista for meg selv ultralavt. Det jeg ønsker å få ut av det denne gangen, er en følelse av mestring. Og har satt målsettingen deretter. Så da er det bare å la fingrene løpe over tastaturet.