Carl Frode Tiller: Innsirkling og Innsirkling 2

Det ser kanskje ikke alltid sånn ut om du kommer på overraskelsesbesøk, men innerst inne er jeg et ordensmenneske. Så når Knirks samlesningsprosjekt har kommet til Innsirkling 2, greide jeg ikke begynne uten å ha lest Innsirkling først. Dermed blir dette en dobbeltanmeldelse.

Jeg føler jeg har lest så mye om disse bøkene allerede. Og omtalene jeg har lest, ser ut til å dele seg i to leire: En gjeng som vil lage en syvende side på terningen, en annen gjeng som ga opp "sutringen" før side femti.

Selv går jeg fast bestemt bort til gruppen med terningmakere, prikker en av dem på ryggen og ber om å få være med. Innsirkling 2 har nå overtatt rollen som min personlige favoritt av bøkene vi har lest sammen. Jeg liker ideen: David har fått hukommelsestap og satt inn en annonse i avisa der mennesker som kjenner ham blir bedt om å skrive brev og fortelle om deres forhold. I den første boka er det Jon, Arvid og Silje som forteller. Alle kjente David i slutten av tenårene. I den andre boka hører vi fra Ole, Tom Roger og Paula. De to første venner fra barndommen, Paula ei venninne av mora fra den samme tida.

Det er spennende å bli kjent med David på denne måten. Alle har ulike minner de deler, og noen ganger kan det være vanskelig å forstå hvordan det er det samme mennesket de skriver om. Det blir veldig tydelig hvordan David spiller forskjellige roller ettersom hvem han er sammen med. De ulike fortellerne dukker også i en viss grad opp i hverandres historier, og det er interessant å se hvordan de tolker de samme hendelsene på helt ulike måter.

Det som gjør boka for meg, er likevel ikke konseptet, det er menneskeskildringene. Tiller har en helt unik evne til skildre spenningen i møtet mellom mennesker. Jeg kjenner jeg blir helt tatt av stemningene. De ubehagelige stillhetene, de spente øyeblikkene, de pinlige situasjonene, jeg sitter ytterst på stolkanten og svetter med. For dette er ikke hyggelig. Menneskene vi møter har mye uoppklart med sine nærmeste, det er mye vondt som ligger og koker under tunge lokk. Jeg kan til en viss grad imøtegå dem som sier dette er sutring, for det er virkelig ikke mye positivt å spore, men jeg går ikke med på at det gjør boka dårlig.

Noen ganger irriterte jeg meg over i overkant mange gjentakelser, men det ødela på ingen måte helhetsinntrykket. Disse bøkene handler om menneskene som bor i dem, og de har i løpet av de siste ti dagene kommet så nær innpå meg at jeg tror jeg har kjent dem i årevis. Aller helst ville jeg hatt en Innsirkling 3 å gå løs på med det samme.

fra og med i morgen, kan du finne en oversikt over andre som har skrevet om Innsirkling 2 her.