Årets beste?

Det er 1,5 time igjen av 2011 og utenfor vinduet har rakettene smelt i flere timer allerede. Jeg sitter i sofakroken og prøver stresse ned etter det som har vært en hektisk romjulsuke på jobb, men det vil ikke helt slippe taket. Heldigvis er det én fridag igjen før jeg skal tilbake.

Jeg har allerede oppsummert leseåret 2011 i innlegget der jeg kommenterte nyttårsforsettene jeg hadde i fjor, men det var ikke helt nok kjenner jeg. Jeg ser av lista jeg har skrevet over leste bøker at jeg endte på 48 i året som har gått. Det er lite til meg å være, men siden 11 av dem har vært fantasybøker rundt 1000 sider, tror jeg sideantallet ikke er så forskjellig fra de siste årene likevel.

Året begynte med en del av bøkene i den nordiske samlesningen som Knirk arrangerte, der jeg ikke var spesielt begeistret for annet enn Carl Frode Tillers Innsirkling 2. (Jeg var også begeistret for Beate Grimsruds En dåre fri som også var en de av prosjektet, men den leste jeg i 2010.) Etter det har jeg imidlertid vært positiv til det meste jeg har lest i år. Det jeg ikke har likt, har jeg ikke fullført, og heller ikke skrevet om her.

Når jeg ser tilbake på året, er det likevel to bøker som skiller seg ut. Den første er Tirsdag, skrevet av Lene Andersen, men kreditert den fiktive forfatteren Jesper Knallhatt. Boka er den andre i et utrolig ambisiøst dansk prosjekt som går ut på å skape en helhetshistorie om hvordan verden henger sammen. Bøkene tar form av en samtale mellom to personer, og foregår over en uke - noe som forklarer navnet på bøkene. Jeg likte Mandag, men jeg elsket Tirsdag. Det var en bok jeg merket forandret måten jeg ser på verden på mens jeg leste, og det skjer ikke så ofte. I boka gir forfatteren oss et bilde av menneskets historie fra den aller spedeste begynnelse og fram til i dag, og den reisen trollbandt meg fullstendig. Jeg sier ikke at jeg leser alt som står der som historisk korrekt, det er for eksempel flust av spekulasjoner og antakelser om ting vi rett og slett ikke kan vite noe om, men alt henger så fint sammen og jeg er helt med på fortellingen i det hele. Jeg tenker at ja, sånn kunne det vært, sånn hadde det vært fint om det var, og den følelsen av sammenheng jeg satt med etter å ha lest boka, er ubetalelig. To ganger i år har jeg begynt på den neste boka i serien, Onsdag, men den fanger meg ikke på samme måten, og har havnet tilbake i hylla etter 150 sider begge gangene. Men Tirsdag, den boka er magisk i mine øyne.

Likevel. Skal jeg kåre årets leseropplevelse, tror jeg faktisk jeg ender opp med Doris Lessing og hennes The Golden Notebook. Jeg var overveldet da jeg leste den, og kan ikke si så mye mer enn det jeg gjorde da jeg skrev om den første gangen.

Jeg håper 2012 kan by på like gode leseopplevelser som disse to bøkene har gitt meg i 2011.

Godt nytt år alle, og takk for det gamle!