Et spørsmål om synsvinkel

Hvis jeg er negativ: Jeg skriver ikke
Hvis jeg er positiv: Hjernen jobber med saken

De siste ukene har en "gammel" idé surret på repeat i hodet mitt. Når jeg sykler til og fra jobb, når jeg er på jobb uten noe å gjøre, når jeg legger meg og ikke får sove. Hele tiden er den der, spiller seg selv om igjen og om igjen.

Idéen er spiren til en fantasyfortelling og jeg kan ikke lenger huske når den oppstod. Jeg har den skrevet ned som et idédokument lagret på PCen. Den innebærer at jeg vet hvor fortellingen begynner og jeg vet hvordan den slutter. Jeg har blitt litt kjent med noen av menneskene som hører hjemme i den og jeg vet litt om verdenen den foregår i. Og akkurat der har det alltid stoppet.

Men de siste dagene har den tatt noen skritt videre. Surrende på repeat hører jeg at det er ting som skurrer, men hva? Og plutselig fikk jeg en aha-opplevelse av den typen der jeg ble stående midt på gulvet og slippe alt jeg hadde i hendene (som for øyeblikket heldigvis bare var en penn).

Skjematisk fortalt: Fortellingen begynner med at person A reiser til sted B og møter person C. Jeg har hele tiden tenkt at med mindre det skjer noe spennende med person A på veien til sted B, kommer dette til å gå på tomgang veldig lenge. Og siden jeg ikke har funnet ut hva som skjer på veien, har det stoppet der.

Og det er nå det plutselig går opp for meg hva som skjer, og den oppdagelsen får meg altså til å bli stående rett opp-og-ned på gulvet fordi det er så åpenbart at jeg burde skjønt det for lenge siden. Så jeg dytter denne biten inn i fortellingen som går på repeat i hodet mitt, og finner ut at det skurrer fremdeles. Hvis dette skjer med person A kommer han til å påvirkes på en måte som gjør at hele resten av fortellingen må endres. Så enten var ikke denne hendelsen riktig likevel, eller så må resten av idéen ta konsekvensen av denne nye biten og forandre seg deretter.

Deretter: aha-opplevelse nummer to. Hendelsen skjer ikke med person A, men med person C og plutselig stemmer alt! Fortellingen kan begynne med å introdusere person A, introdusere person C, la dem møtes på sted B. Dropp hele reisen, slett hele tomgangskjøringa.

Så derfor velger jeg idag å være positiv og tenke: Neivel, jeg skriver ikke. Men jeg jobber med plot-utvikling og karakterbygging og det er også viktig.




(Og til slutt den biten jeg ikke vil innrømme. Jeg er livredd for å begynne å skrive. Jeg liker fortellingen som bor i hodet mitt. Jeg er redd for å ødelegge den ved å sette den ned på papir. Redd for at jeg ikke har språket som gjør den levende. Så jeg utsetter det å begynne litt til, og legger puslespill isteden.)