England - kjempers fødeland

Vi har hatt en drømmeferie, min drømmeferie for å være mer eksakt, der septembersola har fulgt oss rundt i landet og paraplyene stort sett fikk hvile. Vi har trasket og gått gjennom historiske steder, med kamera rundt halsen som ekte turister. Vi har sust avgårde på motorveier og krysset landet både på tvers og på langs (ihvertfall hvis du legger litt godvilje til). Vi har kjørt rundt på smale, smale landsbyveier som kunne vært klippet rett ut av Postmann Pat. Vi har nytt godt av venners gjestfrihet, sovet godt i et hotell med røtter fra det 15. århundre og like godt på et annet. Vi har spilt Guitar Hero og vært på kino. Blitt ønsket god morgen av en ellevill hund. Spist full english breakfast og fish n'chips (ihvertfall har én av oss gjort det...) Kjørt på feil side av veien uten problemer. Gått en laaaaang omvei i Bath. Spist Cookie Dough dessert på Pizza Hut. Tilfeldig utvalgte snapshots.

Det har vært historisk mer enn litterær sightseeing for oss. Vi har sett Royal Pavillion i Brighton. En helt utrolig bygning, herlig malplassert og gjennomført overdrevent.

I Hampton Court Palace møtte vi Henry 8 på dagen han giftet seg med sin sjette kone, Catherine Parr.

Vi besøkte Hever Castle der Henrys andre kone, Anne Boleyn, vokste opp. Fint slott, men smekkfullt av turister, så vi gikk i kø gjennom hele. Dermed ble den fantastiske hagen høydepunktet. Selv om den nok hadde vært enda finere litt tidligere på året.



Katedralen i Canterbury ga ly for den eneste skikkelige regnskura vi hadde.


Dover Castle kommer ihvertfall min kjære sambo til å huske som stedet med alle trappene. Mye å se, mange skritt. Rekonstruerte møbler i farger som minnet om barneleker. Vanskelig å se for seg at det faktisk var sånn det var. Lett å se for seg at alt gammelt er falmet, sprukket og utstilt i en monter.


Roman Baths i Bath. Imponerende byggverk. Får meg til å le av at mennesker i dag tror vi er så mye mer avanserte enn mennesker som levde for 2000 år siden.


Vi droppet Stonehenge og dro til Avebury, ofte kalt "the other Stonehenge". Varm sol og et fantastisk lys over landskapet den dagen. Herlig, avslappet stemning. Ro. Svært område og digre steiner. Og sauer som ikke brydde seg det døyt om hvor lenge steinene hadde stått der så lenge de var gode å klø seg på.




På vei til Salisbury snublet vi over Old Sarum Castle og unnet oss en ny spasertur i solskinnet. Her krevdes litt mer fantasi enn under besøket av de andre slottene, det var ikke mye igjen å gå etter. Men utsikten over gressplenen der man kunne se omrisset av den gamle Salisbury-katedralen var flott. Og etter besøket her, bestemte vi oss for at vi hadde sett nok for en dag og droppet selve Salisbury.



Da vi dro nordover siste helga, var vi litt mette på sightseeing. Vi var dessuten i York for to år siden, så det hoppet vi over denne gangen. Men en tekstmelding om en "plumbing emergency" fikk oss til å tilbringe noen timer i Thirsk mens vi ventet på at rørleggeren skulle bli ferdig. Der så vi blant annet denne kirken, før vi satt oss på en benk med hver vår bok i solskinnet.