Blogginnlegget som forsvant

Altså. Ikke i den forstand at jeg har hatt tekniske problemer. Ihvertfall ikke med datamaskinen, men kanskje i overført betydning, hvis jeg strekker begrepet seigmannlangt.

*puste inn*

Saken er: Jeg satt på toget i dag morges og jeg åpnet The Golden Notebook av Doris Lessing for første gang. Min utgave begynner med et forord, skrevet av Lessing selv ti år etter at boka først kom ut. Vanligvis hopper jeg over forord, ihvertfall når det er en tekst jeg ikke vet stort annet om enn navnet på forhånd. Jeg liker å lese uten føringer, og min erfaring tilsier at de aller fleste forord egner seg bedre som etterord. Men i dag begynte jeg på begynnelsen, og begynnelsen var et forord, og forordet handlet litt om hvordan Lessing følte alle hadde misforstått boka da den kom ut, eller kanskje ikke misforstått den så mye som ubetydeliggjort den ved å fokusere på bare ett aspekt, nemlig kjønnskampen. Jeg har foreløpig ikke lest mer enn 40 sider, og har derfor ingenting å si om akkurat det, men mens jeg satt der på toget følte jeg at jeg hadde masse å si om forordet, som fikk en halvtimes togtur til å gå altfor, altfor fort, og som også handlet om helt andre ting enn hvordan man skal lese den boka man sitter der med i hendene. Det handlet om lesing generelt, og om hvordan samfunnet utdanner mennesker, og da spesielt litteraturkritikere. Det handlet om hva slags kritikere forfattere ønsker seg og hvorfor de ikke får det, og det fikk meg til å tenke på artikkelen om litteraturkritikk jeg akkurat leste i Vagant, og jeg tenkte på hva slags bokomtaler jeg har lyst til å skrive, men aldri helt greier å gjennomføre. Og alt dette flettet jeg så fint sammen i hodet mens jeg vandret opp bakken til jobben, og jeg kom fram dit, jeg jobbet i åtte timer, jeg reiste hjem, og da var blogginnlegget helt borte, og det eneste dere får se av det er disse rotete smulene, og om jeg orker det, i morgen kanskje et langt sitat fra Lessing selv, hun sier det så mye bedre enn jeg gjenforteller, og ved å sitere henne vil jeg gjøre eksakt det motsatte av det hun mener jeg som leser bør gjøre, det er ironisk og jeg ler av det.

*puste ut*