Ferdig med bok to i Buru-kvartetten. Et barn av alle nasjoner fortsetter der Menneskenes Jord slapp. Minke er ferdig på skolen, men oppdager etterhvert at det finnes mye mer å lære enn det som står på skolens pensum.
I denne boka enda mer enn i den første opplever jeg selve handlingen bare som et rammeverk som holder boka sammen. Selv om enkelte deler av den er spennende, skjønner man stort sett hva som kommer til å skje. Det handler mer om hvordan menneskene reagerer enn om selve handlingen. Det spennende er alle menneskene Minke møter, hvordan de forholder seg til ham og til hverandre og hva han lærer av dem.
Jeg er fortsatt begeistret for det jeg leser, men synes nok den første boka var bedre enn den andre. Et barn av alle nasjoner minner meg om et uttrykk fra TV-bransjen: talking heads. Litt flåsete sagt har vi Minke i midten og rundt ham flyter en gjeng med hoder som ønsker å fortelle ham sannheten om verden. Hodene foredrar for Minke og noen ganger diskuterer de seg i mellom mens Minke hører på. Men for meg fremstår de mer som hoder enn som mennesker denne gangen.
Likevel, jeg henger med videre. Det er fremdeles interessant lesning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar