George R.R. Martin - A Dance with Dragons

Jeg registrerer at blant norske bokbloggere, er det flere som nylig har startet reisen inn i George R.R. Martins univers. Det gjør denne omtalen vanskeligere å skrive. For hvor mye skal jeg egentlig si? Jeg prøver alltid å unngå og spoile handlingen i en omtale, men siden dette er den femte boka i en serie, vil det jeg skriver uansett avsløre en del av handlingen i de foregående bøkene. I Martins uforutsigbare verden er bare det å fortelle hvilke karakterer som fortsatt er med oss en avsløring i seg selv.

Jeg velger å være kort og generell.

Den første boka i serien sprengte mine forventninger og forandret mitt syn på hva fantasysjangeren kunne inneholde. Da jeg leste den om igjen tidligere i år, ble jeg overrasket over hvor mye detaljer jeg husket ti år etterpå. De andre bøkene i serien har aldri kunnet leve opp til A Game of Thrones, av den enkle grunnen at de fortsetter i samme spor, overraskelsen er borte. Det betyr ikke at jeg ikke synes de er bra, bare at leseopplevelsen aldri vil kunne måle seg med den jeg hadde da jeg leste den første. Og i gjennomlesningen av de tre neste bøkene, fant jeg ut at det var en hel masse jeg hadde glemt.

Når det er sagt. Den fjerde boka, A Feast for Crows, var en skuffelse. Der de andre bøkene har vært preget av fokus, var denne utflytende. Martin skrev selv at det han trodde skulle være bok fire, vokste seg for stort til ei bok og ble derfor delt i to. I stedet for å dele den på midten, valgte Martin og fortelle historien til halvparten av karakterene i bok fire, for så å ta resten i bok fem som skulle komme året etter. Leserne måtte vente i seks år, men 12. juli kom endeling resten.

Og nå er jeg ikke lenger skuffet. Bok fem er tilbake på rett spor. Karakterene jeg helst vil høre historiene til er tilbake, og det samme er fokuset. Plottet strammes til. Karakterer som har vært spredd ut en og en, møtes. Små scener fra den første boka følges opp og får en ny viktighet. Martin gir igjen inntrykk av å være en forfatter med overblikk og stålkontroll, en mann med en plan som vet hvor han vil med historien og loser leseren dit med trygg hånd. Jeg er ikke lenger redd for at fortellingen skal ese ut av proporsjoner og bli en evighetsfortelling. Alle tegn tyder på at det nå bygges opp mot et klimaks, en avslutning av et slag.

Det er lite annet å gjøre enn å smøre seg med et tykt lag av tålmodighet og vente på fortsettelsen. George R.R. Martin er "my drug of choice" når jeg vil flykte fra virkeligheten. Selv om hans verden ikke nødvendigvis er et hyggeligere sted å være enn den jeg befinner meg i til vanlig.

Tegnet moro

Det er ting jeg aldri har trodd jeg kommer til å gjøre. Det å være med på å lage en tegneserie er definitivt en av dem. Men ikke en gang jeg kan alltid ha rett.

Denne uka var jeg på besøk hos ei jeg gikk på folkehøyskole sammen med for å se mine egne ord omgjort til tegninger. Selvsagt ser det helt annerledes ut enn det jeg har forestilt meg, men det er jo akkurat det som gjør det så morsomt. Tegnerinnen hadde masser av spørsmål, og fikk meg til å oppdage ting i min egen tekst jeg ikke visste at var der.

Hvordan dette kom i stand?
I fjor fullførte jeg en novelle som jeg aldri har blitt helt fortrolig med. Jeg liker ideen i den, men jeg har aldri blitt helt fornøyd med selve teksten. Og i et vilt innfall tenkte jeg at den kanskje ville gjort seg bedre som tegneserie. Dermed sendte jeg novella til min venninne fra folkehøyskolen. Både fordi jeg synes hun er veldig flink til å tegne, men også fordi jeg vet vi har ganske lik smak og humor. Jeg stolte med andre ord på at hun ville finne den rette stemningen.

Nå har jeg fått den første tegningen. Som sagt: Overhodet ikke som jeg hadde forestilt meg det, likevel føltes det helt riktig! Tegningen tilfører også litt humor, noe novella ikke har mye av. Nå gleder jeg meg veldig til å se fortsettelsen!


(Tegningen er selvsagt gjengitt med tillatelse fra hun som har tegnet den, men hun ønsker ikke navnet sitt lagt ut her. Fordi det er tatt bilde av et ark med kamera, er ikke bildekvaliteten den beste, men dere får et visst inntrykk.)

Klar til dyst

Manglende blogginnlegg i det siste skyldes George R.R. Martin og hans Song of Ice and Fire serie. På tirsdag kommer endelig Dancing with Dragons, boka jeg og mange med meg har ventet på siden 2005.

Nå er jeg klar, og boka forhåndsbestilt til å leveres til min Kindle på utgivelsesdagen!
I går leste jeg ferdig A Feast for Crows, og er med det ferdig med gjennomlesningen av de fire bøkene som allerede er utgitt i serien. Det eneste som irriterer meg litt, er at jeg ikke kommer til å få svar på noen av cliffhangerne fra slutten av den fjerde boka, da bok fem skal handle om samme tidsrom, men andre karakterer.

Likevel, jeg gleder meg til endelig å få svaret på de løse trådene som enda henger og dingler fra bok tre.

Alle gode ting er ...to?

Et av fjorårets litterære nyttårsforsetter var å skaffe meg lesebrett. Kan jeg hoppe over et av de andre forsettene siden jeg nå plutselig har to?

Det første fikk jeg av foreldrene mine i mai da jeg fylte 30, resultatet av en særdeles kort og spesifikk ønskeliste. Brettet er en iriver, og er koblet opp mot CDON.coms netthandel med tilgang til svenske og engelske e-bøker. Det har vært en trofast følgesvenn på toget hver dag siden, men jeg har ikke brukt det noe særlig utenom det. (Jeg har vært for oppslukt av George R.R. Martins univers, og de bøkene stod allerede i bokhylla i papirformat.)

Forrige uke var jeg i Sverige hos min samboers familie, og der ble jeg jammen feiret på nytt. Gaven fra deler av familien: En Amazon Kindle 3G som ble levert på døra mi for to dager siden.

Så hva gjør jeg når jeg plutselig har to lesebrett? Hvilke skal jeg velge å bruke?
Jeg får dårlig samvittghet om jeg velger det ene framfor det andre siden begge var gaver, jeg er rar sånn. Men jeg trenger kanskje ikke å velge? Brettene er forskjellige, og har hver sine fordeler. Foreløpig er jeg ikke veldig godt kjent med noen av dem, men noen ting er åpenbare.

iriver kom med nesten 200 bøker allerede innlagt. Alle er klassikere uten opphavsrett, så de kan uansett lastes ned gratis om man ønsker, og jeg kommer jo aldri til å lese alle. Men likevel, det var fint å kunne teste brettet med en gang uten å måtte laste ned noe. På Kindle var det bare bruksanvisningen som lå inne.

iriveren har touchskjerm, men jeg synes ikke den fungerer spesielt bra. Som regel må jeg trykke mange ganger før den åpner boka jeg ønsker å lese. Man bytter side enten ved å trykke på skjermen, eller ved å dytte knappen på siden av skjermen til høyre eller venstre avhengig av om du vil bla fremover eller bakover. På Kindle styrer du alt med knappene under skjermen, og det er knapper å bla med på begge sider av skjermen, separate knapper for framover eller bakover. Du kan i tillegg bla fra kapittel til kapittel med navigasjonsknappen under skjermen. Her synes jeg Kindles løsning er klart best.

Kindle kommer også med amerikansk og engelsk ordbok innlagt, noe som gjør det enkelt å slå opp ord jeg ikke kan. Vanligvis når jeg leser engelske tekster og møter på ord jeg ikke kan, hopper jeg bare over dem. Med Kindle får jeg forklaringen, og lærer på den måten nye ord. Jeg liker også at det finnes mange magasiner og aviser jeg kan abonnere på. Det er to ukers gratis prøvetid før man må begynne å betale, så jeg kan prøve meg fram litt å se hvilke jeg foretrekker.

iriver kommer med beskyttelselslokk, så det ikke blir riper når jeg legger den i veska. Det kan jeg selvsagt kjøpe til Kindle også, men det følger ikke med i utgangspunktet. Kindle er derimot levert med lader jeg kan putte i stikkontakta, i tillegg til usb-ledning som kan linke den til PCen, mens iriver bare kom med sistnevnte, og dermed må lades via PCen. Kindle har også mindre reflekser i skjermen, noe som gjør det lettere å lese i sollys.

Jeg tror nok jeg kommer til å bruke begge. Sannsynligvis blir det magasiner og engelske bøker på Kindle, mens det blir mer svenske titler på iriver.

Men aller først: lese ferdig A Feast for Crows før den femte boka i serien kommer 12.juli. Den vil jeg sannsynligvis lese på Kindle, så jeg slipper å bære med meg en 1000 siders hardback bok på toget.