Lesespråk: Norsk
Lesesituasjon: Lest i fred og ro i løpet av to fridager
Hvordan kom boka til meg?
Ble kjøpt på mammutsalget
Hvorfor leste jeg den akkurat nå?
Jeg er alltid veldig motivert til å lese alt nytt som akkurat har kommet i hus. Hvorfor det ble denne over de andre mammutene, var nok mer tilfeldig. Et sted må man jo uansett begynne?
Jeg har alltid vært fascinert av historie, men det er først de siste årene jeg har lest noe særlig om antikken. Selvsagt har jeg hørt om Aleksander den store, men utover at han var makedoner og at han erobret perserriket, må jeg innrømme store hull i kunnskapen min om ham. Blant bunkene med mammutbøker på Tanum, plukket jeg opp denne og leste bakpå: "Historikeren Bengt Liljegren har analysert de antikke kildeskriftene, skåret bort legendene og mytene, og presenterer her den virkelige Aleksander 3. av Makedonia." Den setningen solgte boka til meg.
Men etter å ha lest boka, leser jeg også den setningen på en litt annen måte. For når du skreller vekk legendene og mytene, hva sitter du egentlig igjen med? Om denne boka er fasiten, er svaret en rimelig blodfattig oppsummering av navn og hendelser ramset opp kronologisk. Greit nok, jeg har fått et overblikk og vet mye mer enn da jeg begynte å lese, men jeg irriterer meg underveis over at jeg ikke synes boka er spesielt godt skrevet. Og den Aleksander jeg møter i teksten, er kun et navn fra historiebøkene, ikke et menneske.
Hva hadde jeg egentlig sett for meg? Generelt kan jeg si at de historiske bøkene jeg liker best, er de som greier sette ting i en sammenheng. Ofte vil det si å gå utover akkurat det som er emnet for boka for å tegne kulissene bedre og sette stemningen. Jeg liker å bli presentert for ulike teorier over hvordan hendelser kan tolkes, gjerne også dem som er mindre sannsynlige, fordi det sier noe om hvor lite vi egentlig kan vite sikkert. Jeg liker formidlere som kan fortelle med et lite snev av humor, som har øye for de kuriøse detaljene som setter farge og gjør personene det fortelles om til noe mer enn et navn på et papir. Ingenting av dette får jeg her, det er skrellet vekk sammen med mytene og legendene.
Lærdommen jeg tar med meg får bli som følger: Myter og legender kan jeg selv skrelle vekk underveis. Litt kjøtt på beinet gir langt bedre smak på suppa.
Det jeg har fanget opp litt hist og her, er at Aleksander var godt likt av sine egne; fotfolket og soldatene, at han var alkoholiker og manisk depressiv. Men om sannhetsgehalten i dette, vet jeg lite. Og det vet kanskje ikke du, heller? Selv etter å ha lest en biografi om mannen ?
SvarSlettAt alkoholkonsumet var stort, kom greit fram. Manisk depressiv fikk jeg ikke et hint om her, antageligvis fordi slike uttrykk ikke blir brukt i originalkildene og derfor heller ikke av Liljegren. Ellers vet jeg vel mest om hvor alle slagene stod etter å ha lest denne boka. Eller, jeg gjør jo ikke det heller for jeg har glemt det alt.
SvarSlettHei, jeg har nettopp laget min egen resurs side om kreativ skriving. Den heter www.kreativskriving.com . Hadde vært hyggelig om du kunne tatt en titt på den. Jeg er litt usikker på hva som bør være med på en slik nettside, skjønner du.
SvarSlett