![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYgRPAjcPqiGKr8YmJkFtVPJRZenC4MWhOZ6mKti8mf_FqihJKZIR6rg7aOoHdX1pIZu50pduOUOf18chrfToQBvLqikKLPTc7gCMmQcHi2KS_VwXXgyxXEARm9LDd4C8HyRmbZi-FXtk/s200/persepolis2.jpg)
I denne andre boka forteller Satrapi om fire år i Østerrike og om hjemkomsten til Teheran. Det handler om å vokse opp, om en tenåring i identiteskrise som forsterkes av ikke å høre til i samfunnet hun lever i. Først i Østerrike dit hun kommer som en fremmed. Deretter å føle seg fremmed i sitt eget land fordi hun etter fire år i utlendighet plutselig skiller seg ut også der. Samtidig er det også krass regimekritikk og en sterk personlig historie som fortelles.
Jeg tar meg i å tenke at Persepolis-bøkene, på tross av å være lite barnevennlige, ville gjort seg som pensum i skolen. Kulturforståelse banket inn når man er som mest påvirkelig.
Kanskje som en hviskende stemme i en kassettspiller under senga i ekte Aldous Huxley stil? (Det er blitt mange år siden jeg leste A Brave new World, men det var sånn de hjernevasket alle fra spedbarnsaldre, var det ikke?)
Persepolis er et pensum i faget vi har på skolen:) KK:)
SvarSlettFantastisk! Jeg elsket den første, skal bestille den andre NÅ!
SvarSlettSå gøy at den faktisk er pensum!
SvarSlettOg knirk, det kommer du ikke til å angre på. Den er minst like god som den første.