Lillehammer - Skolestil nummer 1: Onsdag

Hvert år når jeg kommer til Lillehammer har jeg ambisjoner om at i år - i år - er året jeg skal skrive gjennomtenkte, velartikulerte referater fra alt jeg har sett på. Samtidig har jeg planer om å se på så mye som mulig, og journalisten i meg ser enkelt at det er to konkurrerende hensyn.

Heldigvis er jeg ikke på Lillehammer som journalist, men som bokblogger. Etter å i flere år ha blitt fortalt av de o så store og mektige at vi uansett bare driver med tant og fjas, og at gjennomtenkt blir man ikke før man har en redaktør, tenker jeg at forventningspresset er ikke-eksisterende. Og går som vanlig for skolestilformatet for å ha tid til å trykke på "publiser" før dagens program begynner.

Min forhåndslagte plan røk allerede før jeg rakk å begynne siden toget var forsinket og mitt første punkt var nesten ferdig innen jeg hadde blitt kvitt bagasjen og fått festivalpass rundt håndleddet. Greit å ha det unnagjort, slik at planen kan leve sitt eget liv. Med sola sånn halveis på plass tittende fram blant skyene, gikk jeg likevel til parken for å starte årets festival med Preben Jordal, Knut Johansen og Vigdis Hjorth i samtale om Søren Kierkegaard. Det ble noe helt annet enn jeg hadde sett for meg på forhånd, med Jordal som la ut om Kierkegaards livshistorie, Johansen som leste utdrag fra tekstene og Hjorth som kjempet til seg ordet med ujevne mellomrom og kom med noe gjennomtenkt og analytisk som de andre to ikke greide svare på. Jeg gikk før det var ferdig, litt fordi formatet gjorde det mindre interessant enn jeg trodde det skulle være, mest fordi jeg ble kald.

Neste punkt på programmet var diskusjon om arbeiderlitteratur med Jan Kristoffer Dale, Lotta Elstad, Bernhard Ellefsen og Eldrid Lunden, ledet av Vidar Kvalshaug. Det ble ikke så mye debatt som det ble fire mennesker som snakket om sine egne ting. Dale og Elstad snakket om bøkene sine og om erfaringen med å skrive dem, men hadde ikke noe å si om merkelappen "arbeiderlitteratur". Ellefsen forsøkte å tegne linjer og sette i sammenheng, mens Lunden snakket svevende om både det ene og det andre, men var klar og tydelig på at det finnes bare to merkelapper som betyr noe når det kommer til litteratur: den er enten god eller dårlig. I og for seg ble det sagt flere ting som var interessante, men å kalle det som foregikk for en debatt blir å dra det litt vel langt.

Fra venstre: Kvalshaug, Elstad, Ellefsen, Lunden og Dale. Som alle var langt mer engasjerte enn der ser ut til her.

Deretter bar det rett til teltet for å høre Ngugi wa Thiongo'o snakke med Tonje Vold om litteraturens forandrende kraft. Det var interessant å høre han snakke om bøkene sine (jeg har lest to av dem, "Hvetekornet" og "Wizard of the Crow") og om det koloniale Afrika. Han snakket om ulike typer kolonier (de der europeerne bosatte seg og de der de bare styrte landet) og om utdannelse, og han snakket om hvor viktig den muntlige delen av kulturarven er og at den ikke bør overses. Han avsluttet veldig engasjert med å fortelle oss en av sine teorier, men den kan jeg ikke gjengi her siden jeg ikke skjønte et plukk av hva akkurat den teorien gikk ut på.

Tilbake inn på kunstmuseet der Meg Rosoff og Vigdis Hjorth skulle snakke med Ane Nydal om hvem de skriver for. Et programpunkt som ikke sto på programmet mitt, men siden jeg nå hadde møtt Moshonista og Solgunn hang jeg meg på dem. Noterer meg at Nydal var en dyktig samtaleleder, og at Rosoff var ganske artig å høre på. Det er Hjorth også, men hun er mer morsom når hun får snakke norsk. Underveis i dette programpunktet fortalte også kroppen min klart og tydelig at det nå var nok hjerneføde, og i stedet på tide med vanlig føde, så en liten pause etterfulgte.

Slampoesi har vist seg å være høydepunkter på begge festivalene jeg har vært på tidligere, så da klokka ble fem befant jeg og Moshonista oss sammen med alle upris-klassene på Elephant for å høre nordisk slam. Norske Fredrik Høyer, danske Peter Dyreborg og svenske Agnes Török fremførte flere dikt hver, og alle tre imponerte meg. Det gjorde imidlertid ikke komforten, der vi satt på hvert vårt lille sitteunderlag på asfalten. Det er et under at jeg i det hele tatt kom meg derfra, jeg er blitt for gammel for sånt!

Fredrik Høyer.

Mitt siste punkt på programmet var Karl Ove Knausgård i samtale med Claire-Louise Bennett på biblioteket. Hennes bok Pond er akkurat gitt ut på norsk under tittelen Dammen og VG trillet sekser på terningen i sin anmeldelse. Selv er jeg omtrent halvveis i den engelske utgaven, og er veldig fascinert. Det er en bok uten plott og nesten uten mennesker, stillestående men likevel intens, og jeg gledet meg til å høre Bennett snakke om den. For meg ble dette også dagens høydepunkt. Knausgård var en god samtalepartner. Han stilte åpnende spørsmål for så å trekke seg tilbake og ga Bennett rom til å snakke seg ferdig uten avbrytelser. Det var en samtale om skriving, om tekst og om tingenes iboende betydning, en samtale som satt igang mine egne tanker. Akkurat slik jeg liker det.

Knsusgård og Bennett. Sett fra laaaaangt bak, siden vi kom rett fra slam og var sent ute.

Etter dette var dagens program over for min del, bare middag og sosialt samvær gjensto før jeg tok tidlig kvelden og avsluttet med bok på sengekanten.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.