Ursula Le Guin - The Left Hand of Darkness

Tittel: The Left Hand of Darkness
Sjanger: Science fiction
Forlag: Orbit
Utgitt: 1969
Sidetall: 245 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk

Februars tema i Heddas bokhyllelesing er å lese ei bok som opprinnelig er skrevet på engelsk. Årets enkleste kategori, denne vil gå helt av seg selv, tenkte jeg, og gjorde ingen bevisste bokvalg for å tilpasse meg kategorien. Og ble noe overrasket da jeg plutselig oppdaget at av de åtte bøkene jeg har fullført så langt i februar, var dette faktisk den eneste som kvalifiserte.

The Left Hand of Darkness ble først utgitt i 1969 og regnes som en klassiker innen både science fiction og feministisk litteratur. Jeg har lest fem av Le Guins bøker tidligere og likt alle sammen, med The Disposessed som en foreløpig favoritt. Men overalt hvor Le Guin nevnes, trekkes denne boka frem, og jeg har følt noe har manglet siden jeg ikke har lest den. 

I boka møter vi Genly Ai, en utsendt representant for en interplanetær union som har oppdraget å rekruttere en ny planet til unionen. Han er sendt ut helt alene til planeten Winter i ytterkanten av det kjente solsystemet, en vanlig prosedyre for at han ikke skal virke som en trussel. Helt på egenhånd skal han overbevise beboerne på denne arktiske planeten, og da særlig en av regjeringene, om at det er i deres interesse å opprette kontakt med mennesker fra andre planeter. En solid utfordring da menneskene på Winter ikke selv har entret romalderen, og aldri en gang har tenkt seg at det er liv på andre planeter. 

Jeg trodde jeg hadde hørt mye om denne boka, men alt jeg har skrevet i det forrige avsnittet var nytt for meg. Jeg oppdaget nemlig fort at det er helt feil at jeg har hørt mye om den, jeg har i stedet hørt akkurat det samme fortalt veldig mange ganger. Det boka er kjent for er nemlig at alle menneskene på denne planeten har samme kjønn. Mesteparten av måneden er de aseksuelle uten kjønn, men i noen dager hver måned er de i brunst og transformeres til enten mann eller kvinne. Det er tilfeldig hvilket kjønn de blir, og den samme person kan godt være mor til ett barn og far til et annet.

Dette var nok en revulosjonerende tanke da boka kom ut, og det er fremdeles vanskelig den dag i dag å se for seg et samfunn helt uten kjønnsroller. Men for meg som leser i dag kunne det knapt kalles en overraskelse. Det var jo faktisk det eneste jeg allerede visste da jeg begynte å lese. Og strengt tatt er det heller ikke en viktig del av plottet, det er en del av bokas setting som er med på å understreke hvor fremmed denne planeten er for Genly Ai.

Men så er heller ikke plottet det viktigste i denne booka. Le Guin skriver det jeg vil kalle idebasert science fiction. Boka har en handling som driver teksten fremover, men det går ganske sakte og uten de store, dramatiske actionscenene. I stedet er det ideene som spiller hovedrollen.

Le Guin utforsker mer enn bare kjønnsidentitet i denne boka, det vil være riktigere å si at hun utforsker identitet på et mer generelt grunnlagg. Hva vil det si å være fremmed for hverandre? Er det mulig å komme til en felles forståelse på tvers av enorme kulturforskjeller? Hvordan påvirker omgivelsene deg som individ og samfunnet som helhet? Hvilket politisk system er det beste for menneskene som skal leve i det? Hva er mennesker villig til å gjøre mot andre mennesker? Hva vil det i det hele tatt si å være menneske?

Det er med andre ord ikke de små spørsmålene du gir deg i kast med om du leser The Left Hand of Darkness, men det er interessant. Og jeg personlig synes nok det mest interessante var utforskningen av fremmedhet generelt heller enn bare kjønnstematikken.

Jeg er glad jeg nå har lest denne boka, men en Le Guin-favoritt ble den likevel ikke. Jeg holder fremdeles en knapp på både The Disposessed og Lathe of Heaven fremfor denne. Men vel verdt å få med seg likevel.