Om forrige bok kom til rett, tid, var fasiten det motsatte for denne. Rett etter The Golden Notebook, ble fallhøyden rett og slett altfor, altfor stor. Jeg tror nemlig godt jeg kunne kommet til å skrive en positiv omtale om mitt møte med boka hadde skjedd på et annet tidspunkt. Om det hadde vært sommer, om jeg satt ute på verandaen, om jeg var avslappet og mottakelig for stemninger. Da tror jeg omtalen hadde vært rosende, om enn kanskje noe likegyldig.
Akkurat nå bare kjeder den meg. Etter å ha lest en side, kjenner jeg hvordan tankene begynner å vandre bort fra teksten, og tre sider senere går det opp for meg at jeg ikke har noen aning om hva jeg egentlig har lest de siste minuttene. Det er et vakkert språk, fine stemninger, men ingen innhold, ingenting som engasjerer meg.
Da det gikk opp for meg at jeg satt og kastet stjålne blikk mot bokpakken som akkurat var kommet i posten, da det gikk opp for meg at jeg sukket over å måtte lese ferdig Stigninger og Fald før jeg kunne begynne, ble avgjørelsen tatt ganske raskt. Klougarts roman rykket tilbale i bokhylla etter 50 sider, og får stå der til en annen gang.
Så får det heller være at det ødelegger statistikken om å ha lest ut alle bøkene i Knirks samlesningsprosjekt. Tirsdag skal du forøvrig kunne finne linker til flere omtaler av romanen her. Forhåpentligvis har noen fått mer ut av den enn det jeg gjorde.
Pussig det der at den litterære formen er så avgjørende for opplevelsen av en bok. Situasjonen, hva annet du har lest den uka osv. Det er riktig å ikke bruke mye tid på bøker som ikke fenger, synes jeg.
SvarSlettSer ut som det er flere som har gitt opp denne, så du er ikke alene :)
SvarSlettJeg holdt ut, syntes den var vakker, men utrolig lite driv - og det var kanskje meningen...
Fin side!
SvarSlett(.. og er det ok at jeg legger igjen denne kommentaren.. oppfordre om å stemme fram diktet..):
http://wp.me/pYtns-xC