Jeg leser siste Vagant, og tenker: Bloggen min holder ikke mål.
Ikke fordi jeg leser Bernhard Ellefsens innlegg, der han slik jeg ser det i en bisetning kritiserer bokmerker.org for ikke å være noe de heller aldri har påstått å være. (Les forøvrig Kristine Kleppos kommentar om dette her, og Jørn på aroundbooks sine innlegg her og her.)
Heller ikke fordi Ellefsen samtidig indirekte antyder at ingen norske bokblogger er verdt å lese, noe jeg selv er uenig i fordi jeg helt tydelig søker etter andre ting enn det han gjør i disse bloggene, og dermed finner det jeg leter etter der han ikke gjør det. Ellefsen etterlyser norske blogger som skriver god litteraturkritikk (han finner dem i utlandet knyttet til institusjoner med store ressurser som foreksempel New York Review of Books), og jeg tenker at det fine med bloggverdenen er at dersom du ikke finner det du leter etter, er det ingen som stopper deg fra å lage det selv. Ingen kan rettmessig stå på utsiden å kritisere andre for ikke å leve etter ens egen idé om hvordan, i dette tilfellet, en blogg bør skrives. Har man ideen, er man selv ansvarlig for å leve den ut eller å la være, og man bærer dermed like mye ansvar som alle andre for eventuelle mangler man måtte finne i mangfoldet.
Og det er her jeg kommer til konklusjonen om at min egen blogg ikke holder mål.
Ikke fordi jeg ikke skriver tekster som lever opp til Ellefsens akademiske ideal, den type tekster har jeg hverken lyst, kvalifikasjoner eller ambisjoner om å skrive. Nei, bloggen min holder ikke mål fordi jeg ikke lever opp til mitt eget ideal om hvordan jeg vil skrive, og dermed ikke er tro mot min egen idé, hvor vag den enn var da jeg begynte å blogge i juni 2009.
Jeg var inne på dette i fjor høst også, dog uten å ta konsekvensen av tankene jeg hadde da. Men akkurat nå føles det som jeg er kommet til et veiskille. Enten må jeg gjøre forandringer, eller så kan jeg like gjerne slutte å blogge. Den første forandringen er gjort i dag og er av det visuelle slaget. Forandringer i innholdet vil komme etterhvert, sannsynligvis gradvis. Først skal jeg gå en runde med meg selv og finne ut hva jeg egentlig ønsker å få ut av å blogge. Deretter kan jeg finne malen for hvordan jeg vil gjøre det.
Det var iallfall en fin start, dette nye utseendet, bokstavelig talt(!). Ikke vet jeg hvilke krav du hadde til deg selv mht bloggingen, men det aner meg at de var ganske store, jeg har nemlig stadig lest gode innlegg her og håper selvsagt at du fortsetter med å skrive slike. Det du skriver mht Ellefsens kritik er jeg ellers helt enig i.
SvarSlettTakk for det, synes ihvertfall selv det ble mye ryddigere her nå, og dermed også lettere å lese. Mer fokus på tekst, som tross alt er det denne bloggen handler om.
SvarSlettJoda, jeg har nok en tendens til å stille store krav til meg selv, ihvertfall når det gjelder tekst, og det må innrømmes at jeg sjelden lever opp til disse. Samtidig: Mye av det jeg har skrevet her, er jeg greit fornøyd med, og det er ikke store forandringer det er snakk om. Mest av alt handler det om å bli litt modigere og å ikke gjemme meg bak konvensjoner eller relative begreper. Og, tenker jeg nå, innimellom å skrive innlegg med spoileralert for de innvidde som har lest boka jeg skriver om.
Hei
SvarSlettFørst og fremst vil jeg si at dette er bra skrevet:)
Jeg er heller aldri helt fornøyd med hvordan min blogg er og jeg tenker alltid at den kan bli bedre. Eller annerledes....
Go for it:)
Ha en fin Lørdag
Jeg har ikke lest Vagant, men det forstår jeg nå at jeg må gjøre. Jeg syntes dette er ganske nedstemmende. Mange av bloggene er "lavterskel", de er ikke skrevet med tanke på et profesjonelt publikum, men for andre som er glad i bøker. Vi skriver ved siden av jobb, unger og andre daglige gjøremål. Selvsagt kan bloggene våre - jeg får snakke for meg selv - bli bedre. Men er dette et mål i seg selv? Jeg tror vi må ta en runde på hva vi ønsker med bloggene. Er det for å profilere oss selv og hvor gode vi er, eller er det fordi det er hyggelig å blogge og vi vet at det er noen der ute som syntes at det er bra nok?
SvarSlettFor meg blir det helt feil å ha et for sterkt fokus på at det jeg skriver skal være bra i forhold til et utvalg kriterier (som fremdeles ingen har sagt noe om - hva er kriteriene?).
Jeg jobber med tekst hver dag og syntes det er befriende å bare skrive på bloggen, uten tanke på at jeg skal gå gjennom vanlige publiseringskanaler med fagfellevurderinger og kritikk. Bloggen min er et fristed for meg der jeg deler med leserne. Den dagen jeg evt. vil ha en mer proff blogg må jeg ta helt andre grep, og med mindre det skjer noe radikalt er det langt frem til det punktet. Jeg liker godt bloggen din, syntes det er mange gode, gjennomtenkte innlegg som gir meg masse. Selvkritikk er bra, men det er synd hvis folk legger ned/slutter å blogge fordi de ikke når opp til internasjonale bloggere som har blogging som en del av jobben og tjener godt på det.
Ellefsens innlegg i Vagant blir nok litt skjevt fremstilt av oss bokbloggere som har omtalt det. Vi henger oss jo opp i det som står om oss (eller, det han sier om bokmerker.org), og ignorerer det hoveddelen av innlegget hans handler om, nemlig en blogg han liker. Så det er ikke nødvendigvis så nedstemmende som det kanskje virker ut fra hva vi har skrevet. Ellefsen har for øvrig selv skrevet noe om kriteriene han snakker om i kommentarfeltet her: http://kommafeil.blogspot.com/2011/12/vagant-debatten-gjr-litteraturbloggere.html
SvarSlettJeg synes den lave terskelen er noe av det som er fint med bloggverdenen, og synes ikke at det å profilere seg selv trenger å være et mål. Jeg føler det eksisterer et "vi" blant blokbloggere. Selv om vi egentlig ikke kjenner hverandre, er det en form for fellesskap og meningsutveksling som jeg synes jeg har hatt utbytte av disse årene jeg har vært både blogger og bloggleser.
For min egen del henger ønsket om å skrive bedre blogginnlegg sammen med ønsket om generelt å skrive bedre. Jeg begynte å blogge for å "tvinge" meg selv til å skrive jevnlig. Jeg jobber med helt andre ting enn litteratur og tekst til vanlig, og for meg er ikke bloggen så mye et fristed som et sted jeg ønsker å utfordre meg selv. Det er det en stund siden jeg synes jeg har gjort, og mistenker at det har vært en viktig årsak til at motivasjonen for å skrive blogginnlegg har vært dalende. Derfor fungerte innlegget i Vagant (men også noen av de andre tekstene i samme blad som jeg syntes var godt skrevet og inspirerende) som et spark bak for meg.
Og jeg opplever ikke det som negativt, snarere tvert i mot. Jeg har plutselig lyst til å skrive igjen, en følelse som har vært helt borte i noen måneder.
Jeg har også tenkt litt på at jeg ønsker å skrive bedre bokomtaler. Spesielt det med spoileralert for å gjøre innleggene mer interessante for de som har lest boken. Jeg savner nemlig av og til å kunne diskutere elementer i en bok man av en eller annen grunn har hengt seg opp i. Ellers ønsker jeg ikke å skrive mer akademisk og har heller ikke kompetanse til det som du også sier, men vil gjerne forbedre meg. Kanskje du har gitt meg et lite spark også ved å videreformidle dette:-)
SvarSlettDet er jo aldri dumt å bli inspirert, uansett hvor inspirasjonen kommer fra.
SvarSlettJeg tenker at innlegg med spoileradversel, som man må klikke seg inn på for å lese, kanskje kan lede til mer diskusjon enn det vi ser i dag. Det er vanskelig å si det man har lyst til om ei bok når man tripper rundt på utsiden og er redd for å røpe for mye.
Hei,
SvarSlettdiskusjonen fortsetter også på Kommafeil: http://kommafeil.blogspot.com/2011/11/en-kommentar-til-vagant-og-et-forsvar.html