Bokgave

Skolen der en jeg kjenner jobber, er gavmilde om dagen. De tømmer biblioteket og lar alle ta det de vil ha. Selv har jeg ikke vært der, men idag fikk jeg levert på døra en sekk med bøker fra en som tenkte på meg. Ingenting jeg har noe forhold til fra før, men det er jo bare spennende.
Noen som har lest noe av dette og kan fortelle meg noe?

Stendhal: Rødt og sort
Paul Leer-Salvesen: Vingeskutt/Fugler i flukt
Britt Sørensen: I Margaretas hus
Anne K. Bang: Hold i virkeligheten
Karl Forthun: Gråbein
James Bowell: The life of Samuel Johnson
Yngve Frøyen: Føniks
Per Erik Borge: Harpunen i hjertet

Ikke akkurat skrivesperre, snarere latskap

I januar oppsummerte jeg 2009 og var fornøyd med meg selv. Jeg tror jeg kan si at det har gått over.

I 2010 har jeg skrevet én novelle. Den fullførte jeg i januar, etter det har jeg ikke skrevet noe. Og da mener jeg ikke at jeg ikke har fullført noe, jeg har ikke prøvd i det hele tatt.

Jeg blir sint på meg selv. Jeg var kommet i gang, så lar jeg det stoppe opp.
På mandag tok jeg meg selv i nakken. Jeg dro fra jobb klokka fire, spiste middag på restaurant alene for første gang i hele mitt liv og dro på skrivekontoret mitt (som jeg nå i tre måneder har betalt for uten å være der én gang...)

Jeg satt meg ved PCen og skrev tull. Jeg skrev mer tull. Og dette er ikke meg som er overdrevent selvkritisk. Jeg skrev bare tull, masse ord etter hverandre som ikke hadde noen sammenheng. Bare skrive uten å tenke og uten å tillate meg selv å stoppe, bare for å skrive noe, for ikke å ha en blank skjerm.

Så begynte jeg å skrive ut en idé jeg hadde. Jeg synes det jeg skrev var møl, men skrev ferdig likevel. Så begynte jeg på nytt og skrev hele greia om igjen. Fremdeles møl. Så kom sangkoret som leier et annet kontorlokale i samme gang som meg. De øver hver mandag, det hadde jeg glemt. Jeg bestemte meg for å gå hjem, med en følelse av ikke å ha utrettet noe som helst.

Men før jeg gikk, satt jeg meg med beina på bordet og notebooken i fanget og begynte på nytt på samme historie for tredje gang. Denne gangen med masse luft og linjeskift så hele novella til slutt nesten så ut som et dikt. Og da skjedde det noe med språket, med teksten. Plutselig føltes den ikke død lenger. Mens sangkoret begynte å øve inn Ja vi elsker på en uvant melodi, fullførte jeg samme historie for tredje gang og gikk ihvertfall ut av kontoret mitt med en positiv følelse.

Det naturlige neste steg: å gå inn den døra minst en gang til før uka er omme.

Romankonkurranse

(Klipp og lim fra www.gyldendal.no)

100 000 kroner i 1. premie!

Stikkord: ROMANTIKK – FYSIKK – MYSTIKK
Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATEsenteret) ønsker å gi realisten/teknologen et nytt og heftig image. Derfor inviterer de, i samarbeid med Gyldendal, til konkurranse om beste skjønnlitterære ungdomsroman. Målgruppa er ungdom i alderen 15 år+ som skal ta stilling til de store spørsmålene i livet; hvem er jeg og hva skal jeg bli.

Tematikk og kunstnerisk frihet

For å nå opp i konkurransen er det viktig å skrive slik at ungdom kjenner seg igjen i romanens personligheter, miljø og språk. Ungdomsromanen skal ikke være en fagbok, men en fengende skjønnlitterær bok som gjennom bruk av mystikk og romantikk trigger interessen for teknologi og realfag, for eksempel fysikk.

Nye og etablerte
Både nye og etablerte forfattere vil være velkommen til å bidra med manus. Bidragene vil bli anonymisert.

Om manuset
Komplett manus sendes på papir til: Gyldendal Barn og Ungdom, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0131 Oslo. Merk konvolutten: Romankonkurranse. Vi vil bekrefte at manuset er mottatt. Papirutskriften vil ikke bli returnert.

Frist
Fristen for komplett manus er 1. november 2010. Vinneren blir kåret våren 2011.

I juryen
Forfatter og musiker Arne Garvang, avd. direktør Camilla Nereid (RENATE) og hovedkonsulent Marianne Koch Knudsen (Gyldendal).

Om vurderingen
Vurderingen av manuskriptene vil foregå uten at juryen kjenner forfatterens identitet. I tillegg til premievinnerens manus har forlaget førsteretten til å vurdere alle innleverte manus for utgivelse og rett til å utgi de manus som anses gode nok.

Holder ikke manuskriptene den nødvendige kvalitet, blir det ikke utpekt noen vinner eller utbetalt premie.

Om premien
Honoraret kommer i tillegg til vanlig forlagsroyalty/forskudd.

Kontaktpersoner
Camilla Nereid, avd.dir. i RENATEsenteret. Tlf. 73 59 81 15 / 92 03 69 40

E-post: camilla.nereid@renatesenteret.no

Lovise Landsem, rådgiver i RENATEsenteret. Tlf. 73 59 81 35 / 91 89 79 20

E-post: lovise.landsem@renatesenteret.no

Bodil Teig, Gyldendal Norsk Forlag. Tlf. 22 03 41 79

E-post: bodil.teig@gyldendal.no

Liv Steinhagen, Gyldendal Norsk Forlag. Tlf. 22 99 04 98

E-post: liv.steinhagen@gyldendal.no

Pramoedya Ananta Toer: Et barn av alle nasjoner

Ferdig med bok to i Buru-kvartetten. Et barn av alle nasjoner fortsetter der Menneskenes Jord slapp. Minke er ferdig på skolen, men oppdager etterhvert at det finnes mye mer å lære enn det som står på skolens pensum.

I denne boka enda mer enn i den første opplever jeg selve handlingen bare som et rammeverk som holder boka sammen. Selv om enkelte deler av den er spennende, skjønner man stort sett hva som kommer til å skje. Det handler mer om hvordan menneskene reagerer enn om selve handlingen. Det spennende er alle menneskene Minke møter, hvordan de forholder seg til ham og til hverandre og hva han lærer av dem.

Jeg er fortsatt begeistret for det jeg leser, men synes nok den første boka var bedre enn den andre. Et barn av alle nasjoner minner meg om et uttrykk fra TV-bransjen: talking heads. Litt flåsete sagt har vi Minke i midten og rundt ham flyter en gjeng med hoder som ønsker å fortelle ham sannheten om verden. Hodene foredrar for Minke og noen ganger diskuterer de seg i mellom mens Minke hører på. Men for meg fremstår de mer som hoder enn som mennesker denne gangen.

Likevel, jeg henger med videre. Det er fremdeles interessant lesning.

Jorden rundt - Indonesia

Blogging har gjort livet mitt rikere! Om jeg ikke hadde bestemt meg for å lage en blogg i fjor sommer, hadde jeg neppe begynt å lese en masse bokblogger heller. Da hadde jeg aldri hørt om Lyran eller hennes Jorden Rundt reise, og sannsynligheten er stor for at jeg heller aldri ville ha hørt om Pramoedya Ananta Toer.

Og da hadde jeg gått glipp av en stor leseropplevelse. For Menneskenes Jord, som er den første boken i Buru-kvartetten, traff meg akkurat der den skulle. Vi møter Minke, den eneste innfødte på en nederlandsk eliteskole på Java sent på 1800-tallet. Minke dras mellom sine javanesiske tradisjoner og sin europeiske utdannelse. Han møter Njai Ontosoroh, en innfødt kvinne tatt som konkubine av en nederlandsk forretningsmann, og Njai og hennes datter, Annelies, forandrer mye i Minkes liv.

Men det som i mine øyne gjør denne boken, er ikke handlingen. Det er menneskene og miljøet. De første sidene var alt så fremmed. Alle titlene, det strenge hierarkiet som ligger innarbeidet som en naturlig del av hverdagen for alle karakterene i boka, men som er helt fremmed for meg. Det myldrer av mennesker her, alle med sin egen historie, historier som antydes og halvfortelles der de krysses med Minkes egen historie. Å si at en bok har et rikt persongalleri, høres ut som en klisjé, men her vet jeg virkelig ikke hva annet jeg kan si.

Dette har vært spennende lesning, interessant lesning, skamfull lesning. Og da jeg nærmet meg slutten, skyndte jeg meg på biblioteket for å låne bok nummer to, Et barn av alle nasjoner, så jeg ikke måtte avbryte lesningen for en slik bagatell som at boka var slutt.

Wow!

Facebook.
Talentshow på TV.
Ingen av disse ordene roper umiddelbart på noe jeg ville finne det verdt å bruke tid på i bloggen min, men idag gjør jeg et unntak.

En venn av meg postet idag en link til et videoklipp fra Ukraine's Got talent. Og dette synes jeg bare var så fantastisk at jeg må poste linken her. (Trodde jeg kunne sette Youtube-video rett inn i bloggen min, men vet ikke helt hvordan det gjøres...)

Er ihvertfall mektig imponert over hvordan denne jenta greier å fortelle en historie som rører mange i salen til tårer helt uten å si ett ord. Jeg så det var en i den norske utgaven som drev med sand animation også, men dette er på et helt annet nivå. Se den, så skjønner du hva jeg mener. Jeg ble ihvertfall mektig imponert!

Lesing i solveggen

Så var det altså ikke mer som skulle til. Litt sol og årets første dag i solveggen på verandaen, og vips var lesing igjen en glede.

Leser nå Menneskenes jord av Pramoedya Ananta Toer, en av bøkene i årets Jorden rundt reise. Og cirka 150 sider inn sier jeg at dette var akkurat det jeg trengte nå. Karakterer som engasjerer, et språk som fungerer og en fortelling jeg ikke legger fra meg med boka.

Mer kommer når boka er ferdiglest.

Leseglede, where art thou?

"En skikkelig bibliotekkunde er som en elsker. For ham finnes det bare én bok, nemlig den han vil lese nå; og mens han fremdeles er på leting, tenker han ikke på mengden, men på den ene boken som venter på ham et eller annet sted. I alle fall har han en tilbøyelighet til seriemonogami, og hver bok er en ledsager i denne leseprosessen."

Dette sitatet av Dietrich Schwanitz presenterte Sjeldnere enn sorte svaner på bloggen sin idag. Og istedenfor å svare i kommentarfeltet, fikk jeg lyst til å breie meg ut litt mer her.

Leseren i det sitatet pleide å være meg. Jeg leste bøkene én etter én, koste meg og levde meg inn i. Men i det siste har jeg blitt så rastløs som leser. Jeg har begynt på mange bøker om gangen og jeg sitter hele tiden og leser med et blikk på sidetallet (hvor mange sider har jeg igjen før jeg kan begynne på ei ny bok?)

Kanskje leser jeg "feil" bøker, at alt jeg trenger er den boka, den som virkelig fenger. Ei bok som er spennende og får meg til å måtte lese videre uten å ha et språk jeg blir flau av å lese.

Men bøkene jeg har lest så langt i år har vært gode bøker. Jeg har avbrutt bare to, én fordi jeg ikke likte den og én fordi jeg begynte på så mange andre at jeg glemte jeg hadde begynt på den også.

Kanskje er det så enkelt at jeg har fått et anfall av hjelp-det-er-så-mange-bøker-og-så-liten-tid-til-å-lese-dem-alle-syndromet?
Isåfall mottas gode tips for hvordan det kureres med takk. Jeg vil at lesing skal være noe jeg koser meg med. Akkurat nå er det nesten mer stress enn kos.
Og sånn vil jeg ikke ha det!