Naja Marie Aidt: Bavian

Novellekurset jeg skulle på er utsatt, men jeg fortsetter med hjemmeleksene. Kurs eller ikke, jeg prøver uansett å skrive noveller. Det er fint å kunne inspireres av noen som gjør det bra.

Og blant dem er så absolutt danske Naja Marie Aidt. Jeg har akkurat lest ferdig samlingen Bavian, og er begeistret. Jeg liker de litt odde situasjonene mange av karakterene hennes befinner seg i. Det er mange familiære forhold, men alt er liksom litt på skakke, det er ingen happily-ever-after-Disney-stemning her. Det vakre går hånd i hånd med det ekle og min sympati hører sjelden hjemme hos hovedpersonene.

Som alltid i en samling liker jeg noe bedre enn resten. I Bavian står teksten Store træers grønne mørke fram som en klar favoritt for min del. En mann med et spesielt forhold til trær, en ung kvinne han møter i parken, sår tilnærming og et keitete svik. Dette er historien jeg kommer til å huske fra denne boka!