Hjernetrim

Som alltid når jeg har fråtset i fantasy en periode, må lysten til å lese skjønnlitteratur vike for en stund.

Akkurat nå hopper jeg mellom to bøker, og liker hvordan begge gir hjernen litt å jobbe med.
Den ene er en skikkelig murstein som heter Religions of the Ancient World. Jeg har vært interessert i historie omtrent så lenge jeg kan huske, men først da jeg leste History of the Word i fjor, fikk jeg sansen for den virkelig gamle delen av historien. Siden da har jeg lest en bok til om utdødde språk, jeg har lest om hverdagslivet i keisertidens Roma, om perserkrigene og om perserriket. Men hele veien har jeg følt at jeg bare har skrapet i overflaten, og at jeg gjerne skulle lest noe som gikk grundigere til verks, særlig når det kommer til antikk religion. Ved hjelp av google og amazon, fant jeg akkurat det jeg lette etter i denne boka.

Boka er delt i tre, og jeg er akkurat ferdig med den første delen. Denne består av elleve essays som tar for seg temaer som går på tvers av kulturene som boka omfatter, for eksempel Cosmology, Myth og Law and Ethics. Ikke alle forfatterene evner å skrive på en like tilgjengelig måte, men jeg har uansett hatt stor glede av lesningen så langt. Del to tar for seg historien område for område, mens del tre (den største delen) går grundigere til verks og tar for seg en rekke temaer kultur for kultur. Dette er neppe ei bok jeg makter å lese fra perm til perm, men jeg synes det er kjempeinteressant og kommer til å fullføre smått om senn.

Den andre boka jeg leser er Bill Brysons A short history of nearly everything, som jeg ble anbefalt av en venn. En ambisiøs tittel til et ambisiøst prosjekt, nemlig å gjøre moderne vitenskap tilgjengelig for en utenforstående og forklare hvordan verden henger sammen. Jeg er ingen akademiker, og jeg har lest lite om vitenskap, men i det siste har nysgjerrigheten blitt pirret av smakebiter herfra og derfra. Men hvor begynner man å lese når man vil vite "alt"? Denne boka virket som et like bra sted å begynne som et annet, og et stykke inn er det fremdeles inntrykket jeg sitter igjen med. Selvsagt går det rimelig overfladisk og fort fram, men som et startpunkt kjennes det glimrende. Her får jeg smakebiter på masse forskjellig, og masse nye leseveier å ta fatt på om jeg ønsker.

Det morsomme med å lese disse to bøkene samtidig, er hvor tydelig det er hvor mye dagens vitenskap og religion egentlig har til felles. Vi kan le av antikkens kosmologi i dag og tro at vi er så mye klokere, men for meg er moderne vitenskap et like stort "leap of faith" som en hvilken som helst religion er det. I antikken var religionen en like naturlig del av hverdagslivet som vitenskapen er i dag, og for den jevne borger er det å tro på hva presteskapet sier bare byttet ut med å høre på forskere i steden. Når jeg leser om hvordan universet sprang ut fra ingenting til enorm størrelse i løpet av sekunder, for ikke å snakke om kvantefysikk der ting både eksisterer og ikke eksisterer samtidig, høres det for meg like fantastisk ut som at Marduk skal ha skapt menneskene av Tiamats blod. Hvor mye av det vi ser som sannheter i dag vil bli sett på som overtro om 500 år? Det får jeg aldri vite, men det er en tanke som er morsom å leke med.